Rød Ungdom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rød Ungdom
Rodungdom.png
Moderparti Rødt
Erklært ideologi Revolusjonær sosialisme, marxisme og feminisme
Grunnlagt 29. september 1963
Leder Linn-Elise Øhn Mehlen (2014 -)
Hovedkontor Dronningens gate 22, Oslo
Nettsted Nettsted
Medlemstall 751 (2011)[1][a]

aAlle partipolitiske ungdomsorganisasjoner i Norge har opplevd en betydelig medlemsvekst etter terrorangrepene i Norge 2011, som først vil bli tallfestet når årsberetningene for 2011 gis ut.

Rød Ungdom (RU) er ungdomsorganisasjonen til partiet Rødt.

Organisasjonen har tidligere gått under navnene Sosialistisk Ungdomsforbund og Sosialistisk Ungdomsforbund (marxist-leninistene), men fikk sitt nåværende navn da Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) ble dannet i 1973.

Rød Ungdom hadde inntil 2007 to moderpartier: Rød Valgallianse og Arbeidernes kommunistparti. Partiene opprettet sammen med Rød Ungdom og andre partiløse mennesker på venstresiden det nye partiet Rødt den 11. mars 2007.[2] Rød Ungdom er nå ungdomspartiet til Rødt,[2] og holder til i samme bygg.

Ideologisk plattform[rediger | rediger kilde]

Rød Ungdom definerer seg som en radikal, revolusjonær og feministisk organisasjon som organiserer ungdom til kamp for et sosialistisk folkestyre der arbeiderklassen styrer samfunnet. For å unngå at sosialismen utvikler seg til et diktatur mener Rød Ungdom at samfunnet konstant må utvikles i retning av et klasseløst samfunn, kommunisme.[3]

Økonomisk sett favoriserer Rød Ungdom planøkonomi, som ifølge dem selv vil innebære at økonomien blir underlagt demokratiet.

Kapitalisme[rediger | rediger kilde]

Rød Ungdom mener at kapitalismen er hovedansvarlig for undertrykking, klasseskiller og sult. Ifølge RU fører markedsøkonomi til at et mindretall får retten til å eie samfunnets viktigste ressurser, noe som resulterer i at privat profitt settes framfor menneskelige behov.

Det at økonomien er unntatt demokratisk styring mener de gjør at viktige avgjørelser i økonomisk politikk blir overlatt til markedet, og ikke til de folkevalgte. Rød Ungdom mener at et kapitalistisk samfunn fører til at stemmeseddelen må bøye seg for pengeseddelen og folkestyret vike for pengestyret.

Kommunisme[rediger | rediger kilde]

For Rød ungdom er kommunisme en samfunnsform med mål om å avskaffe både stat og privateiendom til fordel for fellesskapet. Organisasjonen ser på kommunisme som et samfunn der klasser og sosiale kjønn er unødvendige. Deres visjon er at samfunnet organiseres som et fellesskap av frie interesser, som sammen avgjør hvordan menneskehetens skaperkraft kan brukes på best mulig måte.

Som uttrykket i prinsipprogrammet deres mener de at et slikt samfunn ikke vil være uten motsetninger og problemer. De mener at kommunisme ikke nødvendigvis vil bety at kvinneundertrykking, rasisme og sløsing av naturressurser forsvinner, men at forutsetningene for de strukturene som undertrykker folk i dag vil forsvinne. Rød Ungdom tror ikke at et kommunistisk samfunn vil være slutten på menneskehetens utvikling, men slutten på undertrykking basert på sosial rang og økonomisk ståsted.

Historie[rediger | rediger kilde]

SUF og SUF(m-l)[rediger | rediger kilde]

Rød Ungdoms forløper SUF ble stiftet 27. september 1963[4] av ungdomsgrupper som var knyttet til Sosialistisk Folkeparti under navnet Sosialistisk Ungdomsforbund (SUF). Til å begynne med lå SUFs synspunkter nær SFs, og SUF fungerte som dette partiets ungdomsorganisasjon.

