Personvern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.
Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.
Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller. Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.
– Den norske Grunnlovens §102, vedtatt av Stortinget 13. mai 2014

Personvern er ivaretakelse av personlig integritet og ivaretakelse av enkeltindividers mulighet for privatliv, selvbestemmelse (autono­mi) og selvutfoldelse. Begrepet er dermed sosialt vinklet. Personvern er knyttet til retten til personlig integritet og til å ha en egen privat sfære som en selv kontrollerer. Personvern er viktig for ytringsfrihet, for hvis en borger føler sitt personvern svekket, kan det forringe følelsen av frihet til ytring og dermed til å delta i samfunnet.

Personopplysningsvern er den delen av personvernet som dreier seg om regler og stan­darder for behandling av personopplysninger. Begrepet er dermed noe mer teknisk vinklet og er ment å støtte opp under personvernets sosiale vinkel. Personopplysningsvern er knyttet til muligheten til selv å vite og kontrollere når, hvordan og hvor mye informasjon om egen person som spres til andre parter.

Lover og erklæringer[rediger | rediger kilde]

Personopplysningsloven (2018) gjennomfører EU-forordningen "General Data Protection Regulation" (GDPR). Loven styrker de registrertes rettigheter og gir virksomheter og andre som behandler personopplysninger økte forpliktelser.

Personvern er anerkjent som en menneskerettighet. Det fremgår både av den norske Grunnloven § 102 og internasjonale konvensjoner. FNs menneskerettighet nr. 12 og Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 8 gir enkeltpersoner rett til respekt for sitt privatliv. 13. mai 2014 vedtok Stortinget å grunnlovsfeste retten til personvern etter forslag[1] fra Menneskerettighetsutvalget[2].

Organisasjoner[rediger | rediger kilde]

I Norge har Datatilsynet et særlig ansvar for ivaretagelse av personvernet.

17. oktober 2011 ble foreningen Digitalt Personvern opprettet med Georg Apenes som styreleder.

Holdninger til personvern[rediger | rediger kilde]

Straffeloven av 1902 har bestemmelser om straff for offentlig tjenestemann som røper «tjenestehemmeligheter». Statistikkloven fra 1907 var en særlov om taushetsplikt for dem som arbeidet med opplysninger til bruk for offentlig statistikk. På 1960-tallet ble den enkeltes rett til privatliv en motsats mot innføringen av et alminnelig offentlighetsprinsipp i norsk offentlig forvaltning. Det virket betenkelig at opplysninger den enkelte ga fra seg til forvaltningen, skulle være fritt tilgjengelige.[3] I 1971 ble offentlighetsloven innført.[4]

På 2000-tallet har sosiale medier og andre digitale teknologier gjort det enkelt og vanlig å spre store mengder personlig informasjon over internettet — både tilsiktet og utilsiktet, i god eller ond hensikt. Særlig blant unge er det lite fokus på de langsiktige konsekvensene av å legge ut informasjon som blir delt og dermed vanskelig kan slettes.[trenger referanse]

Eksempler på utilsiktet spredning av personopplysninger kan være gjennom familiens julebrev, onkels hjemmeside og lillebrors blogg. Tilsiktet spredning kan gjøres frivillig av personen selv, men kan også være personangrep spredt gjennom blogger og websider. Personopplysningsloven gjør det klart at slike identifiserbare personomtaler skal kunne begrunnes i et berettiget informasjonsbehov.[5]

Med de nye fenomenene big data og kunstig intelligens har en fått nye problemstillinger, påpekt av blant andre Datatilsynet.[6][7]

Personlighetsvern[rediger | rediger kilde]

Tidligere snakket man om personlighetsvern og personlighetens rettsvern. Sammenlignet med personvernbegrepet er disse begrepene æres- og individorienterte og vedrører først og fremst personlige enkelthendelser, mens personvern og personlighetsvern tar opp problemer som vedrører større deler av befolkningen, særlig i forbindelse med moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dok 16 2011-2012, kapittel 30, s 180.
  2. ^ Utvalg nedsatt av Stortingets presidentskap, jf. Dokument 16 (2011-2012)
  3. ^ Riksarkivets tidligere stabsdirektør Tor Breivik: «Peronvern og offentlighet», Arkivmagasinet 2/2015 (s. 38)
  4. ^ «Offentlighetsloven»
  5. ^ Bing, Jon (2008). Ansvar for ytringer på nett. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 9788215012797. 
  6. ^ «Big Data». Datatilsynet. Besøkt 12. januar 2018. 
  7. ^ «Kunstig intelligens og personvern». Datatilsynet. Besøkt 12. januar 2018. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]