Husmus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Husmus
Husmus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Mus musculus
L., 1758
Norsk(e) navn: husmus
Hører til: musslekten,
musefamilien,
gnagere
Habitat: I Norge og store deler av utbredelsesområdet knyttet til menneskelig bebyggelse
Utbredelse: Opprinnelig fra Spania og Nord-Afrika i vest til Ural i øst, i dag spredt med mennesker til det meste av kloden.
Se kart fra IUCN
Underarter:

Husmus (Mus musculus) er en art i slekten Mus. Den er en av de dyreartene i verden som best har klart å tilpasse seg et samliv med mennesker. Ikke bare tolererer den menneskers tilstedeværelse og virksomhet, den er i store deler av sitt nåværende utbredelsesområde mer eller mindre avhengig av mennesker for å overleve. Den har fulgt med som blindpassasjer rundt om i verden og på den måten kolonisert bl.a. Amerika, Australia, Tasmania og Hawaii. I så måte minner den om sine slektninger brunrotta og svartrotta.

Artsbestemmelse[rediger | rediger kilde]

Øvre fortenner med tydelig hakk

Husmusa hører til musefamilien, som av og til kalles langhalemusene for å skille dem fra de korthalede artene som markmus, klatremus, lemen m.fl. Dens nærmeste slektninger i Norge er, foruten de to nevnte rotteartene, småskogmus og storskogmus. Husmusa ligner skogmusene og kan forveksles med disse. Et sikkert kjennetegn hos husmusa er et lite, men skarpt hakk på baksiden av fortennene.

Husmusa er som oftest mer grå enn skogmusene, men siden fargen varierer ganske mye hos husmusa, er ikke dette noe sikkert kjennetegn. Fargen på føtter og hale er derimot til hjelp ved artebestemmelsen: Husmusas føtter er skittenbrune med hvite ytre tåledd, mens skogmusene har gråhvite føtter. Husmusas hale er omtrent like mørk på undersiden som på oversiden, mens skogmusenes hale er tydelig lysere på undersiden.

Lengden på halen er hos alle de tre artene omtrent like lang som kroppen inkludert hodet.

Tamme husmus[rediger | rediger kilde]

Hvite mus som holdes som kjæledyr, og laboratoriemusene som brukes av forskere over hele verden, er «temmede» husmus.

Husmus (Mus musculus).

Former[rediger | rediger kilde]

På verdensbasis finnes husmusa i mange forskjellige former eller «typer». Det er ikke klart om disse bør anses som underarter (raser) eller som svært nær beslektede arter. I Norge finnes to former, Mus musculus domesticus i kyststrøk og Mus musculus musculus ellers i landet. Disse kan skilles på blant annet bukfarge.

Habitat[rediger | rediger kilde]

Selv om husmusa kan sies å forekomme over hele landet, lever den bare der det finnes mennesker. I Sør-Norge har husmusa blitt mindre vanlig enn før, og man antar at dette skyldes at den taper i konkurranse med skogmusene. Skogmusene har nemlig i stor grad også tilpasset seg et liv innomhus, og er i dag de vanligste «husmusene» i Sør-Norge. I de delene av landet der det ikke finnes skogmus, er husmusa fortsatt vanlig.

Forplantning[rediger | rediger kilde]

Husmus som lever i hus hele året, kan formere seg året rundt. Hele ti kull kan da forekomme i løpet av ett år. Husmus som lever ute i det fri, får gjerne tre-fire kull pr. år. Vanlig kullstørrelse er fem-åtte unger, men opptil tolv er registrert hos ville individer. Hos visse laboratoriemus forekommer kull på ca. 30 unger.

Føde[rediger | rediger kilde]

Ute i det fri lever husmusa særlig av frø, men med et ganske stort innslag av insekter og andre smådyr. I hus er den altetende. Den gnager også på en rekke ting uten noen næringsverdi, som papir, klær, lær, plast, treverk, metallrør osv.

Sosial struktur[rediger | rediger kilde]

Husmusene lever i familiegrupper. Gruppens «overhode» er en voksen hann, og gruppen består for øvrig av en eller flere hunner og deres avkom. Gruppen har et felles territorium som særlig hannen forsvarer mot andre hanner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Mus musculus – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Mus musculus – detaljert artsinformasjon