Norsk Kvinnesaksforening
| Norsk Kvinnesaksforening | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
| Grunnlegger(e) | Hagbart Berner og Gina Krog | ||||
| Type | Politisk organisasjon | ||||
| Stiftet | 1884 | ||||
| Hovedkontor | Oslo | ||||
| Int. tilknytning | International Alliance of Women | ||||
| Leder | Torild Skard | ||||
Norsk Kvinnesaksforening (NKF) er en norsk politisk organisasjon etablert i 1884 for å «virke for at skaffe Kvinden den hende tilkommende Ret og Plads i Samfundet». Det er Norges eldste feministiske organisasjon. NKF har kjempet frem saker som kvinnelig stemmerett i Norge, rett til arbeid, fjerning av samskatten, rett til lik skolegang og etablering av Likestillingsrådet (forløperen til Likestillings- og diskrimineringsombudet). NKF tok også initiativ til etableringen av Norske Kvinners Sanitetsforening. Medlemmer av NKF – bl.a. den mangeårige lederen Eva Kolstad – har også vært sentrale i FNs tidlige likestillingsarbeid. Norsk Kvinnesaksforening var historisk tett knyttet til partiet Venstre og var lenge den sentrale kvinnesaksforeningen på borgerlig side. Foreningen er partipolitisk nøytral.
Norsk Kvinnesaksforening er tilsluttet International Alliance of Women (IAW), som NKF deltok i etableringen av i 1904. IAW er en NGO som jobber for likestilling og som representerer over 50 medlemsorganisasjoner på verdensbasis, og som har konsultativ status hos FNs økonomiske og sosiale råd og Europarådet. NKF er også tilsluttet FOKUS.
Kvinnesaksforeningen har kontorer på Majorstuen i Oslo (Majorstuveien 39). Organisasjonen ledes av Torild Skard. Arbeidsutvalget består ellers av nestleder Janicke Solheim, sekretær Ragnhild Halvorsen og medlemmene Gunhild Ramm Reistad, Margunn Bjørnholt, Hilde Bojer, Karin M. Bruzelius, Liv Glasser, Sidsel Mellby, Helgard Mahrdt, Hilde Rognlien Johansen og Gøril Strømholm.[1]
Innhold |
[rediger] Historie
Organisasjonen ble etablert i 1884 av lærerinnen Gina Krog og redaktør og stortingsmann Hagbart Berner. Fredrikke Marie Qvam og Randi Blehr, begge gift med norske statsministre, var også sentrale i startfasen. Ragna Nielsen var så formann en tid, før sedelighetsdebatten splittet ledelsen, og Anna Bugge ble ny formann. Andre involverte var Margrethe Vullum og Pylle Horst.
Foreningen ga i perioden 1885-1927 ut bladet Nylænde, siden 1950 medlemsbladet Kvinnesaksnytt, samt Kvinns, et mer uformelt blad (siden 1977). I 1896 ble Norske Kvinners Sanitetsforening stiftet etter initiativ fra NKF, for å arbeide med humanitære forhold. Viktige kampsaker har vært stemmerett (fram til 1913), rett til arbeid (30-tallet), fjerning av samskatten (50-tallet), rett til lik skolegang (60-tallet), etablering av Likestillingsrådet (70-tallet). Norsk Kvinnesaksforening hadde både stor betydning for likestillingspolitikken i Norge, og var også banebrytende i FNs arbeid med likestilling.
NKF har samarbeidet spesielt mye med Landskvinnestemmerettsforeningen og etterhvert, Norske Kvinners Nasjonalråd. Den har vært ledet av blant annet Randi Blehr, Margarete Bonnevie, Eva Kolstad og Karin M. Bruzelius.
Norsk Kvinnesaksforening var historisk den viktigste organisasjonen innen den borgerlige kvinnebevegelsen. Den borgerlige kvinnebevegelsens sentrale kampsaker, som rett til å ta examen artium og stemmerett, appellerte ikke i samme grad til arbeiderbevegelsens kvinner, og arbeiderklassekvinner var i liten grad representert i foreningen, men stiftet egne organisasjoner[1]. De fleste tidlige medlemmene i NKF var tilknyttet Venstre, flere av dem gift med ledende politikere, og 21 stortingsmenn (sic!) for partiet skrev under på et støtteopprop for organisasjonen ved grunnleggelsen.[2] Norsk Kvinnesaksforening har sett det som sin viktigste oppgave å være påvirker overfor myndighetene, noe som ikke engasjerte like mange under den andre bølgen feminisme på 1970-tallet[3]. I dag fungerer organisasjonen særlig som høringsinstans og diskusjonsforum for kvinnespørsmål.
I 1972 meldte Norsk Kvinnesaksforening seg ut av Norske Kvinners Nasjonalråd. I 1974 ble betegnelsen formann byttet ut med leder.
[rediger] Formenn (til 1974) og ledere (etter 1974)
- Hagbart Berner 1884-1885
- Ragna Nielsen 1886-1888
- Anna Bugge 1888-1889
- Ragna Nielsen 1889-1895
- Randi Blehr 1895-1899
- Fredrikke Marie Qvam 1899-1903
- Randi Blehr 1903-1922
- Valborg Tveter 1922-1923
- Aadel Lampe 1923-1926
- Fredrikke Mørck fra 1926
- Anna Hvoslef ?-1935
- Kitty Bugge 1935-1936
- Margarete Bonnevie 1936-1946
- Dakky Kiær 1946-1952
- Ingerid Gjøstein Resi 1952-1956
- Eva Kolstad 1956-1968
- Clara Ottesen 1968-1972
- Kari Skjønsberg 1972-1978
- Karin M. Bruzelius 1978-1984
- Sigrun Hoel 1984-1988
- Irene Bauer 1988-1990
- Siri Hangeland 1990-1992
- Bjørg Krane Bostad 1992-1994
- Kjellaug Pettersen 1994-1998
- Siri Hangeland 1998-2004
- Berit Kvæven 2004-2006
- Torild Skard 2006-
[rediger] Litteratur
- Aslaug Moksnes. Norsk Kvinnesaksforenings historie 1884 – 1913: Likestilling eller særstilling? (1984).
[rediger] Referanser
- ^ «Kvinnekamp som klassekamp», Åse Camilla Skaarer, Kvinner i fagbevegelsen
- ^ «Kvindebevægelsen i Norge», leksikon.org
- ^ Minneord om Kari Skjønsberg (PDF) kvinnesak.no
