Haruder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Adolf Noreens forklaring i sin helhet:

Haruder var en germansk folkegruppe, som blir nevnt for første gang i 58 f.kr. av Julius Cæsar, i hans verk Kommentarer til gallerkrigen.[1] De utgjorde da 24 000 av krigerne i allianse med Alamannerne, som krysset Rhinen - grensen mellom Romerriket og Germania - under ledelse av Ariovistus («Kongen av germanerne»). De tok del i en invasjon av Gallia, og Ariovistus gjorde krav på en tredjedel av Gallia (den beste delen) til sine allierte harudere. Cæsar sier selv at det ikke var germanerne ikke angrep, fordi kloke koner mente de burde vente til neste nymåne før de kunne gå i krig. Dette kan igjen tyde på at de er berslektet med kimbrere.[2] Alamannerne ble forøvrig slått og drevet på flukt. Noen ble værende i Belgia, noen i Niedersachsen, og andre dro tilbake til Jylland.

Harz i Vest-Tyskland var bebodd av harudere[3] og alle steder i Harz med etterstavelsen -leben ble grunnlagt av haruder.

I Geographia av Klaudios Ptolemaios' (Ca. år 90–168 e.kr.) nevnes haruderne (Gresk: Χαροῦδες) som en stamme bosatt på østsiden av det moderne Jylland i Danmark.[4]

Den kjente svenske filologen Adolf Noreen (1854-1925) mener derimot at Hardsyssel, den gamle betegnelsen for Vest-Jylland har sitt navn etter denne folkegruppen (noe som kan tyde på en forflytting fra øst til vest), og at de utvandret fra Jylland til Norge før år 500 e.kr. og bosatte seg i områdene rundt Hardanger og Bergen, i Hordaland kommune.

I Hordaland finner man også stedsnavn som Hordabø, Hordnes og Hordvik, som kan tyde på at haruderne også har vært bosatt nord for Bergenshalvøya.

Det er mye usikkerhet blant forskere når det gjelder haruderne. De kan ha forflyttet seg fra Danmark til Norge, men det er også mulig at de kan ha kommet fra Norge til Danmark. På den annen side kan det også være snakk om to forskjellige folkegrupper med lignende navn som har gitt opphav til lignende stedsnavn. Verket Germania av Cornelius Tacitus (98 e.kr.), som blir ansett for å være en svært viktig kilde til forståelse av de forskjellige germanske folkegruppene, nevner ikke haruderne i det hele tatt, selv om andre folkegrupper i Danmark, Sverige, de baltiske landene, og muligens samer er beskrevet. Det er bare genetisk vi kan det si med noenlunde sikkerhet at det har skjedd en befolknisngsvandring fra Tyskland til Norge, siden nordmenn har en større genetisk likhet med tyskere, enn det svensker og dansker har, [5] og også at det er snakk om en germansk emigrering.[6]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet «Hard», f.eks. i «Hardsyssel» eller «Hardanger», og også «Harz» og «Harth», kommer av «Harud» (Latinsk: Harudes) som betyr «skog» eller «skogdekket fjell». Haruderne i «Harz» bodde også angivelig i et skogdekket fjellområde. Så i alle tilfeller dreier det seg altså om et «skogfolk» eller «beboer av skogsområder».[7] Ordet «Hord» som i f.eks. «Hordaland» (Norrønt: Hǫrð eller Urgermansk: haruð) blir av Adolf Noreen gitt samme tolkning.

Referanser[rediger | rediger kilde]