Carl Joachim Hambro d.e.

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Carl Joachim Hambro
Carl Joachim Hambro
Profil av Hambro
Født 5. januar 1885(1885-01-05)
Norge Bergen
Død 15. desember 1964 (79 år)
Yrke Politiker, forfatter, journalist, lærer
Parti Høyre
Høyres formann
Periode(r) 1950–1954
Forgjenger Arthur Nordlie
Etterfølger Alv Kjøs
Stortingspresident
Periode(r) 1935–1945
Forgjenger Johan Nygaardsvold
Etterfølger Fredrik Monsen
Høyres formann
Periode(r) 1926–1934
Forgjenger Ivar Lykke
Etterfølger Joh. H. Andresen
Stortingspresident
Periode(r) 1926–1933
Forgjenger Otto Bahr Halvorsen
Etterfølger Johan Nygaardsvold
Portrett av C.J. Hambro
Statue av C. J. Hambro ved Stortingsgaten i Oslo.

Carl Joachim Hambro (født 5. januar 1885 i Bergen, død 15. desember 1964), ofte bare C.J. Hambro, var en norsk politiker (H), forfatter, oversetter og journalist i Morgenbladet. Han var kjent som en stor taler og retoriker, og regnes som Norges fremste parlamentariker i det forrige århundre.[1] Han satt på Stortinget for Høyre fra 1919 til 1957, og var stortingspresident i 1926–1933 og 1935–1945 (visepresident i 1934). Høyres parlamentariske leder i 1926–1958, og partiformann i 1926–1934 og 1950–1954.[2] Hambro organiserte evakueringen av stortingsrepresentantene, regjeringen og kongefamilien ut av Oslo da Tyskland invaderte landet den 9. april 1940, og var videre den som utformet Elverumsfullmakten.[3] Han markerte seg som en kunnskapsrik politiker, men ytret også kontroversielle meninger, og hadde ikke vanskeligheter for å tale personer i og utenfor partiet midt imot. Han var hele tiden en sterk motstander av ekstremistiske ideologier og deres anførere.

Innhold

[rediger] Tidlig liv

[rediger] Familie

Slekten Hambro stammer fra Danmark, og har jødisk opprinnelse. Slekten konverterte til kristendom på begynnelsen av 1800-tallet. Carl Joachim Hambro d.e. ble født i Bergen i 1885, som sønn av skolebestyrer Edvard Isak Hambro (1847–1909) og Nicoline Christine Harbitz (1861–1926). C.J. Hambro var gift to ganger. Med sin første kone, Gudrun «Dudu» Grieg, fikk han fem barn. Hun døde i USA i 1943, mens ekteparet var i eksil på grunn av den tyske okkupasjonen av Norge. I 1946 giftet han seg med teatersjef Gyda Christensen (1872–1964), som han i mange år hadde hatt et utenomekteskaplig forhold til. Dette var vel kjent i samtiden, men ble aldri gjenstand for noen offentlig omtale. Med sin første kone hadde han fem barn: Edvard Hambro, Vilhelm Cato Hambro, Carl Joachim Hambro d.y., Johan Hambro og en datter.

[rediger] Studier og journalistikk

Hambro avla i 1902 studenteksamen ved Hambros skole i Bergen og begynte deretter universitetsstudier. Cand. mag. etter eksamen i 1907.

Allerede i studietiden ble Hambro journalist i Morgenbladet, der han virket fra 1903 til 1907. I 1907 ble han lærer ved Kristiania handelsgymnasium, året etter ved Vestheim skole der han ble til 1912. I 1913 ble han sjefredaktør i Morgenbladet og i 1921 redaktør av Ukens revy, et blad han redigerte til 1929.

[rediger] Politisk virke

C.J. Hambro hadde store evner som taler og er en av Norges fremste parlamentarikere i moderne tid.

Hambro var stortingsrepresentant fra 1919 til 1957 og stortingspresident 1926–33 og 1935–45, samt visepresident i 1934, president i Odelstinget 1945–1958. Han var Høyres parlamentariske leder 1926–1958. Hambro var også president i Folkeforbundets delegertforsamling i 1939 og 1946.

Hambro organiserte togtransport for stortingsrepresentantene, regjeringen og kongefamilien ut av Oslo da tyskerne invaderte den 9. april 1940. Hambro var videre den som utformet Elverumsfullmakten som gav regjeringen konstitusjonell dekning for å styre inntil stortinget igjen kunne samles. Under andre verdenskrig bodde Hambro i Amerikas forente stater og Storbritannia. I eksil i USA fikk han vite at Arthur Schjelderup var død i Norge, men tolket det som om dødsfallet gjaldt Ferdinand Schjelderup, som var sentral i motstandsarbeidet i Norge. I Nordmannsforbundets tidsskrift, første nummer i 1944, skrev Hambro en nekrolog over den høyst levende Ferdinand Schjelderup, og navngav ham som en av hjemmefrontens ledende menn. Tidsskriftet var tilgjengelig for tyske lesere, og Schjelderup hadde ikke annet valg enn å gå i dekning før han kunne rømme til Sverige. I april 1944 ble Hambro innkalt til et møte i London, der både statsminister Nygaardsvold og en representant for hjemmefronten skarpt kritiserte den betydelige risiko han helt unødvendig hadde utsatt Schjelderup for. Til gjengjeld skrev Hambro etter møtet et brev til Nygaardsvold, der han sa sin mening om det «overfall på sakesløs person» han mente seg utsatt for. I flere nordmenns påhør karakteriserte Winston Churchill overfor Anthony Eden Hambro som «definitely an enemy of Great Britain» («avgjort en fiende av Storbritannia»).[4]

Hambro var medlem av Nobelkomiteen i perioden 1. januar 1940–31. desember 1963. Dets viseformann 1945–1948 og fungerende formann juni 1945–november 1945.

