Piggsvin

Piggsvin
Vitenskapelig(e) navn:	Erinaceus europaeus L., 1758
Norsk(e) navn:	piggsvin, europeisk piggsvin Foto: Francesco Canu
Hører til:	piggsvinfamilien, insektetere, Laurasiatheria
Habitat:	skog
Utbredelse:	Palearktis unntatt Himalaya og Nord-Afrika

Et ungt piggsvin

Piggsvinet (også pinnsvin) (Erinaceus europaeus) er en nattaktiv insekteter. Hvis det blir skremt, ruller det seg sammen til en ball for å beskytte seg mot mulige predatorer med piggene.

Fysiologi

Størrelse: 25-40 cm. Vekt: 700-1600 g (Piggsvin). Farven er brunaktig, men hårene (piggene) er lysere ytterst.

Piggsvin har en lang og spiss snute og er sålegjengere, slik man også finner hos andre insektetere. De har en ganske rund kropp hvor hårene har form som store, spisse pigger. Hårene er hule og innsatt med keratin. Et voksent piggsvin har 5-7 000 pigger som er 20-25 mm lange. Piggene er ikke giftige. Føler dyrene seg truet, vil de rulle seg sammen til en ball, med hode og ben trukket inn under kroppen, og piggene stikkende ut som et forsvarsverk.

Forplantning

Paringstiden er etter vinterdvalen i april/mai, og drektighetstiden er ca. 35 dager. Kullet er i gjennomsnitt på 5 (1-10) unger. Ungene forlater ynglebolet etter 5-6 uker (normalt i overgangen juni/juli).

Alder

I fangenskap kan de bli over 10 år gamle, men i vill tilstand er det sjelden å finne eksemplarer som er eldre enn 5 år. Bare ca. 20% av ungene overlever det første leveåret.

Utbredelse i Norge

Omkring år 1900 fantes piggsvin bare i Østfold, men det har senere spredt seg vestover, delvis ved menneskets hjelp, fordi det blir ansett som et nyttedyr.

I dag er de mest tallrike i kystområdene fra Østfold til Rogaland, men finnes også spredt på Vestlandet og i Trøndelag langs Trondheimsfjorden. Bestanden på Sørlandet har gått tilbake de seneste år. Piggsvin som er satt ut på isolerte øyer i landet har nærmest utviklet seg til skadedyr ettersom de er blitt så tallrike at de øver sterkt press på den opprinnelige faunaen.

Bestanden er livskraftig, men det har vært en tilbakegang siden 1970-tallet. De lever i løvskog, langs dyrket mark, og i hager.

Adferd

Denne arten kan gå i dvale om vinteren. Den er altetende og tar et stort utvalg virvelløse dyr, men foretrekker snegler, makk, biller og andre insekter, men også små virveldyr, som slanger og amfibier, og også plantemateriale, frukt, eikenøtter, og sopp.

Arten har blitt en alvorlig plage i Skottland, hvor innførte piggsvin eter eggene til vadefugler som hekker på bakken. Den regnes også som skadedyr i New Zealand. Andre steder regnes det piggsvinet som truet. De er nattaktive, og sover mesteparten av dagen. De går i dvale om vinteren, gjerne under hauger av blader. Det har faktisk forekommet at man har kunnet høre dem snorke.

Da dyrene lever tett ved mennesker, kan de bli forholdsvis tamme og la seg mate av mennesker i nærheten av boliger. Voksne dyr tåler ikke mye melkesukker (laktose), og de skal derfor ikke fôres med kumelk, da får de diaré, og vil kunne dø av dehydrering. Vanlig katte- og hundemat er imidlertid ufarlig for piggsvin. Det er viktig at de har tilgang til friskt vann.

Ikke alle piggsvin er ekte piggsvin

Navnet piggsvin brukes også om dyr som har et lignende utseende og anatomi, men som ikke er i slekt med de egentlige piggsvinene. Disse dyrene er hulepiggsvin og trepiggsvin, som er to forskjellige typer gnagere, og maurpiggsvin, som er kloakkdyr.

Pigg eller pinn?

Ifølge Artsdatabankens offisielle navnelister heter det piggsvin etter som det er pigger dyrene har på ryggen og ikke pinner.

Piggsvin i religion

Innenfor zoroastrismen har piggsvinet en fremskutt plass, da det tilbringer mye av sin tid med å fortære insekter, som denne religionen anser som mørkets myldrende yngel. Ett av djevelens tilnavn, Belsebub, er egentlig Baal Zebul (= herre over fluene, fluenes herre).

Eksterne lenker

Commons: Erinaceus europaeus – bilder, video eller lyd

Wikispecies: Erinaceus europaeus – detaljert artsinformasjon