Edvard Hagerup Bull (1855–1938)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Edvard Hagerup Bull
Christian Michelsens regjering i 1905. Foran fra venstre: Wilhelm Olssøn (H), Sofus Arctander (V), Michelsen (Saml.), Jørgen Løvland (V), Gunnar Knudsen (V), Aasmund Halvorsen Vinje (MV). Bak fra venstre: Harald Bothner (V), Edvard Hagerup Bull (H), Kristofer Lehmkuhl (Saml.), Christopher Knudsen (H).

Edvard Hagerup Bull (23. januar 1855 i Bergen, død 25. mars 1938) var en norsk jurist, politiker (Høyre), stortingsrepresentant, finansminister og justisminister.

Edvard Hagerup Bull ble cand.jur i 1876. Han ble byråsjef i Finansdepartementet i 1882. I 1889 var han konstituert statsråd i Finansdepartementet i Johan Sverdrups regjering i 1889. I 1893 ble han høyesterettsdommer.

I 1903 ble Hagerup Bull valgt inn på Stortinget for Høyre i Akershus og formann for budsjettkomiteen. I 1905 ble han justisminister i Christian Michelsens regjering, deretter finansminister i samme regjering fra november 1905. Han var sentral i regjeringens planlegging forut for unionsoppløsningen i 1905 og den påfølgende folkeavstemningen.

Hagerup Bull ble valgt inn på Stortinget igjen i 1909. I 1912 ble han parlamentarisk fører for Høyre. I 1918 tok han ikke gjenvalg til Stortinget og sa samtidig opp sitt embede som høyesterettsdommer. Imidlertid ble han allerede to år senere finansminister i Otto Bahr Halvorsens første regjering (19201921).

Bull ble i 1895 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden. 7. november 1906 ble han forfremmet til kommandør av 1. klasse «for statsborgerlig og embedsfortjeneste». Han var også innehaver av 7. juni-medaljen.[1]

Han var farfar til komponisten Edvard Hagerup Bull (1922).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 69.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]