Telavåg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tælavåg
Land Norge Norge
Fylke Hordaland
Kommune Sund
Areal 0.67 km²
Befolkning 551[a] (2013)
Bef.tetthet 822,4 innb./km²
Postnummer 5380 Tælavåg

Telavåg (også brukt Tælavåg) er et tettsted i Sund kommune i Hordaland. Tettstedet har 551 innbyggere per 1. januar 2013, og ligger på Sotra utenfor Bergen.

Tidlig historie[rediger | rediger kilde]

Utgravinger har sporet bosettinger på Telavåg tilbake til 500-tallet. Tradisjonelt tilhørte Telavåg Nonneseter kloster, men i 1528 overførte kong Frederik Telavåg til adelsmannen Vincens Lunge.

Stekholmen i Telavåg

Helt fra middelalderen drev man hvalfangst av vågehval i Telavåg. I inngangen til vågen ligger en holme - Stekholmen - som ble sperret ved å stikke pæler ned i sjøen på begge sider av holmen (derav holmens navn). Når hvalen var stengt inne begynte arbeidet med å utmatte og avlive den. Dette var en seig kamp og opplagt dyreplageri, og selv om sundsokningene hadde sin egne kreative metoder ved å smøre giftharpunene for å forkorte prosessen, kunne det fort ta et par døgn før hvalen var nedkjempet. En lang rekke gårder i kommunen hadde da rett på en andel av hvalkjøttet.

Det var ikke bare hval man fanget ved å sperre sundene ved Stekholmen, her trakk også store silde- og makrellstimer inn. Slik fangst ble også drevet ved Selstø lenger ute i fjorden, og man regner med at Selstøbuaene har vært i bruk siden 1600-tallet. Her bodde fiskerne i påvente av at fiskestimene skulle komme inn i viken, hvorpå de sperret den igjen med not. Selstøbuane er nylig restaurert.

Telavåg under andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Allerede ved krigsutbruddet 9. april ble bygden satt på kartet. Den britiske jageren HMS Gurkha ble på ettermiddagen bombet av et tysk jagerfly vest for Telavåg og sank senere på kvelden. Av mannskapet på 215 omkom 16 personer.

Tidlig ble det etablert illegal persontransport fra Telavåg til Storbritannia. Stedet lå helt sentralt til for Englandsfarten, og både Shetlandsgjengen og andre skøyter landsatte og hentet agenter i området. Nærmere 500 mennesker flyktet over Nordsjøen fra Telavåg, men mange av disse forliste på veien. Den største enkelttragedien inntraff i november 1941 da MK «Blia» gikk ned i et kraftig uvær, og alle de 43 om bord omkom. Lokalbefolkningen var dessuten ivrig med i motstandsarbeidet.

For okkupasjonsmakten hadde det høy prioritering å få stanset den illegale overfarten, og i september 1941 ble det offisielt innført dødsstraff for dem som ble tatt i å forsøke å forlate landet på denne måten. Ved hjelp av norske NS-folk klarte nazistene å spore opp den illegale virksomheten i Telavåg våren 1942.

Selstøbuaene var de eneste bygningene på Telavåg som sto igjen i 1942.

I konfrontasjonen med de lokale illegalistene oppstod det 26. april i huset til Laurits og Martha Telle en skuddveksling mellom norske kompani Linge-folk og Gestapo. De to Gestapo-offiserene Gerhard Berns og Henry Bertram, og en av de norske Linge-karene, Arne Medal Værum, døde.

Reichskommisar Josef Terboven kom personlig til Telavåg for å se til at bygden ble straffet. 30. april 1942 ble alle bygninger sprengt og brent, båtene senket og buskapen slaktet. Alle de 72 mennene mellom 16 og 60 i bygden ble sendt til Sachsenhausen konsentrasjonsleir, der 31 døde. Resten av folket fra Telavåg, kvinner og barn medregnet, ble internert på Framnes skule ved Norheimsund. Ved Trandumskogen ble 18 fanger som satt i arrest for andre forhold henrettet som «sonoffer» for de to Gestapo-offiserene. Den overlevende Linge-karen, Emil G. Hvaal, og sønnen i huset der skuddvekslingen fant sted, Lars Telle, ble henrettet noen måneder senere.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Sachsenhausen ble frigjort av polske og russiske styrker 22. april 1945, og de overlevende fangene fra Telavåg kom tilbake 28. mai.

Nazistenes håndtering av Telavåg-saken var ment å ha en avskrekkende virkning på nordmenn som organiserte illegal kommunikasjon med de allierte, og intensjonen var at bygden Telavåg skulle fjernes fra kartet og aldri gjenreises. Dette skapte en sterk symboleffekt i årene etter krigen der man var fast bestemt på å gjøre nazistenes spådom til skamme. Sentralt i gjenreisingsarbeidet stod ordfører Johannes Evensen Hummelsund, og både Kong Haakon og Kronprins Olav besøkte Telavåg for å besiktige arbeidet med å gjenreise bebyggelsen.[1] Dette arbeidet ble avsluttet i september 1949 og ble markert med en stor fest.

Nordsjøfartmuseet i Telavåg

Telavåg har fått en spesiell plass i norsk okkupasjonshistorie, og man finner ingen lignende hendelser i Norge. De nærmeste parallellene er i Lidice i Tsjekkia og Oradour-sur-Glane i Frankrike. Telavåg var sågar et av tiltalepunktene ved Nürnberg-domstolen som gjaldt norske forhold. Til minne om hendelsene på Telavåg under krigen og de uhyggelige opplevelsene som derav fulgte for bygdas innbyggere ble Nordsjøfartmuseet åpnet i 1998.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Telavåg Idrettslag ble stiftet i 1968. I nyere tid har fotball og volleyball vært i hovedfokus. Klubben disponerer en utendørs gressbane på Telavåg Stadion og har også aktiviteter i Bygdahallen. Spekkhoggercupen og Tellecupen blir arrangert på Telavåg Stadion.

Hver sommer arrangeres det utendørskonsert i Bekhilderen, en grotte vest for Selstø som bare er tilgjengelig ved fjære sjø.

Telavåg er det eneste stedet i Sør-Norge hvor det tilbys havørnsafari.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]