Arbeidernes ungdomsfylking

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Arbeidernes ungdomsfylking
AUF israel.jpg
AUF har hovedsete i Folketeater-bygningen på Youngstorget
Moderparti Arbeiderpartiet
Erklært ideologi Sosialdemokrati Demokratisk sosialisme[1]
Leder Eskil Pedersen
Generalsekretær Marianne Wilhelmsen
Hovedkontor Youngstorget, Oslo
Nettsted Nettsted
Medlemstall 13 200 (2012)[2]

Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) er Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon og Norges største politiske ungdomsorganisasjon med 13922 medlemmer. Siden 2010 har Eskil Pedersen vært leder.[3]

Organisasjonen oppsto i sin nåværende form i 1927, da Venstrekommunistisk Ungdomsfylkning ble slått sammen med Norges sosialistiske ungdomsforbund i forbindelse med at moderpartiene slo seg sammen. AUF selv regner imidlertid grunnleggelsen av forbundet til 1903, da Arbeiderpartiets første ungdomsorganisasjon ble grunnlagt. Dette på tross av at flertallet av denne ved partisplittelsen i 1923 fulgte Norges Kommunistiske Parti.

I forbindelse med hundreårsjubileet i 2003 ble det gitt ut en bok om AUFs historie. Boken fikk tittelen Partiets salt, en omtale som har vært brukt om AUF ved mange anledninger som et korrektiv til Arbeiderpartiet. AUF blir trukket frem som den mest innflytelsesrike politiske ungdomsorganisasjonen og som en viktig del av venstresiden i Arbeiderpartiet.

Flere Arbeiderpartitopper har vært ledere i AUF, blant andre Trygve Bratteli, Bjartmar Gjerde, Reiulf Steen, Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg, Trond Giske og Anniken Huitfeldt.

AUF utgir tidsskriftet Praksis, som tidligere har hatt navnene Den røde Ungdom, Arbeiderungdommen og Fritt Slag.

Historie[rediger | rediger kilde]

Sommeren 1947 brakte troppetransportskipet M/S «Svalbard» om lag 2500 AUF-ere fram og tilbake til den Sosialistiske Ungdomsinternasjonales leir på Bellahøj i København.[4] Her avreisen fra Norge, med norske flagg og røde flagg med hammersymbol.
Foto: Leif Ørnelund, Oslo Museum

20. juni 1903 samlet 15 unge menn seg til møte i Gimle i Drammen for å danne Norges socialdemokratiske Ungdomsforbund (NSU) som en landsdekkende organisasjon på initiativ av Jacob Laurentius Vidnes. Allerede 28. januar 1900 hadde Kristiania socialdemokratiske Ungdomslag (Kristianialaget) stiftet. I de første årene var NSU, og spesielt Kristianialaget preget av ungsosialismen. I 1909 brøt de mer anarkistisk og syndikalistisk orienterte ungsosialistene ut og dannet Norges Ungsocialistiske Forbund etter at de partitro først hadde brutt ut og grunnlagt Arbeiderpartiets Ungdomsforbund. Sistnevnte gikk kort tid etter NUFs uttreden inn i NSU igjen.

I partistridene rundt og etter den første verdenskrig sto NSU på venstreposisjoner, og fra våren 1921 het NSU isteden Norges Kommunistiske Ungdomsforbund (NKU). Samtidig opprettet Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti, som året før hadde brutt med Arbeiderpartiet, et ungdomsforbund som tok NSUs navn, før de i 1926 skiftet navn til Norges sosialistiske ungdomsforbund.

NSU skiftet navn i 1921 til Norges Kommunistiske Ungdomsforbund, og to år senere fulgte et nesten fulltallig NKU med Norges Kommunistiske Parti ved partisplittelsen i 1923. DNA dannet da en ny ungdomsorganisasjon som ble hetende Venstrekommunistisk Ungdomsfylkning, som slo seg sammen med Norges sosialistiske ungdomsforbund til AUF i 1927, og endelig fikk navnet Arbeidernes ungdomsfylking (AUF).

