Norsk Kvinnesaksforening

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Norsk Kvinnesaksforening
Grunnlegger(e) Hagbart Berner og Gina Krog
Type Tverrpolitisk organisasjon
Stiftet 28. juni 1884 (130 år siden)
Hovedkontor Oslo
Int. tilknytning International Alliance of WomenEuropean Women's Lobby
Leder Margunn Bjørnholt
Nettside kvinnesak.no
NKFs leder (2006–2014) Torild Skard i Stortinget i 2011. Skard var Norges første kvinnelige lagtingspresident og har bl.a. vært styreleder for UNICEF og assisterende utenriksråd.

Norsk Kvinnesaksforening (NKF; engelsk navn Norwegian Association for Women's Rights) er en norsk tverrpolitisk organisasjon etablert av 171 kjente kvinner og menn i 1884 for å «virke for at skaffe Kvinden den hende tilkommende Ret og Plads i Samfundet». Det er Norges eldste kvinneorganisasjon og Norges eldste organisasjon som jobber for likestilling, og har som grunnleggende prinsipp at kvinner skal ha samme rettigheter og muligheter i samfunnet som menn. Blant de sentrale sakene organisasjonen har jobbet for er kvinners rett til utdannelse, kvinnelig stemmerett, kvinners rett til å delta i yrkeslivet, etablering av Likestillingsrådet (forløperen til Likestillings- og diskrimineringsombudet) og de siste tiårene spesielt implementering av FNs kvinnekonvensjon og kvinners menneskerettigheter. I dag jobber NKF for å fremme kvinners menneskerettigheter både overfor norske myndigheter og internasjonalt overfor bl.a. FN, Europarådet og EU. NKF er medlem av International Alliance of Women, en internasjonal paraplyorganisasjon for 50 organisasjoner som jobber for kvinners menneskerettigheter, som har generell konsultativ status i FN. NKF er også tilsluttet Norges kvinnelobby og Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål. NKF var historisk nært knyttet til Venstre, men er idag partipolitisk nøytral og favner politisk bredt. Organisasjonen har alltid vært åpen for både kvinner og menn. Nåværende leder er sosiologen Margunn Bjørnholt og nestleder er tidligere høyesterettsdommer Karin M. Bruzelius. Organisasjonen har kontorer på Majorstuen i Oslo.

Historie[rediger | rediger kilde]

Venstrepolitikeren Gina Krog tok sammen med stortingsrepresentant Hagbart Berner initiativ til å stifte Norsk Kvinnesaksforening.

Organisasjonen ble etablert 28. juni 1884 av 171 menn og kvinner (87 menn og 84 kvinner). Initiativet ble tatt av stortingsmann og tidligere Dagbladet-redaktør Hagbart Berner og lærerinnen Gina Krog. Berner var kjent for å tale kvinnenes sak i Stortinget og stod tidligere bak lovforslaget som gav kvinner rett til å ta artium og studere ved universitetet. Berner ble foreningens første Formand, mens Krog ble dens første Viceformand, og Camilla Collett ble utnevnt som dens første æresmedlem på stiftelsesmøtet. Blant de 171 stifterne var en lang rekke stortingsrepresentanter, med ett unntak alle partiformennene og statsministrene fra Venstre frem til 1908/09, redaktørene for de store Venstreavisene og andre kjente personer fra det politiske og offentlige liv, bl.a. Søren Jaabæk, Alexander Kielland og Jonas Lie. Tre av organisasjonens første formenn, Anna Stang, Randi Blehr og Fredrikke Marie Qvam, var selv gift med norske Venstre-statsministre. Organisasjonen fremstod derfor i stor grad som et «underbruk av Venstre» i sine første år og ble oppfattet som «den liberale kvinneorganisasjonen». En kjent Høyremann, Francis Hagerup, var imidlertid også blant stifterne. NKF var fra begynnelsen åpen for både kvinner og menn, og hadde flere menn i styret de første årene. Foreningen hadde en vid formålsparagraf om å «virke for at skaffe Kvinden den hende tilkommende Ret og Plads i Samfundet», og tiltrakk seg personer med ulike ståsteder, både politisk og kvinnepolitisk.[1]

Eva Kolstad var leder for Norsk Kvinnesaksforening 1956–1968. Gjennom foreningens internasjonale paraplyorganisasjon International Alliance of Women ble hun og NKF involvert i FNs likestillingsarbeid og hun ble valgt til nestleder for FNs kvinnekommisjon. Hun ble senere statsråd, Venstreleder og verdens første likestillingsombud.

