Personvern

Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold, og representerer ikke et globalt ståsted.

Forbedringspotensial: Denne artikkelen har forbedringspotensial. Hvis ingen begrunnelse er oppgitt i malen eller på artikkelens diskusjonsside, kan malen fjernes uten videre.

Personvern er knyttet til ivaretakelse av personlig integritet og personlige opplysninger. Det hersker uklarhet om ordbruken rundt personvern. NOU 2009:1 Individ og integritet - Personvern i det digitale samfunnet foreslår å skille mellom personvern og personopplysningsvern:

Personvern er ivaretakelse av per­sonlig integritet og ivaretakelse av enkeltindividers mulighet for privatliv, selvbestemmelse (autono­mi) og selvutfoldelse. Begrepet er dermed sosialt vinklet. Personvern er knyttet til retten til å ha en egen privat sfære som en selv kontrollerer. Personvern er viktig for ytringsfrihet. Hvis en borger føler sitt personvern svekket, kan det forringe følelsen av frihet til ytring og dermed til å delta i samfunnet.

Personopplysningsvern dreier seg om regler og stan­darder for behandling av personopplysninger som har ivaretakelse av personvern som hovedmål. Begrepet er dermed noe mer teknisk vinklet og er ment å støtte opp under personvernets sosiale vinkel. Personopplysningsvern er knyttet til muligheten til selv å kontrollere når, hvordan og hvor mye informasjon om egen person som spres til andre parter. Personopplysningsvern i denne betydningen kalles av og til bare personvern.

Tidligere snakket man i stedet gjerne om personlighetsvern eller personlighetens rettsvern. Disse begrepene er individorienterte og vedrører først og fremst personlige enkelthendelser, mens personvern og personlighetsvern tar opp problemer som vedrører større deler av befolkningen, særlig i forbindelse med moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Personvern og lovgivning i Norge

Den viktigste loven om personvern er personopplysningsloven av 14. april 2000. Det viktigste formålet med denne loven er å beskytte mot krenkelser av personvernet ved behandling av personopplysninger. Loven gjelder både elektronisk og manuell behandling av personopplysninger. Loven gjelder også ved publisering av personopplysninger på Internett.

Mangler kilder: Dette avsnittet trenger flere kilder for å kunne bli verifisert.
Hjelp gjerne til med å forbedre denne artikkelen ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.

Veldig få som publiserer personopplysninger på internett, sett bort fra avisenes nettutgivelser, er klar over hvilke lover og regler som gjelder. Særlig er identifikasjon av personer et stort problem, både utilsiktet og tilsiktet. Eksempler på utilsiktet spredning av personopplysninger kan være gjennom familiens julebrev, onkels hjemmeside og lillebrors blogg. Tilsiktet spredning kan ofte bære preg av personangrep, og forekommer i mange blogger og websider. Mange norske forfattere av slike artikler og tekster kaller seg journalister og påberoper seg ytringsfrihet, og blant annet overnevnte paragraf i Personopplysningsloven. Nå er det likevel slik at det etter rettspraksis stilles høye krav til slike identifiserbare personomtaler. Da særlig skal identifisering kunne begrunnes i et berettiget informasjonsbehov.

17. oktober 2011 ble foreningen Digitalt Personvern opprettet med Georg Apenes som styreleder.

Se også

• Retten til eget bilde
• Personopplysningsloven

Eksterne lenker

• Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven)
• Foreningen Personvern i Norge (PiN)
• Datatilsynet
• NOU 2009:1 Individ og integritet - Personvern i det digitale samfunnet
• Personopplysningsloven (bokomtale)
• Personvernnemnda
• Personvernkommisjonen
• Personvern på nettet
• Foreningen Digitalt Personvern