Fra 1966 oppsto en opposisjon påvirket av krigen i Vietnam og ikke minst utviklingen i Kina under Mao Zedong. Medlemmene satte i gang solidaritetsarbeid for Vietnam og støttekomiteer for palestinerne. Samtidig avviste de Sovjetunionen som modell for sosialismen, og rettet fokuset mot Folkerepublikken Kina. De mente at Maos kulturrevolusjon var et håndfast bevis på at sosialismen ikke nødvendigvis måtte drukne i byråkrati og sentralisme.

På SUFs første sommerleir i 1967 stod spørsmålet om «reform eller revolusjon» i høysetet. Samme år fikk den revolusjonære delen av SUF flertall. Organisasjonen begynte å studere Marx, Engels, Lenin, Stalin og Mao.

Bruddet mellom SF og SUF kom på landsmøtet til SF i februar 1969 da forslaget om konkurrerende ungdomsgrupper ble lagt frem. Dette medførte at store deler av landsmøtet forflyttet seg til et annet lokale og satte seg som mål å bygge et nytt kommunistisk parti. På sommerleiren samme år fortsatte diskusjonene under parola «Sett Mao Tsetungs tenking i leiinga på alle område». På landsmøtet samme høst skiftet organisasjonen navn, og het fra 28. september 1969 SUF(m-l).[5][6][7]

Navnskifte og fremvekst[rediger | rediger kilde]

Marxist-leninistiske
partier i Norden
Red star.svg

Danmark: DKP/ML
Danmark: KAP
Finland: MLG
Færøyene: OF(ml)
Island: EIK(m-l)
Norge: AKP(m-l)
Sverige: KFML

Da Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) ble dannet i 1973 skiftet SUF(m-l) navn til Rød Ungdom.

Rød Ungdom var i denne perioden ment å være en kommunistisk masseorganisasjon for ungdom og en rekrutteringsstasjon for moderpartiet. Iløpet av tiåret organiserte RU elevstreiker, husokkupasjoner og studiesirkler. RU var også med på å bygge opp Klassekampen, forlag og plateselskap. Medlemmene var også med å organisere ulovlige streiker, kasta stein på den amerikanske ambassaden og mobiliserte til 1. maitog «på klassekampens grunn».

Disiplin og hemmelighold[rediger | rediger kilde]

Gjennom 70-tallet ble imidlertid disiplinen og hemmeligholdet sterkere, til tider sterkere enn i moderpartiet.[8]

«Selvproletarisering» ble fremholdt som et sentralt ideal både av AKP(m-l) og SUF(m-l)/Rød Ungdom: Det å gjøre seg til proletar ved å forlate et ofte akademisk, borgerlig miljø eller akademisk løpebane og gå ut i arbeidslivet i fabrikker, skipsverft og andre av arbeiderklassens klassiske arbeidsplasser: Et sentralt mål var å «bevisstgjøre» arbeiderklassen og lede sine arbeidskamerater som deres tillitsvalgte, blant annet med å lede streiker mot kapitalkreftene.

Rød Ungdom ble i enda større grad enn AKP rammet av nedgangen i den norske ml-bevegelsen, og var gjennom hele 1980-tallet preget av interne kamper. I 1991 meldte lederen ( ? ), flertallet av sentralstyret og svært mange medlemmer seg ut i protest.[9] Utover midten av nittitallet gjorde Rød Ungdom seg igjen viktig som politisk aktør gjennom blant annet «sjøltillitskurs» for jenter (bøllekurs) og deltakelse i antirasistisk kamp. Rød Ungdom reviderte utover 90-tallet sin forståelse av sosialisme, på samme måte som AKP og RV gjorde det ti år tidligere.[10]

Etablering av Rødt[rediger | rediger kilde]

Rødt sin logo.

Til organisasjonens landsmøte våren 2006 var det stilt flere forslag som enten direkte eller indirekte ville være et brudd med AKP. Et forslag om å bryte med AKP fra 1. januar 2007 manglet én stemme for å få det nødvendige 2/3-flertall. Derimot vedtok landsmøtet i stedet at AKP ikke har noe levedyktig partiprosjekt, og distanserte seg dermed i praksis fra partiet. I etterkant av landsmøtet tok flere ledende personligheter i RU til orde for å jobbe aktivt som en fraksjon i RV, for å påvirke sammenslåingen av RV og AKP.

