C.J. Hambro

Carl Joachim Hambro
Født		5. januar 1885 Bergen, Norge
Død		15. desember 1964 (79 år) Oslo, Norge
Yrke		Pressemann
Parti		Høyre
Høyres formann
1950–1954
Forgjenger		Arthur Nordlie
Etterfølger		Alv Kjøs
Stortingspresident
1935–1945
Forgjenger		Johan Nygaardsvold
Etterfølger		Fredrik Monsen
Høyres formann
1926–1934
Forgjenger		Ivar Lykke
Etterfølger		Johan H. Andresen
Stortingspresident
1926–1933
Forgjenger		Otto Bahr Halvorsen
Etterfølger		Johan Nygaardsvold
Stortingsrepresentant
1919–1957
Valgkrets		Oslo

Portrett av C.J. Hambro

Carl Joachim Hambro (født 5. januar 1885 i Bergen, død 15. desember 1964 i Oslo) var en norsk pressemann og politiker (H). Han virket hovedsakelig som journalist og redaktør i Morgenbladet gjennom sin yrkeskarrière. C.J. Hambro var kjent som en stor taler og retoriker og regnes som Norges fremste parlamentariker på 1900-tallet. Han var innvalgt på Stortinget 1919–1957, stortingspresident 1926–1933 og 1935–1945, parlamentarisk leder 1926–1958 samt partiformann 1926–1934 og 1950–1954. Hambro organiserte evakueringen av stortingsrepresentantene, regjeringen og kongefamilien ut av Oslo da Tyskland invaderte landet den 9. april 1940, og han var videre den som utformet Elverumsfullmakten. Han markerte seg som en kunnskapsrik politiker, men ytret også kontroversielle meninger, og hadde ikke vanskeligheter for å tale personer i og utenfor partiet midt imot. Han var hele livet en sterk motstander av ekstreme ideologier og deres anførere.

Tidlig liv

Familie

Slekten Hambro stammer fra Danmark, og har jødisk opprinnelse. Slekten konverterte til kristendom på begynnelsen av 1800-tallet. Carl Joachim Hambro d.e. ble født i Bergen i 1885, som sønn av skolebestyrer Edvard Isak Hambro (1847–1909) og Nicoline Christine Harbitz (1861–1926). C.J. Hambro var gift to ganger. Med sin første kone, Gudrun «Dudu» Grieg, fikk han fem barn: Edvard Hambro, Vilhelm Cato Hambro, Carl Joachim Hambro d.y., Johan Hambro og en datter. «Dudu» døde i USA i 1943, mens ekteparet var i eksil på grunn av den tyske okkupasjonen av Norge. I 1946 giftet han seg med teatersjef Gyda Christensen (1872–1964), som han i mange år hadde hatt et utenomekteskaplig forhold til. Dette var vel kjent i samtiden, men ble aldri gjenstand for noen offentlig omtale.

Studier og journalistikk

Hambro avla i 1902 studenteksamen ved Hambros skole i Bergen og begynte deretter universitetsstudier. Cand. mag. etter eksamen i 1907.

Allerede i studietiden ble Hambro journalist i Morgenbladet, der han virket fra 1903 til 1907. I 1907 ble han lærer ved Kristiania handelsgymnasium, året etter ved Vestheim skole der han ble til 1912. I 1913 ble han sjefredaktør i Morgenbladet og i 1921 redaktør av Ukens revy, et blad han redigerte til 1929. I hans senere liv bistod han Lars Roar Langslet i opprettelsen av Minervas Kvartalsskrift.

Politisk virke

C.J. Hambro hadde store evner som taler og er en av Norges fremste parlamentarikere i moderne tid.

Hambro var stortingsrepresentant fra 1919 til 1957 og stortingspresident 1926–1933 og 1935–1945, samt visepresident i 1934, president i Odelstinget 1945–1958. Han var Høyres parlamentariske leder 1926–1958. Hambro var også president i Folkeforbundets delegertforsamling i 1939 og 1946.

Hambro organiserte togtransport for stortingsrepresentantene, regjeringen og kongefamilien ut av Oslo da tyskerne invaderte den 9. april 1940. Hambro var videre den som utformet Elverumsfullmakten som gav regjeringen konstitusjonell dekning for å styre inntil stortinget igjen kunne samles. Under andre verdenskrig bodde Hambro i Amerikas forente stater og Storbritannia. I eksil i USA fikk han vite at Arthur Schjelderup var død i Norge, men tolket det som om dødsfallet gjaldt Ferdinand Schjelderup, som var sentral i motstandsarbeidet i Norge. I Nordmannsforbundets tidsskrift, første nummer i 1944, skrev Hambro en nekrolog over den høyst levende Ferdinand Schjelderup, og navngav ham som en av hjemmefrontens ledende menn. Tidsskriftet var tilgjengelig for tyske lesere, og Schjelderup hadde ikke annet valg enn å gå i dekning før han kunne rømme til Sverige. I april 1944 ble Hambro innkalt til et møte i London, der både statsminister Nygaardsvold og en representant for hjemmefronten skarpt kritiserte den betydelige risiko han helt unødvendig hadde utsatt Schjelderup for. Til gjengjeld skrev Hambro etter møtet et brev til Nygaardsvold, der han sa sin mening om det «overfall på sakesløs person» han mente seg utsatt for. I flere nordmenns påhør karakteriserte Winston Churchill overfor Anthony Eden Hambro som «definitely an enemy of Great Britain» («avgjort en fiende av Storbritannia»).

Hambro var medlem av Nobelkomiteen i perioden 1. januar 1940–31. desember 1963. Dets viseformann 1945–1948 og fungerende formann juni 1945–november 1945.

