Dike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et dike er en voll eller forbygning laget av enten jord eller stein, som enten har som formål å holde vannmasser unna og forhindre flom eller som brukes i landvinning, der man avgrenser et område som befinner seg under havets overflate og deretter tørrlegger det slik at jorden kan taes i bruk.

Særlig langs Nordsjøkysten i Danmark, Tyskland og Nederland er forholdene slik at bygging av diker har vært nødvendig både for å forhindre oversvømmelser, men også for landvinning. Blant annet via Watersnoodkatastrofen i 1953 i Zeeland i Nederland, har det blitt understreket hvor viktig et godt forsvar mot oversvømmelser og springflo er. Denne katastrofen førte til vidtrekkende forholdsregler og bygging av flere demninger under fellesnevneren Deltaprosjektet.

Illustrasjonen viser vinter- og sommerdiker.
Zomerbed = Elvens løp om sommeren, Winterbed = dens løp om vinteren.

Spesielt i Nederland har diker blitt brukt i landvinningsøyemed, store områder som tidligere befant seg under havoverflaten har blitt innpoldret eller inndiket, og i løpet av kortere eller lengre tid blitt tørrlagt.

Som sikring mot høy vannføring og flom i elver er diker bygget i flere land, både langs Mississippi og Sacramento i USA, og Po, Rhinen, Loire, Wisła, og Donau i Europa. Da Orkanen Katrina ødela dikene som beskytter New Orleans, ble store deler av byen skadet.

I Nederland er det ikke uvanlig at det ligger to diker langs elvene, et høyere vinterdike lengre borte fra elvens løp og et lavere sommerdike nær løpet. Slik sikrer man seg mot flom blant annet i forhold til elvene Maas, Waal og ved elven Scheldes delta syd i landet.

På norsk brukes begrepet dike i denne betydningen i første rekke om byggverk i utlandet. NVE bruker betegnelsen flomverk om flomsikre voller.

Midlertidige diker er ofte i bruk ved oversvømmelser. Disse lages som regel av sandsekker.