Sammenslåingen av RV og AKP ble et faktum i april 2007, etter at AKPs ekstraordinære landsmøte vedtok å legge ned partiet. Partiet Rødt ble kort tid etter stiftet. Rød Ungdoms medlemmer hadde delegatstatus på lik linje med medlemmer fra RV og AKP. Stiftelsen av Rødt ble vedtatt mot en avholdende stemme; det var rundt 200 personer med delegatstatus på møtet. I september 2007 sluttet også Internasjonale Sosialister seg til partiprosjektet.

Ekskludering av Tjen Folket[rediger | rediger kilde]

Våren 2008 ble tolv medlemmer ekskludert fra Rød Ungdom. Disse ble ekskludert på grunn av det Rød Ungdoms ledelse mente var tilknytning til organisasjonen Tjen folket, noe de så på som deltakelse i konkurrerende partipolitisk virksomhet. I realiteten har dette berørt flere enn de tolv ekskluderte medlemmene, da flere protestutmeldinger fulgte. Dette førte til en fullstendig utradering av organisasjonen noen steder, mens den ble kraftig svekket på steder som Trondheim og Bergen.

Etter eksklusjonene startet mange av de ekskluderte, sammen med enkelte andre ungdommer, organisasjonen Revolusjonær Kommunistisk Ungdom (RKU). De erklærte seg fra starten av som Tjen Folkets ungdomsorganisasjon. Hele Rød Ungdoms lokallag i Eiker og Drammen vedtok da en uttalelse hvor de meldte overgang til RKU.[11] Her stod det blant annet følgende: "Når ledelsen i Rød Ungdom snur ryggen til arbeiderklassens og de undertrykte folkenes viktige og dyrekjøpte erfaringer så ønker vi ikke å være med videre på denne rutsjebanen ned i den sosialdemokratiske myra. Det er nok sosialdemokratiske organisasjoner i Norge, og det trengs ingen flere". Senere gikk samme lokallaget ut på bloggen sin og forklarte at overgangen var sterkt overdrevet. På bloggen skrev de blant annet at det ikke var stort annet enn et "vellykket mediestunt fremstilt av et fåtall medlemmer i EDRU som så sin sjanse til å skape storm i et vannglass når laget ble redusert".[12]

Nyere tid[rediger | rediger kilde]

RU demonstrerer for likelønn 1. mai 2010 i Oslo

Siden milleniumsskiftet har Rød Ungdom frontet en rekke saker, blant annet som motstandere av all oljeboring i Barentshavet, nei til norsk militært engasjement i Afghanistan, støtte til motstandskampen mot de amerikanske styrkene og de nye myndighetene i Irak, nei til bygging av gasskraftverk i Norge, vern om folketrygden, for skattefinansiert kollektivtrafikk, støtte til boikottaksjonene mot nasjonale skoleprøver, for bedre fritidstilbud for ungdom, og med støtte til feministiske, antirasistiske og pro-palestinske anliggender.[13][14][15]

I forbindelse med tariffoppgjøret i 2008 dannet ledende personer i Rød Ungdom frontorganisasjonen Ungdom for Avtalefestet Pensjon, som var aktive i å kritisere LO-ledelsen for å ha solgt ut arbeidstagernes pensjonsrettigheter.

I 2010 lanserte Rød Ungdom en kampanje der de hadde som mål å samle inn 100 000 kroner til Siv Jensen, i bytte mot at hun forlot landet. Denne kampanjen var en respons til FrPs forslag om å gi innvandrere samme sum for å returnere til sitt eget hjemland.[16]

Internasjonalt[rediger | rediger kilde]

Palestina[rediger | rediger kilde]

I 2009 gikk Rød Ungdom offentlig ut med at de på årets sommerleir hadde samlet inn penger til den palestinske marxistiske organisasjonen People's Front for the Liberation of Palestine (PFLP), som står på både EUs og USAs liste over terrororganisasjoner, men som ikke er definert som terrorister av norske myndigheter. På hjemmesiden sin skrev Rød Ungdom at de innsamlede pengene gikk til helsearbeid blant den utarmede palestinske befolkninga.[17][18] Rød Ungdom donerte også penger til samme organisasjon under deres sommersamling 2011.