Hambro som litteraturkritiker

C. J. Hambro virket som litteraturkritiker gjennom en årrekke, og hadde gode forutsetninger for dette arbeidet på grunn av sine utstrakte kunnskaper om ny og eldre litteratur. På den annen side kunne anmeldelsene hans ofte preges av tidsnød, og han var ikke fri for å la politikken - eller personlige antipatier - komme i veien for en rettferdig anmeldelse. Philip Houm mener at han «gjerne slaktet verdifulle bøker, dersom idéen – «tendensen» – var ham usympatisk» Spesielt viste dette seg i 1930-årenes kulturkamp. Han skrev svært kritisk om bøker av Rolf Stenersen, Paul Gjesdahl, Sigurd Hoel og Aksel Sandemose. På grunn av tonen i anmeldelsen av Sandemoses Vi pynter oss med horn (1936) meldte Sandemose ham til politiet, men Hambro ble frifunnet. Samtidig var han alltid begeistret for den radikale dikteren Arnulf Øverland, på tross av hans kommunistiske overbevisninger. Han var også en flittig oversetter, selv om også i denne virksomheten kunne tidsnøden spille inn. Hans sønn forteller at når det kom en bok i huset som det hastet å få oversatt, ble boka delt opp i både tre og fire, og så vel kone som sønner ble satt til å oversette. Det ble også vitset i samtiden med at han satt på Stortingets presidentplass og oversatte kriminalromaner, samtidig som han ledet debatten.

Utmerkelser

Hambro mottok en rekke utmerkelser for sitt virke. Han ble i 1937 utnevnt til av storkors av St. Olavs Orden. I 1952 mottok han Borgerdådsmedaljen i gull. Han mottok også Haakon VIIs jubileumsmedalje og St. Olavsmedaljen. Hambro bar storkors av Finlands hvite roses orden.

Bibliografi

1912 – Kortfattet norsk litteraturhistorie 1913 – Sprogets aand og bokstavens tjenere 1920 – Irske streiftog og studier 1921 – Mænd og masker 1924 – Norske næringsinteresser paa Grønland : En oversigt 1925 – Glimt fra Amerika 1931 – Folkeforbundet og dets arbeide 1931 – Taler 1931 – Kristen fornyelse : Verdens frelse og Oxford-gruppen, oppr. innlegg i Morgenbladet 1934 – Frydenlunds bryggeri : Træk av en norsk bedrifts historie i 75 aar 1934 – Oslo Høire gjennem 50 år 1935 – Amerikaferd : Av emigrasjonens historie 1936 – Taler i tiden 1936 – Amerika på skilleveien 1937 – Moderne mentalitet 1937 – Portræter og profiler 1939 – For frihet og fred 1939 – Powerful America : Streiflys over de Forente stater idag

1940 – I Saw It Happen in Norway 1942 – How to win the peace 1945 – De første måneder 1945 – Taler i krig 1947 – Historisk supplement 1948 – Far og sønn : Barndomserindringer 1950 – De første studenterår : Ungdomserindringer 1954 – Drømmere og dådsmenn 1956 – Du herlige studentertid 1956 – 7. juni – 9. april – 7. juni : Historiske dokumenter 1957 – Statsmenn og statister 1958 – Under den første verdenskrig 1960 – Fra Elizabeth I til Winston Churchill : Studier i engelsk politikk 1963 – Ungdom 1964 – Dagboksblade og aktstykker til regjeringsdannelsen i 1945 1964 – Norsk og nordisk : Taler 1964 – Det Norske Storting gjennom 150 år, hovedredaktør, 4 bind

Oversettelser

• Syttenhundredeogtreognitti, oppr. Quatre-vingt-treize av Victor Hugo
• Kim, oppr. av Rudyard Kipling
• 1964 - Ordene, opp. Les Mots av Jean-Paul Sartre

Referanser

• Hambro, Johan (1984). CJ. Hambro: Liv og drøm. Aschehoug, Oslo. ISBN 82-03-11347-8.
• Houm, Philip (1980). Kritikere i en gullalder. Aschehoug, Oslo. ISBN 8203108571.
• Løvhaug, Johannes W. (2007). Politikk som idékamp. Pax Forlag, Oslo. ISBN 978-82-530-3046-3.
• Njølstad, Olav (2008). Jens Chr. Hauge. Aschehoug, Oslo. ISBN 978-82-03-22988-6.

Videre lesning

• Lie, Trygve: Leve eller dø : Norge i krig (1953)
• Lie, Trygve: Med England i ildlinjen 1940–42 (1956)
• Lie, Trygve: Hjemover (1958)
• Wyller, Thomas Chr.: Frigjøringspolitikk (1963)
• Gabrielsen, Trond: C. J. Hambro som jeg kjente ham (1967)
• Norland, Andreas: Hårde tider : Fedrelandslaget i norsk politikk (1973)
• Danielsen, Rolf: «Borgerlig oppdemmingspolitikk 1918–40», bd. II i Høyres historie (1984)
• Sejersted, Francis: «Opposisjon og posisjon 1945–81», bd. III i «Høyres historie» (1984)
• Gabrielsen, Trond: C. J. Hambro : Verdier og visjoner (1986)

Eksterne lenker

Commons: Kategori:Carl Joachim Hambro – bilder, video eller lyd

Wikiquote: Carl Joachim Hambro d.e. – sitater

• C.J. Hambro i Norsk biografisk leksikon
• C.J. Hambro hos Stortinget
• C.J. Hambro i Store Norske (NRK), sammendrag og innslag
• C.J. Hambro i Norsk Krigsleksikon