I 1896 ble Norske Kvinners Sanitetsforening stiftet etter initiativ fra NKF, for å arbeide med humanitære forhold.[2] Viktige kampsaker har vært stemmerett (fram til 1913), rett til arbeid (30-tallet), fjerning av samskatten (50-tallet), rett til lik skolegang (60-tallet), etablering av Likestillingsrådet (70-tallet). Norsk Kvinnesaksforening hadde både stor betydning for likestillingspolitikken i Norge, og deltok aktivt i arbeidet for likestilling innenfor FN, spesielt i ledertiden til Eva Kolstad, men også senere. Foreningen har siden 1950 utgitt tidsskriftet Kvinnesaksnytt og har tidligere utgitt bladene Nylænde (1885-1927) og det mer uformelle bladet Kvinns.

I arbeidet for stemmerett samarbeidet NKF nært med Landskvinnestemmerettsforeningen. De første tiårene hadde organisasjonen også et nært samarbeid med Norske Kvinners Nasjonalråd, men NKF meldte seg ut av nasjonalrådet i 1972. I 1974 ble betegnelsen formann byttet ut med leder.

Norsk Kvinnesaksforening ble stiftet i Kristian Augusts gate 6 og hadde i mange år kontorer i nabobygningen i Sehesteds gate 1 i Oslo.

Norsk Kvinnesaksforening var historisk den viktigste organisasjonen innen den borgerlige kvinnebevegelsen. Den borgerlige kvinnebevegelsens sentrale kampsaker, som rett til å ta examen artium og stemmerett, appellerte ikke i samme grad til arbeiderbevegelsens kvinner rundt forrige århundreskifte, og arbeiderklassekvinner var i liten grad representert i foreningen, men stiftet egne organisasjoner.[3][4] I dag representerer organisasjonen ulike segmenter både sosialt og politisk.

Norsk Kvinnesaksforening har alltid sett det som sin viktigste oppgave å være påvirker overfor myndighetene gjennom en konstruktiv dialog om politikkutforming, og fungerer som diskusjonsforum og høringsinstans for spørsmål som berører kvinner. I dag jobber organisasjonen særlig for kvinners menneskerettigheter i Norge og internasjonalt, og spesielt for implementering av FNs kvinnekonvensjon. I innstillingen til ny § 98 i Norges Grunnlov i 2014 fikk Norsk Kvinnesaksforening gjennomslag for sitt forslag om et tredje ledd som grunnlovsfester en formulering som fanger opp statens omfattende forpliktelser etter Kvinnekonvensjonen.[5]

Tidligere SV-leder og NKF-æresmedlem Berit Ås, NKF-leder Margunn Bjørnholt og tidligere NKF-leder og lagtingspresident Torild Skard i Malmö i 2014

Organisasjonen ble stiftet i Kristian Augusts gate 6 og hadde i mange år kontorer i Sehesteds gate 1, rett ved siden av. I dag eier organisasjonen egne kontor- og møtelokaler i Majorstuveien 39 i Oslo, som organisasjonen fikk i gave av et av sine medlemmer.

NKFs tradisjonelle logo er en gul solsikke. Solsikken ble tatt i bruk av kvinnebevegelsen i USA allerede på 1800-tallet, og Aasta Hansteen brakte symbolet til NKF. En ny logo som kombinerer solsikken med venussymbolet () ble tegnet av Torild Skard og tatt i bruk under 125-årsjubileet.[6]

Norsk Kvinnesaksforening er medlem av International Alliance of Women (IAW), som har generell konsultativ status hos FNs økonomiske og sosiale råd og deltakerstatus hos Europarådet. Gjennom IAW er NKF også representert i European Women's Lobby. NKF er også medlem av FOKUS (Forum for kvinner og utviklingsspørsmål) og Norges kvinnelobby.