Sverige[rediger | rediger kilde]

Rød Ungdom har også et samarbeid med den svenske ungdomsorganisasjonen Revolutionär Kommunistisk Ungdom, men dette er ikke på lang sikt like tett knyttet som det med danske SUF. Organisasjonene har blant annet sendt delegater til hverandres landsmøter og sommerleirer. [19] [20] I 2009 sendte de begge en felles brigade til Nepal for å besøke Nepals kommunistiske parti (maoistisk) [21]

Skole[rediger | rediger kilde]

Gratis skolebøker[rediger | rediger kilde]

Slutten av nittitallet og begynnelsen av 2000-tallet ble preget av Rød Ungdoms kampanje for gratis skolebøker. Høsten 2001 la Rød Ungdom ut 14 skolebøker på internett til fri nedlasting. RU mente at undervisningsminister Kristin Clemet brøt loven ved ikke å sørge for gratis skolebøker, fordi det i Opplæringsloven het at «Opplæringa i offentleg vidaregåande skole eller i lærebedrift er gratis.»[22] Undervisningsdepartementet hevdet at Rød Ungdom ikke tok hensyn til at det i samme avsnitt i loven sto at elevene kunne bli pålagt å holde skolemateriell selv, og at fylkeskommunen kunne kreve betaling for skolemateriell.

Saken ble anmeldt av Den norske Forleggerforening for brudd på åndsverkloven og gikk til domstolene. I 2003 ble RU dømt til å betale erstatning, og kjennelsen ble opprettholdt av etter anke til Høyesterett i 2004.[23] Selv om Rød Ungdom ble idømt bot, betalte de aldri.[24] Rød Ungdom aksjonerte rundt om kring i landet, hvor de ba om å bli arrestert for å slippe å betale bot. Også daværende leder i Rød Ungdom, Marijke Berdahl, ba om å bli satt i fengsel.[25][26]

Leksefri skole[rediger | rediger kilde]

I september 2009 erklærte Rød Ungdom sin støtte til en nasjonal leksestreik satt i gang av to vgs-elever fra Oslo. Leksestreiken ble arrangert via et Facebook-arrangement med navnet ”Leksestreik over hele landet”, hvor over 12 000 personer sto som deltakende. Rød Ungdom håpte på at leksestreiken ville få støtte fra Elevorganisasjonen, og at det ville sette i gang en større bevegelse rundt kravet om å fjerne leksene.[27]((Fil:https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/1/1f/Leksefri_skole.png | thumb | Et RU-klistremerke som promoterer leksefri skole.

I 2011 fikk Rød Ungdom stor mediaoppmerksomhet da de erklærte at de skulle arrangere en nasjonal leksestreik 26. til 30. september. Organisasjonen oppfordret elever til å boikotte leksene sine, arrangere demonstrasjoner og konserter for å støtte oppom saken.

På Facebook-arrangementet for streiken oppførte over 48 000 personer seg som deltagende.[28] Tre dager før leksestreik startet, hadde elever fra nesten 700 skoler registrert at de ville arrangere leksestreik på sin skole.[29]

Også i 2012 planlegger Rød Ungdom å arrangerer en nasjonal leksestreik. Ifølge den offisielle nettsiden for leksestreiken arrangerer de 17. oktober demonstrasjoner i de største byene. Samtidig ønsker de at elever som er enig med skal lage demonstrasjoner på deres skoler også.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Helt fra starten av har Rød Ungdom stått for en rekke publikasjoner.

Klassekampen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Klassekampen

I forbindelse med SUFs løsrivelse fra SF ble det første nummeret av Klassekampen lansert. Sentrale personer bak initiativet var Tron Øgrim og Pål Steigan. Siden den gang har avisen blitt en riksdekkende dagsavis, der Rødt eier 20%.

