Dvergflaggermus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dvergflaggermus
Dvergflaggermus funnet innendørs, gitt vann og sluppet ut igjen. Foto: Magne Flåten
Dvergflaggermus funnet innendørs, gitt vann og sluppet ut igjen.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Pipistrellus pygmaeus
Leach, 1825
Norsk(e) navn: dvergflaggermus,[1]
pygméflaggermus
pygmédvergflaggermus
Hører til: glattnesefamilien,
småflaggermus,
flaggermus
Habitat: mange forskjellige
Utbredelse: Europa østover til Anatolia, Kypros, Marokko

Dvergflaggermus (Pipistrellus pygmaeus) er en art i gruppen glattnesefamilien. Først i 1999 ble den utskilt fra Pipistrellus pipistrellus som en egen art. For å unngå forvirring mellom P. pygmaeus som er utbredt i Norge og fortsatt blir kalt «dvergflaggermus», og P. pipistrellus som er utbredt lenger sør, ble det nødvendig med ny navnsetting på norsk. P. pipistrellus heter på norsk tusseflaggermus.

De to artene ble først skilt på bakgrunn av de forskjellige ekkolokaliserings-ropene. Tusseflaggermus har et rop på ca. 45 kHz, mens dvergflaggermusen bruker omkring 55 kHz. Etter at disse flaggermusene ble delt opp i to arter, har man funnet et antall andre forskjeller i utseende, habitat og etevaner.

Dvergflaggermusen orienterer seg med ekkolokalisering og ropet har en frekvens på 53-86 kHz, med mest energi ved 55 kHz og en gjennomsnittlig varighet på 5,8 ms.

Den er Europas minste flaggermusart med et vingespenn opp til 25 cm, kroppslengde mellom 3 og 5 cm og vekt opptil 8 gram. Etter vinterdvalen kan den veie så lite som 3 g. Pelsen er rødbrun på oversiden og lysegrå under.

Jakten begynner oftest litt før solnedgang sør i Europa. I Norge flyr gjerne arten ut fra koloniene lenge før solnedgang, de tidligste ved flere tusen lux (i dagslys). Flukten er hurtig. Føden består hovedsakelig av tovinger (fluer og mygg) og sommerfugler.

I Norge er arten påvist ynglende i en rekke habitater, som bygninger, hule trær, bergsprekker og i flaggermuskasser. Dvergflaggermus er den arten som oftest blir påvist i flaggermuskasser i Norge.

Arten finnes i varierende habitater og kan jakte i skog eller i helt åpne habitater (f.eks. over vannforekomster). I den nordlige delen av utbredelsesområdet er den mer begrenset og foretrekker løvskog eller blandingsskog i nærheten av ferskvann eller brakkvann. Mye av jakten foregår over vann i åpent habitat. Mot nord begrenses arten av lys og temperatur, hvor nedre grense for ynglende dvergflaggermus er i områder med gjennomsnittstemperatur for juli på 13 grader Celsius.

I Norge er arten aktiv fra tidelig mars og helt frem til desember når forholdene tillater dette. Dvergflaggermus kan også være aktiv om vinteren og er funnet flyvende ved overvintringsplasser i minusgrader. Slike overvintringsplasser er funnet i flaggermuskasser og i bygninger. Trolig overvintrer også mange i hule trær, men dette er vanskeligere å påvise.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Artsdatabanken: Artsnavnebasen Arten fastsatt norsk navn som «dvergflaggermus» september 2009

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Dvergflaggermusens rop på en heterodyn-flaggermusdetektor:

Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Pipistrellus (Pipistrellus) pygmaeus – detaljert artsinformasjon