Fanahammeren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°57′14″N 5°58′45″Ø

Fanahammeren
Fanahammeren
Tettstedene på Bergenshalvøya
Land Norge Norge
Fylke Hordaland
Kommune Bergen
Areal 2.78 km²
Befolkning 3 690[a] (2012)
Bef.tetthet 1 327,3 innb./km²
Postnummer 5243 Fana

Fanahammeren er et tettsted i Fana bydel i Bergen. Stedet ligger innerst i Fanafjorden, i den sørvestlige delen av Bergenshalvøyen. Tettstedet hadde 3 690 innbyggere pr 1. januar 2012.

Fana kirke, en steinkirke fra 1153, og området rundt er valgt til Bergen kommunes Tusenårssted. I området ligger også Hordamuseet, Hordaland Teater, Stend hovedgård, Kirkevoll skole med ca. 600 elever fra første til tiende klasse, og Stend videregående skole for naturbruk og idrettsfag.

Historie[rediger | rediger kilde]

Navnet kommer fra områdets stedsnavn «Fane» som senere ble omskrevet til Fana. «Hammaren» har sin opprinnelse i to svært karakteristiske «hammare» eller 8-10 m høye nuter som steg nærmest loddrett opp fra sjøen. Fartøyer kunne legge seg helt inn til «hammarne». En av disse «hammarne» er fortsatt intakt og det er bygd et sjøhus/bolig kloss opp under hammaren. Den andre er delvis sprengt bort da stedet fikk «nyveien» i 1922 (årstall innhugd i rester av hammaren)

Fanahammaren var fra gammelt av Fanabygdens landingssted for transport sjøveis. Dette er i vår tid markert ved utallige dunger av ballaststein spesielt i sundet mellom Fanaholmen og hovedbygget med «kaien» som for 100 år siden ble det lokale kooperative foretak. Fana Sparebank (nå hovedsete Nesttun) ble startet på Fanahammaren.

Lensmannen bodde på «Lensmannshaugen» (en av Hammarne), på Hammarsæte hvor stedets gårdsbruk også lå. Stedet hadde kongelig skjenkebevilling fra 1500 tallet. Da industrialiseringen kom til stedet omkring 1850, var det på selve Fanahammaren etablert et klyngetun, mens tilflyttere bosatte seg på småjordene mot sør og mot nord. Det fantes også en liten kornmølle på «Hammaren», hvor det senere ble fiskematproduksjon.

Stend Mølle rett nord for «Hammaren» ble senere anlagt i elv fra Stendavatnet. Senere ble «Møllen» industrialisert til ulik fabrikkvirksomhet. Wollert Konow fikk anlagt kraftverk med vann fra det samme kraftkilde. Konow fikk også etablert Stend Jordbrukskole (steinstøtte av Konow i «Konow-skiftet»). Mot sør etablerte fam Rosendal spinneri og reperbane samt et mindre kraftverk ved Fanaelvens utløp fra Kalandsvassdraget gjennom Klokkarvannet Denne elven renner forbi Fana kirke med gamle veibuer av stein som er synlig også i dag.

Stend Mølle ble etterhvert en stor arbeidsplass: Omkring 1950-1960 arbeidet ca. 80 personer med hermetikk, syfabrikk, tareforedling, malingsprodukter, senere elektronisk industri. Rosendal Fabrikker hadde ansatt litt færre. For begge var det etablert egne arbeiderboliger, den største hos Rosendal eller i «Fossen» (Fanafossen).

Ansatte ved Stend Jordbruksskole dannet mer av det akademiske miljø på stedet, mens de fleste andre beboere var industriarbeider og småbrukere.

Fanahammeren (idag) er bebygd med et stort antall eneboliger anlagt på de tidligere småbrukerjordene.

Folketallet for selve Fanahammeren på strekningen mellom tidligere Stend Mølle og Rosendal Fabrikker er ca. 600 personer.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]