Rebell[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Rebell (magasin)

Rebell er Rød Ungdoms eksterne magasin. Bladet ble utgitt i 1963 under navnet Ungsosialisten, og var da tidsskriftet til SUF.[30]

I 1970 byttet bladet navnet til Røde Garde. Midt på 1970-tallet lå opplaget nær 10 000. I denne perioden ble bladet utgitt 8 – 10 ganger årlig.

Bladet fikk fra nr. 2 1980 det nye navnet Rute 80, og ble utgitt 4 – 6 utgaver i året.

Rebell gikk midlertidig inn i 2004, da det ble lagt ned av landsstyret, men startet opp igjen med et prøvenummer i august 2009 i anledning stortingsvalget. Redaktør for dette nummeret var Karna Buggeland Sælebakke. I dag er Ole Mjelstad redaktør.

Andre utgivelser[rediger | rediger kilde]

Tidlig på 1970-tallet utga organisasjonen bladet Til kamp, en liten A5-trykksak utgitt som «SUF(m-l)s skoleavis». På slutten av dette tiåret utga Rød Ungdom bladet Uredd, også dette rettet mot ungdomsskoleelever.

Internbladet til Rød Ungdom het Komintern, men ble lagt ned etter landsmøtevedtak i 2010. Fra organisasjonen hadde navnet SUF(m-l) og helt fram til 2004 het internbladet Bolsjevik.

Skolevalgresultater[rediger | rediger kilde]

Artikkel 2013 2011 2009 2007 2005 2003 2001 1999 1997
Akershus 1.6% 3.2% 3.9% 7.0% 4.7% * 4.5% 4.3% 5.5%
Aust-Agder 3.7% 1.2% 1.9% 8.9% 4.4% 7.1% 5.3% 6.8% 3.9%
Buskerud 2.7% 2.6% 3.7% 3.2% 5.9% 5.3% 3.3% 7.6% 5.4%
Finnmark 7.4% 2.2% 4.5% * 7.4% 9.1% 1.7% * 3.0%
Hedmark 2.1% 2.1% 5.2% 7.9% 2.1% 4.0% 5.3% 3.6% 3.9%
Hordaland 2.8% 3.5% 3.8% 5.5% 3.5% 6.2% 6.7% 7.3% 7.6%
Møre og Romsdal 3.8% 2.5% 5.0% 6.3% 2.6% 5.8% 5.4% 4.8% 2.9%
Nord-Trøndelag 2.5% 3.4% 3.9% * 2.3% 4.9% 3.2% 3.0% 6.3%
Nordland 3.6% 5.1% 7.8% 10.2% 4.5% 4.1% 3.0% 9.3% 9.3%
Oppland 9.7% 4.9% 3.4% 7.4% 2.5% 3.2% 5.1% 5.9% 4.9%
Oslo 5.9% 4.7% 7.7% 9.8% 9.2% 6.9% 8.9% 5.8% 9.2%
Rogaland 3.0% 2.8% 2.9% 5.3% 3.8% 5.7% 5.5% 9.3% 3.9%
Sogn og Fjordane 3.5% 4.2% 12.1% 6.6%
Sør-Trøndelag 4.5% 4.5% 4.6% 7.8%
Telemark 3.7% 3.9% 8.0% 4.0%
Troms 8.0% 7.2% 5.2% 8.2%
Vest-Agder 2.4% 3.4% 2.3% 6.1%
Vestfold 3.6% 3.4% 4.7% 8.6%
Østfold 2.1% 2.9% 4.2% 5.0%
Totalt 3.7% 3.6% 4.8% 6.7%

I felt merket med * ble det ikke stilt. Rød Ungdom representerte Rød Valgallianse i skolevalgene til og med 2007. Etter 2009 representerer Rød Ungdom Rødt. [31] [32] [33] [34]

Ledere i Rød Ungdom, SUF og SUF(m-l)[rediger | rediger kilde]

