Dvergflaggermus

Dvergflaggermus
Dvergflaggermus funnet innendørs, gitt vann og sluppet ut igjen. Foto: Magne Flåten
Vitenskapelig(e) navn:	Pipistrellus pygmaeus Leach, 1825
Norsk(e) navn:	dvergflaggermus, pygméflaggermus pygmédvergflaggermus
Hører til:	glattnesefamilien, småflaggermus, flaggermus
Habitat:	mange forskjellige
Utbredelse:	Europa østover til Anatolia, Kypros, Marokko

Dvergflaggermus (Pipistrellus pygmaeus) er en art i gruppen glattnesefamilien. Først i 1999 ble den utskilt fra Pipistrellus pipistrellus som en egen art. For å unngå forvirring mellom P. pygmaeus som er utbredt i Norge og fortsatt blir kalt «dvergflaggermus», og P. pipistrellus som er utbredt lenger sør, ble det nødvendig med ny navnsetting på norsk. P. pipistrellus heter på norsk tusseflaggermus.

De to artene ble først skilt på bakgrunn av de forskjellige ekkolokaliserings-ropene. Tusseflaggermus har et rop på ca. 45 kHz, mens dvergflaggermusen bruker omkring 55 kHz. Etter at disse flaggermusene ble delt opp i to arter, har man funnet et antall andre forskjeller i utseende, habitat og etevaner.

Dvergflaggermusen orienterer seg med ekkolokalisering og ropet har en frekvens på 53-86 kHz, med mest energi ved 55 kHz og en gjennomsnittlig varighet på 5,8 ms.

Den er Europas minste flaggermusart med et vingespenn opp til 25 cm, kroppslengde mellom 3 og 5 cm og vekt opptil 8 gram. Etter vinterdvalen kan den veie så lite som 3 g. Pelsen er rødbrun på oversiden og lysegrå under.

Den jakter oftest i gruppe, og begynner rett etter solnedgang. Flukten er hurtig. Den har et hørlig, tikkende rop. Føden består hovedsakelig av tovinger (fluer og mygg) og sommerfugler.

Arten finnes i varierende habitater, fra parker til allslags skog. I den nordlige delen av utbredelsesområdet er den mer begrenset og foretrekker løvskog, gjerne i nærheten av ferskvann.

Eksterne lenker

Dvergflaggermusens rop på en heterodyn-flaggermusdetektor:

Wikispecies: Pipistrellus (Pipistrellus) pygmaeus – detaljert artsinformasjon