Christlich Demokratische Union

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Christlich Demokratische Union
Christlich Demokratische Union
Land Tyskland
Erklært ideologi Kristendemokrati, liberalkonservatisme
Grunnlagt 26. juni 1945
Leder Angela Merkel (2000)
Gruppeleder Volker Kauder
Generalsekretær Peter Tauber
Ungdomsorg. Junge Union
Hovedkontor Konrad-Adenauer-Haus,
Klingelhöferstraße 8,
10785 Berlin
Farger                         [1]
Tilknytting IDU, CDI-IDC, EPP
Nettsted Nettsted
Medlemstall 489 896 (2012)[2]
Representanter:
Forbundsdagen
255 / 631
(2013)
Europaparlamentet
34 / 99
(2009)
Delstatsparlamenter
562 / 1 875
(når?)
Ministerpresidenter
5 / 16
(2013)

Christlich Demokratische Union Deutschlands (IPA: [ˈkʁɪstlɪç ˌdemoˈkʁaːtɪʃə uˈni̯oːn ˈdɔʏtʃlants], «Tysklands kristendemokratiske union»), oftest bare Christlich Demokratische Union (CDU), er et kristendemokratisk og konservativt politisk parti i Tyskland. Det ble grunnlagt i 1945 som etterfølger av Deutsche Zentrumspartei. Formålet var å forene katolikker og protestanter i et felles konfesjonelt parti og danne en større borgerlig allianse. I etterkrigstiden har partiet generelt vært toneangivende i tysk politikk.

Partiet har røtter i politisk katolisisme, katolsk sosiallære, politisk protestantisme såvel som nyliberalisme, økonomisk liberalisme og nasjonalkonservatisme. CDU er tilhengere av en sosial markedsøkonomi innenfor rammene av en føderal rettsstat. Utenrikspolitisk arbeider partiet for europeisk integrasjon og transatlantisk samarbeid, og er tilhengere av EU- og NATO-medlemskap. I innenrikspolitikken ønsker partiet skattelettelser, regelforenkling, reduksjon av byråkrati, streng justispolitikk, restriktiv innvandringspolitikk og bevarelse av kulturelle tradisjoner.

Partiet finnes over hele Tyskland, med unntak av delstaten Bayern, der Christlich-Soziale Union (CSU) er CDUs søsterparti. CDU og CSU har fraksjonsfelleskap i Forbundsdagen og en felles ungdomsorganisasjon, Junge Union. I 2013 fikk CDU/CSU 311 representanter, hvorav 255 er fra CDU, hvilket gjør CDU til Tysklands største parti.[3] Fraksjonen ledes av Volker Kauder. Partiet har også 34 medlemmer av Europaparlamentet, tilsluttet Det europeiske folkepartiet. Angela Merkel er partileder fra 2000 og forbundskansler fra 2005.

Historie[rediger | rediger kilde]

Konrad Adenauer og Ludwig Erhardt[rediger | rediger kilde]

I 1949 ble CDUs leder Konrad Adenauer, Tysklands forbundskansler som den første fra partiet. Han har blitt sett på som en landsfader på grunn av 1950-tallets Wirtschaftswunder og blir ofte forbundet med Tysklands gjenreisning fra ruinene etter andre verdenskrig. I 1963 gikk Adenauer av og ble etterfulgt av sin partikollega Ludwig Erhard.

Georg Kiesinger og den første storkoalisjon[rediger | rediger kilde]

I perioden 1966-1969 inngikk CDU som del av en storkoalisjon med SPD. Kurt Georg Kiesinger fra CDU ble forbundskansler. I 1969 tok en sosialliberal koalisjon mellom SPD og FDP over regjeringsmakten. Kurt Georg Kiesinger fortsatte som CDU-leder fram til 1971.

Helmut Kohl blir partileder og senere forbundskansler[rediger | rediger kilde]

Helmut Kohl ble valgt som partileder i 1973. Ved forbundsdagsvalget i 1976 stilte han for første gang opp som kanslerkandidat. CDU/CSU tapte knapt, med 48,6 % av stemmene.

I 1982 skiftet FDP koalisjonspartner og CDUs Helmut Kohl ble forbundskansler. Den sosialliberale koalisjonsregjeringen under Helmut Schmidt gikk av etter et mistillitsvotum. Etter gjenforeningen og valget i 1990, ble Kohl det gjenforente Tysklands første forbundskansler.

Opposisjon 1998-2005[rediger | rediger kilde]

Ved valget i 1998 ble Kohl og CDU/CSU beseiret av den nye rødgrønne koalisjonen med SPD og De grønne. SPDs Gerhard Schröder overtok som forbundskansler.

Etter Kohls tid som forbundskansler ble en partiskandale nøstet opp og Kohl ble beskyldt for korrupsjon.

I april 2000 overtok Angela Merkel som partileder for CDU. I løpet av sine første år som partileder måtte hun stå i skyggen av andre politikere. I forbundsdagsdebattene mot forbundskansler Gerhard Schröder fikk Merkel lenge ikke være partiets fremste representant, da hun ikke var partiets gruppeleder i Forbundsdagen. Merkel ble heller ikke CDUs og CSUs kandidat til posten som forbundskansler foran forbundsdagsvalget i 2002; det var i stedet CSUs leder, Edmund Stoiber, som fikk denne rollen. I løpet av perioden 2002-2005 styrket imidlertid Merkel sin stilling betydelig og var stort sett uomstridt som kanslerkandidat foran valget i 2005.

Første kvinnelige kansler og andre store koalisjonsregjering 2005 - 2009[rediger | rediger kilde]

CDU/CSU ble ved valget i 2005 den sterkeste fraksjon i forbundsdagen. De to partiene dannet sammen med SPD en storkoalisjon, som var den andre storkoalisjon mellom de to partiene etter koalisjonen 1966-1969. Angela Merkel ble som første kvinne valgt som forbundskansler. Hun ble dermed også den første kansler med bakgrunn fra det tidligere DDR.

Angela Merkel II - koalisjon med FDP[rediger | rediger kilde]

Etter valget til forbundsdagen i 2009 inngikk CDU i koalisjon med FDP som var ledet av Guido Westerwelle. Det var gjennom historien den fjerde koalisjon mellom de to partiene. Angela Merkel ble valgt til sin andre periode som forbundskansler.

Forbundskanslere[rediger | rediger kilde]

Våpen
Tysk politikk




Følgende forbundskanslere har kommet fra CDU:

Ledere av partiet[rediger | rediger kilde]

Ledere av CDU/CSU-fraksjonen[rediger | rediger kilde]

Tysklands presidenter fra CDU[rediger | rediger kilde]

De nedenstående medlemmer av CDU har vært president i Tyskland. Medlemskapet stilles i bero så lenge presidentskapet varer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ CDUs logomanual besøkt 8. mai 2013
  2. ^ Grüne und Piraten legen zu. FDP laufen die Mitglieder davon (tysk). n-tv.de (13. februar 2012). Besøkt 13. april 2012.
  3. ^ Forbundsvalglederens (Bundeswahlleiter) hjemmeside, besøkt 14. februar 2012