Formenn (til 1974) og ledere (etter 1974)[rediger | rediger kilde]

Nr. Bilde Navn Lederperiode Bakgrunn
1. Hagbard Berner.jpg Hagbart Berner 1884–1885 jurist, stortingsrepresentant for Venstre, borgermester i Christiania og redaktør for Dagbladet
2. Anna Stang 1885–1886 pikeskoleeier; gift med statsminister Jacob Stang
3. RagnaNielsen.jpg Ragna Nielsen 1886–1888 lærer og kvinnesaksforkjemper, formann for Riksmålsforbundet
4. ANNA-BUGGE-WICKSELL.JPG Anna Bugge 1888–1889 jurist, diplomat og kvinnesaksforkjemper; senere gift med Knut Wicksell
5. RagnaNielsen.jpg Ragna Nielsen 1889–1895 lærer og kvinnesaksforkjemper, formann for Riksmålsforbundet
6. Portrett av Randi Marie Blehr, 1899.jpg Randi Blehr 1895–1899 kvinnesaksforkjemper, skoleleder; gift med statsminister Otto Albert Blehr
7. Fmqvam.jpg Fredrikke Marie Qvam 1899–1903 kvinnesaksforkjemper, humanitær leder, grunnlegger av Norske Kvinners Sanitetsforening; gift med statsminister Ole Anton Qvam
8. Portrett av Randi Marie Blehr, 1899.jpg Randi Blehr 1903–1922 kvinnesaksforkjemper, skoleleder; gift med statsminister Otto Albert Blehr
9. Aadel Lampe 1922–1926 kvinnesaksforkjemper
10. Fredrikke Mørck 1926–1930 lærer og redaktør
11. Anna Hvoslef 1930–1935 første kvinnelige journalist i Aftenposten
12. Kitty Bugge 1935–1936 kvinnesaksforkjemper
13. Margarete Bonnevie.jpeg Margarete Bonnevie 1936–1946 kvinnesaksforkjemper og forfatter; gift med høyesterettsdommer Thomas Bonnevie
14. Dakky Kiær 1946–1952 kvinnesaksforkjemper, sosialskoleleder og Venstrepolitiker
15. Ingerid Gjøstein Resi 1952–1955 filolog og Venstrepolitiker
16. Marit Aarum 1955–1956 økonom, Venstrepolitiker og FN-ekspert
17. Signe Swensson (fungerende) 1956 lege og stortingsrepresentant for Høyre
18. Eva Kolstad NFDB-26109-620.jpg Eva Kolstad 1956–1968 familie- og forbrukerminister, Venstre-leder og likestillingsombud; svigerdatter av statsminister Peder Kolstad
19. Clara Ottesen 1968–1972 økonom, FN-ekspert, sentralstyremedlem i Europabevegelsen
20. Kari Skjønsberg 1972–1978 førsteamanuensis i barnelitteratur, oversetter og forfatter
21. Høyesterettsdommer Karin Bruzelius.jpeg Karin M. Bruzelius 1978–1984 ekspedisjonssjef i Justisdepartementet, senere departementsråd i Samferdselsdepartementet, høyesterettsdommer og medlem av Den faste voldgiftsdomstolen
22. Sigrun Hoel 1984–1988 jurist
23. Irene Bauer 1988–1990 politiker for Arbeiderpartiet, politisk rådgiver i Næringsdepartementet og Arbeiderpartiets stortingsgruppe, avdelingsdirektør i Miljøverndepartementet
24. Siri Hangeland 1990–1992 filolog, lektor
25. Bjørg Krane Bostad 1992–1994
26. Kjellaug Pettersen 1994–1998 spesialrådgiver i Utdannings- og forskningsdepartementet
27. Siri Hangeland 1998–2004 filolog, lektor
28. Berit Kvæven 2004–2006 sivilingeniør og kjemiker, nestleder i Venstre, president i Tekna, sjefingeniør i Klima- og forurensningsdirektoratet
29. Torild Skard.jpeg Torild Skard 2006–2014 psykolog og forsker, tidligere stortingsrepresentant for SV, lagtingspresident, direktør for kvinnespørsmål i UNESCO, styreleder for UNICEF, assisterende utenriksråd, regionaldirektør i UNICEF for Vest- og Sentral-Afrika
30. M Bjornholt.png Margunn Bjørnholt 2014– sosiolog, økonom, forsker

Æresmedlemmer[rediger | rediger kilde]

Camilla Collett ble utnevnt til æresmedlem på stiftelsesmøtet i 1884

Gina Krog-prisen[rediger | rediger kilde]

Siden 2009 har foreningen utdelt Gina Krog-prisen, oppkalt etter sin medgrunnlegger og første viseformann Gina Krog.

Prisen har blitt tildelt

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]