Næringsfrihet
Næringsfrihet i rettsfilosofisk forstand er retten til å skaffe seg det som trengs til livsopphold uten å spørre noen om lov. Begrepet oppstod på 1700-tallet og er fundamentalt innen økonomisk liberalisme. I økonomisk forstand er næringsfrihet retten til å drive økonomisk virksomhet uten innblanding fra offentlige myndigheters side. I de fleste land er det sterke begrensinger på næringsfriheten gjennom statlige monopoler, og lovgivning som gjelder konsesjoner og miljø. På menneskerettsområdet danner næringsfriheten grunnlaget for retten til fritt yrkesvalg. I Norge er næringsfriheten vernet av Grunnlovens paragraf 101.
I norsk rett er næringsfriheten inkorporert i § 257 i Straffeloven som fordrer vinnings hensikt for at et tyveri skal være straffbart. Det er i følge Grunnloven §101 forbudt å gi privatpersoner eller firmaer varige privilegier med karakter av monopol. Håndverksfrihet ble gjennomført i 1839, og handelsfrihet ble gjennomført i 1842.
Denne jusrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
