Vøringsfossen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vøringsfossen
Vøringsfossen
Beliggenhet Eidfjord kommune i Hordaland
Elv Bjoreio
Fossetype Stupfoss
Fallhøyder:
 – Totalt fall:
 – Høyeste loddrette fall:
 – Antall fall:

182 m
145 m
2
Tekniske inngrep Utbygget i Sima kraftverk, med økt vannføring om sommeren

Vøringsfossen er del av elven Bjoreio i Eidfjord kommune i Hordaland fylke. Den har et loddrett fall på 145 meter og et totalt fall på 182 meter. Vannmengen i elven er regulert i forbindelse med kraftutbygging, men det er krav til minstevannføring på 12 m³ vann i sekundet i sommersesongen. Fossen ligger tett ved riksvei 7 lengst inne i Måbødalen i Hardanger og var Norges mest besøkte naturattraksjon i 2006.

Historie[rediger | rediger kilde]

Vøringsfoss i Hardanger i «Norge fremstillet i billeder» 1848 av Chr. Tønsberg.

Frem til 1821 var Vøringfossen knapt kjent av andre enn lokalbefolkningen. Da dro professor Christopher Hansteen over Hardangervidda for å foreta noen astronomiske observasjoner. På vei ned mot Eidfjord stoppet han flere ganger for å beundre fossene, og de to fjellkarene som bar utstyret hans, sa: «Det der er da ingenting. Vi kan vise deg en foss som er minst en halv fjerding (1 400 meter) høy.» Det trodde ikke Hansteen på, men ble likevel «gjennomrystet» ved synet av Vøringfossen, selv om han bedømte fallhøyden til «bare» 280 meter, ved å kaste stein ned fra kanten og måle tiden med lommeuret sitt.

Hansteens besøk ble Vøringfossens gjennombrudd som nasjonalt symbol og naturattraksjon. Fra 1861 ble Hardangerfjorden trafikkert av flere skip ved navn «Vøringen». Ola Garen besluttet i 1880-årene å bygge et hotell ved toppen av fossen. Den eneste veien dit var en sti med 1 500 trappetrinn opp Måbøfjellet, samt en ridesti fra 1872, bygd for å frakte engelske turister inn til fossen. I 1891 ble en ny vei med tunneler bygd langs vannet mellom Eidfjord og Øvre Eidfjord, og samme år stod Fossli hotell ferdig, tegnet i jugendstil, trolig av den lokale byggmesteren Fiksen, som hadde satt opp Vøringsfoss hotell året før. Frederik Konow Lund var arkitekt da hotellet mange år senere ble utvidet og ombygd.

I 1893 ble Vøringfossens høyde målt opp med snor: 163 meter. Omkring 1900 begynte de store cruiseskipene å gå inn til Eidfjord, og derfra ble passasjerene fraktet med hest og kjerre opp gjennom dalen. I 1915 snirklet den første bilen, en Opel, seg opp til Fossli bro. Først seks år senere fikk man kjørevei helt frem til hotellet. Gamle riksvei 7 regnes som et mesterstykke av ingeniørkunst, men dannet etterhvert en flaskehals i trafikken. I 1986 åpnet den nye riksvei 7 med fire tunneler.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kjersti Mjør/Helge Skodvin: 52 opplevingar i Hordaland, forlaget Skald, 2010, ISBN 978-82-7959-144-3

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]