Krattspissmus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Krattspissmus
Krattspissmus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Sorex araneus
L., 1758
Norsk(e) navn: krattspissmus,[1]
vanlig spissmus,
skogspissmus
Hører til: Sorex,
spissmus,
insektetere
Habitat: skog, markland og heier
Utbredelse: Europa

Krattspissmus eller vanlig spissmus (Sorex araneus) er den mest utbredte spissmusa og et av de vanligeste pattedyra i Nord-Europa. Dyra er vanligvis 55–82 mm lange og veier 5–12 gram. Spissmus har små øyne, en avspissa, rørlig snute og tenner med røde spisser. De har en fløyelsaktig mørkebrun pels og lysere mage. Ungmus har lysere pels fram til den første fellinga når de får vinterpels.

Spissmus lever i om lag 23 måneder. De er aktive både om dagen og natta, men helst når det er mørkt.

Territorium[rediger | rediger kilde]

Krattspissmus holder helst til i skog, markland og på heier i Skandinavia, Storbritannia og Øst-Europa. Hver krattspissmus etablerer et revir på om lag 370–630 meter, og blir der hele livet. Hannene krysser utover disse grensene bare i korte perioder for å finne en partner under parringa. Krattspissmus er fryktelig territoriale, og blir svært aggressive hvis andre spissmus trenger inn på området deres.

Reira deres ligger under jorda eller i tett vegetasjon.

Føde[rediger | rediger kilde]

Krattspissmusas kjøttetende og insektetende kosthold består for det meste av insekter, snegler, edderkopper, meitemark og åtsel. For å overleve må den ete rundt 80–90 % av kroppsvekta si hver dag, den må ete hver andre til tredje time for å oppnå dette. I motsetning til piggsvin går de ikke i dvale om vinteren.

Spissmus har dårlig syn, men har svært god luktesans og god hørsel som de bruker til å spore opp mat. De bruker også korte skrik med høyere frekvens enn vi kan høre til ekkolokalisering. Med disse sansene kan ei spissmus finne bytte opp til 12 cm ned i jorda.

Formering[rediger | rediger kilde]

Paringstida til de krattspissmusene varer fra april til september, med et høydepunkt om sommeren. Etter å ha gått drektig i 24-25 dager føder hunnen et kull på 5–7 unger, som forlater henne etter 22–25 dager. Vanligvis føder ei hunn 2–4 kull i året.

Det er bare i samband med formering spissmusene ikke er enslige. Unge krattspissmus danner ofte et slags «tog» etter mora, hvor hver unge har halen til dyret foran seg i munnen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Artsdatabanken: Artsnavnebasen Arten byttet norsk navn fra «vanlig spissmus» september 2009

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Sorex araneus – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Sorex araneus – detaljert artsinformasjon