Listen er ufullstendig

Periode Navn
19631965 Ole Kopreitan
19651966 Theo Koritzinsky
19661967 Peder Martin Lysestøl
19671968 Sigurd Allern
19681969 Sigmund Grønmo
19691971 Pål Steigan
19711973 Sverre Knutsen
19731976 Helge Øgrim
19761979 Grethe Knudsen / Erling Maartmann-Moe – offisielle talspersoner
19791983 Bjørgulv Braanen
19831985 Per Overrein
19851987 Ann Helen Skaug
19871989 Anne Kathrine Fuglem
19891990 Claus Jervell
19901991 Karoline Stensdal
19911994 Jo Ryste
19941996 Jorunn Folkvord
19961998 Marte Michelet
19981999 Wenche With
19992000 Espen Løkeland-Stai
20002002 Eivind Volder Rutle
20022004 Marijke Berdahl
20042006 Bjørnar Moxnes
20062008 Mimir Kristjansson
20082010 Mari Eifring
20102012 Iver Aastebøl
20122014 Seher Aydar
2014 Linn-Elise Øhn Mehlen

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Feil ved kall til Mal:Kilde www: Parametrene url og tittel må spesifiseresKjetil Kjær Andersland (5. september 2011). . NRK Hordaland. Besøkt 19. november 2011.
  2. ^ a b Rødt er stiftet | Raudt
  3. ^ Rød Ungdoms vedtekter>
  4. ^ Side 16, Viktige datoer og årstall, stensilert utgivelse, Forlaget Oktober, januar 1978
  5. ^ Side 17, Viktige datoer og årstall, stensilert utgivelse, Forlaget Oktober, januar 1978
  6. ^ 40 år siden SUF(m-l) ble stiftet - Startsiden - NyttiUka
  7. ^ RUs historie - Rød Ungdom - Ymse
  8. ^ RUs historie | Rød Ungdom
  9. ^ Skyggene etter AKP : Ny Tid
  10. ^ Maoister kastet ut – bt.no
  11. ^ Uttalelsen fra Eiker og Drammen Rød Ungdom – RKU sentralt – Revolusjonær kommunistisk ungdom (RKU). Kommunistisk ungdom i Norge
  12. ^ Uttalelsen fra Eiker og Drammen Rød Ungdom
  13. ^ Et nei til oljeboring i Barentshavet er et ja til internasjonal solidaritet! | Rød Ungdom
  14. ^ Hent de norske soldatene hjem fra Afghanistan! - Politikk - Dagbladet.no
  15. ^ http://www.helgeland-arbeiderblad.no/riksnyheter/article1763548.ece -[død lenke]
  16. ^ Lilleås, Heidi Schei. «- Vi gir 100.000 kroner til Siv om hun forlater landet», Nettavisen (på Norwegian), 15 October 2010. Besøkt 16 October 2010
  17. ^ Samler inn penger til PFLP
  18. ^ Rød Ungdom gir penger til terrorlistet organisasjon – Nyheter – NRK Nyheter
  19. ^ RKU besökte Rød Ungdoms sommarläger, august 2010
  20. ^ Entusiastisk RKU-kongress, juni 2011
  21. ^ Ett besök i revolutionens Nepal, juni 2009
  22. ^ Rød Ungdom trosser namsretten - legger lærebøker på nett - VG Nett om SV
  23. ^ Rød ungdom anker dommen - Litteratur - Dagbladet.no
  24. ^ Ba om å bli fengsla - Hedmark og Oppland - NRK Nyheter
  25. ^ Pressemelding: - Jeg går i fengsel om nødvendig | Rød Ungdom
  26. ^ Går i fengsel for gratis skolebøker - Litteratur - Dagbladet.no
  27. ^ Støtter leksestreik | Rød Ungdom
  28. ^ Leksestreik 26.09.2011 | Rød Ungdom
  29. ^ Elever fra 700 skoler påmeldt leksestreik | Rød Ungdom
  30. ^ Må ikke forveksles med Sosialistisk Ungdoms blad Kraftverk, som ble utgitt under navnet Ungsosialisten i perioden 1975 – 1985
  31. ^ Rødt – Skolevalg – Samfunnsveven
  32. ^ Rød Valgallianse – Skolevalg – Samfunnsveven
  33. ^ Rødt – Skolevalg – Samfunnsveven 2011
  34. ^ Rødt – Skolevalg – Samfunnsveven 2013

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikinews-logo.svg Wikinytt: - RU oppfordrer til politikervold – relatert nyhetssak

Referanser[rediger | rediger kilde]