Norsk Kvinnesaksforening

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Norsk Kvinnesaksforening
Grunnlegger(e) Hagbart Berner og Gina Krog
Type Politisk organisasjon
Stiftet 28. juni 1884
Hovedkontor Oslo
Int. tilknytning International Alliance of WomenEuropean Women's Lobby
Leder Torild Skard
Nettside kvinnesak.no

Norsk Kvinnesaksforening (NKF) er en norsk politisk organisasjon etablert i 1884 for å «virke for at skaffe Kvinden den hende tilkommende Ret og Plads i Samfundet». Det er Norges eldste feministiske organisasjon og Norges eldste organisasjon som jobber for likestilling. Organisasjonen ledes av Torild Skard.

Innhold

Arbeidsoppgaver [rediger]

NKF arbeider hovedsakelig gjennom konstruktiv dialog med myndighetene (dvs. som lobbyorganisasjon), i dag særlig som høringsinstans i spørsmål som berører kvinner. NKF har kjempet for saker som kvinnelig stemmerett i Norge, rett til arbeid, fjerning av samskatten, rett til lik skolegang og etablering av Likestillingsrådet (forløperen til Likestillings- og diskrimineringsombudet).

I 1896, i den første formannstiden til Randi Blehr, tok NKF initiativ til etableringen av Norske Kvinners Sanitetsforening. Formålet var å lage en støtteforening for Hærens Sanitet som en del av den norske forsvarsmessige opprustningen i tiden før unionsoppløsningen.[1] Norsk Kvinnesaksforening var historisk tett knyttet til partiet Venstre og var lenge den sentrale kvinnesaksforeningen på borgerlig side. Foreningen er partipolitisk nøytral og favner politisk bredt.

NKFs tradisjonelle logo er en gul solsikke. Solsikken ble tatt i bruk av kvinnebevegelsen i USA allerede på 1800-tallet, og Aasta Hansteen brakte symbolet til NKF. En ny logo som kombinerer solsikken med venussymbolet () ble tegnet av Torild Skard og tatt i bruk under 125-årsjubileet.[2]

Norsk Kvinnesaksforening er tilsluttet International Alliance of Women (IAW), som NKF deltok i etableringen av i 1904, og er også medlem av European Women's Lobby. NKF er også tilsluttet FOKUS.

Historie [rediger]

Jonas Lies åpningsdikt til bladet Nylænde i 1887
Fredrikke Marie Qvam, gift med statsminister og Venstre-leder Ole Anton Qvam, var leder i Norsk Kvinnesaksforening og grunnla Norske Kvinners Sanitetsforening

Organisasjonen ble etablert 28. juni 1884 av 171 menn og kvinner (87 menn og 84 kvinner). Initiativet ble tatt av stortingsmann og tidligere Dagbladet-redaktør Hagbart Berner og lærerinnen Gina Krog. Berner var kjent for å tale kvinnenes sak i Stortinget og stod tidligere bak lovforslaget som gav kvinner rett til å ta artium og studere ved universitetet. Berner ble foreningens første Formand, mens Krog ble dens første Viceformand. Blant de 171 stifterne var en lang rekke stortingsrepresentanter, med ett unntak alle partiformennene og statsministrene fra Venstre frem til 1908/09, redaktørene for de store Venstreavisene og andre kjente personer fra det politiske og offentlige liv, bl.a. Søren Jaabæk, Alexander Kielland og Jonas Lie. Tre av organisasjonens første formenn, Anna Stang, Randi Blehr og Fredrikke Marie Qvam, var selv gift med norske Venstre-statsministre. Organisasjonen fremstod derfor i stor grad som et «underbruk av Venstre» i sine første år. En kjent Høyremann, Francis Hagerup, var imidlertid også blant stifterne. NKF var fra begynnelsen åpen for både kvinner og menn, og hadde flere menn i styret de første årene. Foreningen hadde en vid formålsparagraf om å «virke for at skaffe Kvinden den hende tilkommende Ret og Plads i Samfundet», og tiltrakk seg personer med ulike ståsteder, både politisk og kvinnepolitisk.[3]

Foreningen ga i perioden 1885-1927 ut bladet Nylænde, siden 1950 medlemsbladet Kvinnesaksnytt, samt Kvinns, et mer uformelt blad (siden 1977). I 1896 ble Norske Kvinners Sanitetsforening stiftet etter initiativ fra NKF, for å arbeide med humanitære forhold. Viktige kampsaker har vært stemmerett (fram til 1913), rett til arbeid (30-tallet), fjerning av samskatten (50-tallet), rett til lik skolegang (60-tallet), etablering av Likestillingsrådet (70-tallet). Norsk Kvinnesaksforening hadde både stor betydning for likestillingspolitikken i Norge, og var også banebrytende i FNs arbeid med likestilling.

NKF har samarbeidet spesielt mye med Landskvinnestemmerettsforeningen og etterhvert, Norske Kvinners Nasjonalråd. Den har vært ledet av blant andre Randi Blehr, Margarete Bonnevie, Eva Kolstad, Karin M. Bruzelius og Torild Skard.

Norsk Kvinnesaksforening var historisk den viktigste organisasjonen innen den borgerlige kvinnebevegelsen. Den borgerlige kvinnebevegelsens sentrale kampsaker, som rett til å ta examen artium og stemmerett, appellerte ikke i samme grad til arbeiderbevegelsens kvinner, og arbeiderklassekvinner var i liten grad representert i foreningen, men stiftet egne organisasjoner.[4] De fleste tidlige medlemmene i NKF var tilknyttet Venstre, flere av dem gift med ledende politikere, og 21 stortingsmenn (sic!) for partiet skrev under på et støtteopprop for organisasjonen ved grunnleggelsen.[5] Norsk Kvinnesaksforening har sett det som sin viktigste oppgave å være påvirker overfor myndighetene gjennom en konstruktiv dialog om politikkutforming, noe som ikke engasjerte like mange under den andre bølgen feminisme på 1970-tallet da andre organisasjoner prioriterte bl.a. demonstrasjoner som arbeidsform.[6] I dag fungerer organisasjonen særlig som høringsinstans og diskusjonsforum for kvinnespørsmål.

I 1972 meldte Norsk Kvinnesaksforening seg ut av Norske Kvinners Nasjonalråd. I 1974 ble betegnelsen formann byttet ut med leder.

Organisasjonen ble stiftet i Kristian Augusts gate 6 og hadde i mange år kontorer i Sehesteds gate 1, rett ved siden av. I dag eier organisasjonen egne kontor- og møtelokaler i Majorstuveien 39 i Oslo, som organisasjonen fikk i gave av et av sine medlemmer.

Formenn (til 1974) og ledere (etter 1974) [rediger]

Æresmedlemmer [rediger]

Camilla Collett ble utnevnt til æresmedlem på stiftelsesmøtet i 1884

Gina Krog-prisen [rediger]

Siden 2009 har foreningen utdelt Gina Krog-prisen, oppkalt etter sin medgrunnlegger og første viseformann Gina Krog.

Prisen har blitt tildelt

Litteratur [rediger]

Referanser [rediger]

Eksterne lenker [rediger]