Kvinnelig stemmerett
Kvinnelig stemmerett var en av de første store kampsaker for feministiske bevegelser. Det oppstod mot slutten av det 19. århundre bevegelser i flere land som kjempet for at kvinner skulle få samme stemmerett som menn. Deres mål var først å fremst å få slutt på diskriminering av kvinner i forhold til menn, ikke nødvendigvis å innføre allmenn stemmerett ved å fjerne diskriminering basert på økonomiske, religiøse eller rasemessige forhold.
Stemmeretten ble utvidet til å gjelde kvinner på forskjellige tider i forskjellige land, og i mange tilfeller ble den også trukket tilbake etter noen år. Det var også vanlig at kvinner hadde strengere vilkår for å få stemmerett enn menn, for eksempel ved at bare gifte kvinner fikk retten.
Innhold |
Innføringen av kvinnelig stemmerett [rediger]
I Sverige ble stemmerett for skattebetalende kvinner innført med frihetstiden i 1718, men ble trukket tilbake i 1771. Det første stedet som innførte kvinnelig stemmerett var New Jersey. Der ble det innført i 1776, men trukket tilbake i 1807. Pitcairnøyene var neste sted, i 1838. Deretter kom Sør-Australia i 1861, og så fulgte forskjellige delstater i USA.
Den første politiske system der kvinnelig stemmerett ble innført uten begrensninger, var New Zealand, rett før valget i 1893. Dette omfattet bare stemmeretten; det gikk enda noen år før kvinner kunne stille til valg. Sør-Australia var det første stedet som tillot kvinner å stille til valg til den lovgivende forsamlingen, i 1894, 33 år etter at kvinnelig stemmerett i lokalvalg ble innført.
Den første europeiske land som innførte kvinnelig stemmerett var Finland, som innførte allmenn stemmerett og rett til å stille til valg i 1906. Landet fikk i 1907 verdens første kvinnelige medlemmer av en nasjonalforsamling, da 19 kvinner ble valgt inn i Lantdagen. Danmark innførte kvinnelig stemmerett i lokalvalg i 1908 og i nasjonale valg i 1915. Norge innførte allmenn stemmerett for kvinner, samt valgbarhet, i 1913.
Under første verdenskrig endret holdningen til kvinners evner og muligheter seg i flere vestlige land, fordi kvinner ble satt inn i tradisjonelle mannsyrker for å fylle opp plassene til de som var sendt til fronten. I 1918 innførte Storbritannia stemmerett etter nesten samme vilkår som for menn (fulle rettigheter ble gitt i 1928), mens kvinner i Tyskland fikk samme rett som mennene. I 1920 ble kvinnelig stemmerett innført i USA, og deretter fulgte de fleste vestlige land frem mot andre verdenskrig. Et unntak var Frankrike, som først kom etter i 1945, samtidig som Japan.
De siste vestlige land hvor kvinner fikk stemmerett var Sveits (1971) og Liechtenstein (1984). Det er fortsatt noen få land som ikke har kvinnelig stemmerett, de fleste av dem med basis i visse tolkninger av Koranen. Bhutan skiller ikke mellom kvinner og menn, men da landet har et prinsipp om én stemme per eiendom fører dette til at mange kvinner i realiteten ikke har stemmerett.
Liste over innføring av kvinnelig stemmerett [rediger]
| År | Land |
|---|---|
| 1893 | New Zealand |
| 1902 | Australia |
| 1906 | Finland |
| 1913 | Norge |
| 1915 | Danmark, Island |
| 1917 | Sovjetunionen |
| 1918 | Østerrike, Tyskland, Polen |
| 1919 | Tsjekkoslovakia, Luxembourg, Nederland |
| 1920 | Canada, USA |
| 1921 | Sverige |
| 1922 | Irland |
| 1927 | Uruguay |
| 1928 | Storbritannia |
| 1929 | Ecuador |
| 1930 | Sør-Afrika (hvite) |
| 1931 | Spania, Sri Lanka |
| 1932 | Brasil, Thailand |
| 1934 | Cuba, Tyrkia |
| 1935 | Burma |
| 1938 | Bulgaria, Filippinene |
| 1942 | Den dominikanske republikk |
| 1944 | Frankrike |
| 1945 | Guatemala, Ungarn, Indonesia, Japan, Panama, Trinidad og Tobago |
| 1946 | Benin, Italia, Liberia, Romania, Jugoslavia |
| 1947 | Argentina, Malta, Togo, Venezuela, Vietnam |
| 1948 | Belgia, Israel, Nord- og Sør-Korea |
| 1949 | Chile, Costa Rica, India, Syria |
| 1950 | Barbados, El Salvador |
| 1951 | Nepal |
| 1952 | Bolivia, Hellas |
| 1953 | Kina, Jamaica, Mexico |
| 1954 | Columbia |
| 1955 | Etiopia, Ghana, Nicaragua, Peru |
| 1956 | Kamerun, Den sentralafrikanske republikk, Tscad, Kongo, Egypt, Gabon, Guinea, Elfenbenskysten, Laos, Madagaskar, Mali, Mauritania, Niger, Pakistan, Senegal, Sudan, Tunis, Burkina Faso |
| 1957 | Haiti, Honduras, Libanon, Malaysia |
| 1958 | Albania, Algerie, Irak, Somalia |
| 1959 | Kypros, Mauritius, Marokko |
| 1960 | Nigeria, Zaire |
| 1961 | Burundi, Gambia, Paraguay, Rwanda, Sierra Leone, Tanzania |
| 1962 | Uganda |
| 1963 | Iran, Kenya, Libya |
| 1964 | Afghanistan, Malawi, Zambia |
| 1965 | Botswana, Singapore |
| 1966 | Guyana, Lesotho |
| 1967 | Sør-Yemen |
| 1968 | Sør-Yemen |
| 1969 | Swaziland |
| 1970 | Fiji |
| 1971 | Sveits |
| 1972 | Bangladesh |
| 1974 | Jordan |
| 1976 | Portugal |
| 1984 | Liechtenstein |
| 2005 | Kuwait |
Land uten kvinnelig stemmerett (per 2006) [rediger]
Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.
Landene som ikke har stemmerett, eller forskjellige regler for kvinner og menn, er:
- Brunei – ingen kvinnelig stemmerett
- Forente arabiske emirater – ingen kvinnelig stemmerett
- Libanon – kvinner må ha utdannelse for å stemme, menn trenger ikke dette. Det er obligatorisk for menn å stemme og valgfritt for kvinner.
- Saudi-Arabia – ingen kvinnelig stemmerett
Nylig innført:
- Kuwait er det siste landet så langt som innførte kvinnelig stemmerett, i 2005.
- Enkelte lokalsamfunn i sveitsiske kantoner er kjent for frem til 1970-tallet å ha tviholdt på skikken med at stemmegivning ble foretatt ved å løfte sverdet i opp i lufta. Dette ble brukt som et argument mot kvinnelig stemmerett, ettersom kvinner ikke bar sverd.
Referanser [rediger]
- ^ DigitaltMuseum: Første kvinne legger stemmeseddelen i ur.... DigitaltMuseum. Besøkt 27. februar 2012.
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Kategori:Women's suffrage – bilder, video eller lyd |
- A World Chronology of the Recognition of Women's Rights to Vote and to Stand for Election, Den interparlamentariske union (IPU)
- Kvinner og stemmerett – artikkel om kvinners stemmerett i Norge fra Lokalhistoriewiki