Slagordet 20. juni 1903 var «i enighed og tro til kapitalisttyranniet falder». Hundre år er lang tid og spennet i politiske saker er enormt: fra antimilitarisme og generalstreik til motstand mot NATO, EF/EU og vekstsamfunnet. AUF er dessuten en organisasjon med store svingninger både hva angår institusjonelle avskallinger, medlemsantall og lokale variasjoner. Splittelsene er mange, spesielt mot venstre; først i 1909, dernest i 1921 og 1923, før Arbeidernes Ungdomdomsfylking oppstod i 1927. Senere, på 1960-tallet, førte den utenrikspolitiske opposisjonen til dannelsen av SF, senere SV.

14. oktober 2010 ble AUFs 52. ordinære Landsmøte avholdt i Samfunnssalen i Oslo. 350 delegater og over 50 tillitsvalgte, gjester og ansatte, til sammen over 400 personer.

AUF-saken[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: AUF-saken

Våren 1998 ble to fremtredende medlemmer av AUF,[trenger referanse] deriblant en Stortingsrepresentant for AP,[trenger referanse] dømt til fengelsstraffer for omfattende juks med medlemslister, i den hensikt å motta uberettiget offentlig støtte. De dømte hevdet at triksingen var en etablert praksis som hadde pågått gjennom flere tiår, også i andre politiske ungdomsorganisasjoner og politisk uavhengige organisasjoner.

Massakren på Utøya[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Massakren på Utøya

Den 22. juli 2011 fant det sted et massedrap på AUF-medlemmer under sommerleiren på Utøya. Mellom kl. 17 og 17:30 begynte en etnisk nordmann på 32 år, Anders Behring Breivik, ikledd en politiuniform og skuddsikker vest å skyte rundt seg.[5][6][7] Noen timer tidligere hadde en bombe eksplodert i Regjeringskvartalet og tatt livet av åtte personer. Det sies at det var alt mellom 560 og 700 ungdommer på øya da de første skuddene ble løsnet. Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland hadde holdt en tale på Utøya noen timer før hendelsen.[8] Statsminister Jens Stoltenberg hadde planer om å besøke sommerleiren den 23. juli og holde tale kl. 11.[9] Politiet har bekreftet at de har funnet 69 drepte og 66 skadde personer på Utøya.[10]

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

AUF er en medlem av Nordic Labour Youth Movement (FNSU), Young European Socialists (ECOSY) og International Union of Socialist Youth (IUSY).

Utøya i Tyrifjorden i Buskerud ble gitt AUF i gave fra Oslo faglige Samorg 28. august 1950. Utøya er kjent for sin årlige politiske sommerleir som varer i 4 dager og samler rundt 800 ungdommer.

Ledere[rediger | rediger kilde]

Ledere

 

Nestledere

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://auf.no/-/page/show/Dette-mener-vi?sandbox_id=1063610
  2. ^ http://www.auf.no/-/bulletin/show/777372_auf-forsvarer-rekordhoeyt-medlemstall
  3. ^ Nestleder vant kampavstemming i AUF NRK 14. oktober 2010
  4. ^ Side 531. Per Egeberg Sogstad, Ungdoms fanevakt, AUF, Oslo 1951
  5. ^ Jarle Brenna, Dyveke Nilssen, Bjørnar Tommelstad og Rune Thomas Ege: Flere skutt på Utøya i Buskerud. Politiet frykter det er bomber på øya, VG Nett, 22. juli 2011
  6. ^ LIVE: Doden bij bomexplosie in Oslo – schietpartij op jongerenkamp, nrc-nl, 22. juli 2011
  7. ^ Lars Andreas Ellingsgard Øverli, Eivind Sørlie, Hand O. Torgersen: Politiet kobler pågrepet mann (32) til bombe i Oslo og Utøya-skytingen, Aftenposten 22. juli 2011
  8. ^ Tommy H. Brakstad: - En forferdelig og brutal tragedie, Dagbladet, 23. juli 2011
  9. ^ Statsministeren til Utøya. Statsminister Jens Stoltenberg besøkjer AUFs sommarleir på Utøya laurdag 23. juli, Pressemelding 19 juli 2011, Nr.: 110/11
  10. ^ «Politiet nedjusterer dødstallene fra Utøya». politi.no. Besøkt 25. juli 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]