Oversvømmelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
New Orleans ble oversvømt etter orkanen Katrina i 2005

Oversvømmelse vil si at vann skyller over et landområde. Den kan være naturlig, menneskeskapt eller en kombinasjon. Den kan komme plutselig, som en flodbølge – eller vannet kan stige mer gradvis. Enkelte oversvømmelser har vært blant de mest dødbringende naturkatastrofer vi kjenner, bl.a. fordi mange områder som oversvømmes med visse mellomrom er blant jordens mest fruktbare og derfor trekker til seg millioner av mennesker. Skadevirkningene skyldes bl.a.:

  • Vann i bevegelse kan inneholde en veldig energimengde. Derfor kan det treffe med voldsom kraft, noen ganger uten varsel.
  • Enkelte oversvømmelser rammer veldige og til dels svært tett befolkede områder.
  • Selv en «fredelig» oversvømmelse kan forårsake store vannskader.
  • Branner, f.eks. etter tsunamien i Japan 2011 og etter dambruddet som utslettet Johnstown, Pennsylvania, 31. mai 1889.
Vann i bevegelse kan ha en veldig energi. Fra Johnstown, Pennsylvania, etter en flodbølge utløst av et dambrudd 31. mai 1889. 2209 omkom i flodbølgen og den påfølgende brannen, men alle i huset på bildet overlevde.

.

Luftfoto etter jordskjelvet og tsunamien som rammet Japan I 2011. Røyken skyldes et oljeraffineri som står i brann.

Noen former for oversvømmelser[rediger | rediger kilde]

  • Flom, det at et vassdrag (elv, bekk eller innsjø) går over sine bredder og/eller finner et nytt leie. De vanligste naturlige årsaker til flom er mye regn eller snøsmelting, i Norge og andre områder med mye snø om vinteren ofte begge deler. En årlig vårflom er derfor normalt i de fleste norske vassdrag. Tidspunktet avhenger av snøsmeltingen og tiden fra flomtoppen når vassdragenes nedre løp. Otta – som får tilsig fra store høyfjellsområder – flommer vanligvis betydelig senere enn vassdrag som får tilsigene fra lavere strøk på Østlandet, men påvirker i sin tur vannstanden i Lågen, Mjøsa, Vorma og Glommas nedre løp. Større flommer kalles 5-årsfom, 50-årsflom osv. avhengig av hvor ofte en har beregnet at de vil inntreffe. Storofsen i 1789 er kanskje den mest kjente flomkatastrofen i Norge. Avskoging kan forsterke en flom fordi trær binder store mengder vann, og økende nedbør pga. global oppvarming øker flomfaren. Vulkanutbrudd under isbreer kan forårsake flom, f.eks. på Island.
  • Oversvømmelser brukes i dagligspråket gjerne når gatene oversvømmes, kjellere settes under vann osv. fordi slukene er tette og/eller fordi rør og stikkrenner ikke klarer å ta unna alt vannet ved kraftig nedbør og/eller snøsmelting.
  • Dambrudd, det at en demning brister. Dette kan skyldes svakheter i konstruksjonen, manglende vedlikehold, eller krigshandlinger (f.eks. bombing).
  • Stormflo, det at havet stiger over de vanlige flomerkene ved kraftige lavtrykk. Det kan skje gradvis, eller – og dette er langt farligere – plutselig, i form av flodbølger (stormbølger). Særlig utsatt er lave kyster som treffes av tropiske orkaner – f.eks. i Bengalbukta, hvor minst ½ mill. mennesker trolig omkom ved en stormflo i november 1970. Lavtrykkene på våre bredder er svakere, men har like fullt forårsaket katastrofale oversvømmelser i Nederland, Nord-Tyskland og Danmark. I Norge blir skadene langt mer moderate fordi våre kyster gjennomgående er brattere. Stormflo skyldes både at det lave lufttrykket får havet til å stige, og at lavtrykket setter opp sterk vind som presser vannmassene inn mot kysten og skaper store bølger.
  • Tsunami, én eller flere bølger som utløses av vertikale jordskjelv (seismisk havbølge), vulkanutbrudd eller skred. Også her er lave kystområder særlig utsatt.
StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.