Grønn Ungdom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Grønn Ungdom
LandNorge
Leder(e)Tobias Stokkeland
GeneralsekretærSigurd Sønstelie
Grunnlagt1996
HovedkvarterOslo
Antall medlemmer780 (2022)[1]
IdeologiGrønn ideologi
Nettstedgronnungdom.no (no)

Grønn Ungdom (GU)[a] er ungdomsorganisasjonen til Miljøpartiet De Grønne. Organisasjonen ble startet i 1996 og er tilknyttet Federation of Young European Greens (FYEG).[2]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Grønn Ungdom har felles politisk program med sitt moderparti. Miljøpartiet De Grønne og Grønn Ungdoms politikk er basert på tre prinsipper, solidaritet med dyr og natur, med menneskeheten og framtidige generasjoner. Målet med denne politikken er et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse.

I valgkampen i 2019 fokuserte Grønn Ungdom på klima, dyrevelferd og grønne lokalsamfunn. Organisasjonen jobbet også spesielt med naturvern, asyl- og rusmiddelpolitikk.

Partiet ønsker en ny klimapolitikk som blant annet innebærer at de vil omlegge energisektoren, stanse all leting etter olje og gassnorsk sokkel og avvikle den norske oljeindustrien i løpet av 15 år. Det ønsker også full omlegging av skatte- og avgiftssystemet for å få ned det personlige forbruket og samtidig gjøre det lettere for små bedrifter.[3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Grønn Ungdom ble stiftet i Oslo i 1987. Flere lokallag kom til i etterkant, men en landsdekkende organisasjon ble ikke formelt dannet før i 1996. Etter en periode med varierende aktivitetsnivå ble Grønn Ungdom en selvstendig organisasjon først etter valget av nytt arbeidsutvalg sommeren 2009. Siden 2009 har medlemstallet økt, særlig i forbindelse med den generelle framgangen Miljøpartet De Grønne hadde i valget i 2011 og 2013. I skolevalgene 2015 og 2017 har Grønn Ungdom fått 6,8 %. I 2022 har Grønn Ungdom fylkeslag i alle 11 daverende fylker.

Grønn Ungdom har vakt oppsikt med flere forslag, blant annet om å legge ned kyllingindustrien[4] og innføre personlige flykvoter.[5]

Partiledelse[rediger | rediger kilde]

Fra talspersoner til leder[rediger | rediger kilde]

Organisasjonen hadde en vedtektsfestet at den til enhver tid skulle ha to talspersoner, én kvinne og én mann.

I 2023 endret organisasjonen tilbake til ledermodell med én leder, en politisk nestleder og en organisatorisk nestleder.

Talspersoner 2012–2023[rediger | rediger kilde]

Ledere 1996–2012, 2023–[rediger | rediger kilde]

Generalsekretærer (siden 2012)[rediger | rediger kilde]

  • 2012–2013: Pål Thygesen
  • 2013–2015: Anders Skyrud Danielsen
  • 2015–2017: Isa Maline Isene
  • 2017–2019: Guri Barka Martins
  • 2019– 2022 Miriam Langmoen
  • 2022–: Sigurd Sønstelie

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ^ nynorsk: Grøn Ungdom, nordsamisk: Ruoná Nuorat, kvensk: Vihriset Nuoret

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://framtida.no/2023/03/14/medlemstal.
  2. ^ «Young European Greens». Young European Greens (engelsk). Besøkt 29. november 2022. 
  3. ^ Grønn Ungdom – Store norske leksikon
  4. ^ «Vil legge ned kyllingindustrien». Dagbladet.no (norsk). 26. mai 2019. Besøkt 19. juni 2019. 
  5. ^ «Grønn Ungdom vil innføre kvote: Tre flyreiser i året for hver nordmann». www.dagsavisen.no (norsk). 16. juni 2019. Besøkt 19. juni 2019. 
  6. ^ Kjøllesdal, Bente (20. desember 2021). «Den nye talspersonen i Grøn Ungdom ville invitert fredsprisvinnar på nøttesteik». Framtida (engelsk). Besøkt 28. mars 2022. «På Grøn Ungdom sitt landsmøte i slutten av november vart Torgersen og partikollega Tobias Stokkeland valde til nye talspersonar i ungdomspartiet. | – Saman kan vi fordele arbeid, sparre og utfylle kvarandre med våre ulike styrkar, skriv Torgersen. | Dei tek over stafettpinnen etter Hulda Holdtvedt og Teodor Bruu, som har vore talspersonar sidan høvesvis 2017 og 2018.» 
  7. ^ a b Kjøllesdal, Bente (21. desember 2021). «Grøn Ungdom rår gamle, konservative til å lese ei sjølvhjelpsbok». Framtida (engelsk). Besøkt 28. mars 2022. «22-åringen frå Kristiansand er nyvald talsperson for Grøn Ungdom, saman med Ulrikke Torgersen. Han meiner det er fint med to talspersonar fordi det er viktig at folk i organisasjonen har to personar av ulikt kjønn å sjå opp til: | – Det tyder at det er fleire som kanskje kan sjå seg sjølv i oss og tenke at dei òg kan drive med politikk. Ein annan stor fordel er at vi kan vere to stadar samstundes og bygge opp to profilar samstundes, fortel Stokkeland.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]