[rediger] Utmerkelser

Hambro mottok en rekke utmerkelser for sitt virke. Han ble i 1937 utnevnt til av storkors av St. Olavs Orden. I 1952 mottok han Borgerdådsmedaljen i gull. Han mottok også Haakon VIIs jubileumsmedalje og St. Olavsmedaljen. Hambro bar storkors av Finlands hvite roses orden.

[rediger] Bibliografi

  • «Kortfattet norsk litteraturhistorie» (1912)
  • «Sprogets aand og bokstavens tjenere» (1913)
  • «Irske streiftog og studier» (1920)
  • «Mænd og masker» (1921)
  • «Norske næringsinteresser paa Grønland : En oversigt» (1924)
  • «Glimt fra Amerika» (1925)
  • «Folkeforbundet og dets arbeide» (1931)
  • «Taler» (1931)
  • «Kristen fornyelse : Verdens frelse og Oxford-gruppen» (1931), oppr. innlegg i Morgenbladet
  • «Frydenlunds bryggeri : Træk av en norsk bedrifts historie i 75 aar» (1934)
  • «Oslo Høire gjennem 50 år» (1934)
  • «Amerikaferd : Av emigrasjonens historie» (1935)
  • «Taler i tiden» (1936)
  • «Amerika på skilleveien» (1936)
  • «Moderne mentalitet» (1937)
  • «Portræter og profiler» (1937)
  • «For frihet og fred» (1939)
  • «Powerful America : Streiflys over de Forente stater idag» (1939)
  • «I Saw It Happen in Norway» (1940), omarbeidet norsk utg.: «De første måneder» (1945)
  • «How to win the peace» (1942)
  • «Taler i krig» (1945)
  • «Historisk supplement» (1947)
  • «Far og sønn : Barndomserindringer» (1948)
  • «De første studenterår : Ungdomserindringer» (1950)
  • «Drømmere og dådsmenn» (1954)
  • «Du herlige studentertid» (1956)
  • «7. juni – 9. april – 7. juni : Historiske dokumenter» (1956)
  • «Statsmenn og statister» (1957)
  • «Under den første verdenskrig» (1958)
  • «Fra Elizabeth I til Winston Churchill : Studier i engelsk politikk» (1960)
  • «Ungdom» (1963)
  • «Dagboksblade og aktstykker til regjeringsdannelsen i 1945» (1964)
  • «Norsk og nordisk : Taler» (1964)
  • «Det Norske Storting gjennom 150 år» (1964), hovedredaktør, 4 bd.
Oversettelser

[rediger] Referanser

  1. ^ «Carl Joachim Hambro» (NRK), 30. desember 2004
  2. ^ C.J. Hambro, utdrag fra «Høyres historie»
  3. ^ Radiosammendrag (NRK)
  4. ^ Olav Njølstad: «Jens Chr. Hauge», s. 187–188. Aschehoug, Oslo 2008. ISBN 978-82-03-22988-6.

[rediger] Litteratur

  • Trygve Lie: «Leve eller dø : Norge i krig» (1953)
  • Trygve Lie: «Med England i ildlinjen 1940–42» (1956)
  • Trygve Lie: «Hjemover» (1958)
  • Thomas Chr. Wyller: «Frigjøringspolitikk» (1963)
  • Trond Gabrielsen: «C. J. Hambro som jeg kjente ham» (1967)
  • Andreas Norland: «Hårde tider : Fedrelandslaget i norsk politikk» (1973)
  • Rolf Danielsen: Borgerlig oppdemmingspolitikk 1918–40, bd. II i «Høyres historie» (1984)
  • Johan Hambro: «C. J. Hambro : Liv og drøm» (1984)
  • Francis Sejersted: «Opposisjon og posisjon 1945–81», bd. III i «Høyres historie» (1984)
  • Trond Gabrielsen: «C. J. Hambro : Verdier og visjoner» (1986)

[rediger] Eksterne lenker

Stortingspresidenter etter 1945
Carl Joachim Hambro (–1945) | Fredrik Monsen (1945–49) | Gustav Natvig-Pedersen (1949–54) | Einar Gerhardsen (1954–55) | Oscar Torp (1955–58) | Nils Langhelle (1958–65) | Bernt Ingvaldsen (1965–72) | Leif Granli (1972–73) | Guttorm Hansen (1973–81) | Per Hysing-Dahl (1981–85) | Jo Benkow (1985–93) | Kirsti Kolle Grøndahl (1993–2001) | Jørgen Kosmo (2001–05) | Thorbjørn Jagland (2005–)
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Joachim_Hambro_d.e.»
Personlige verktøy
Opprett en bok