Vannspissmus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vannspissmus
Tegning av vannspissmus Neomys fodiens
Tegning av vannspissmus Neomys fodiens
Vitenskapelig(e)
navn
:
Neomys fodiens
Pennant, 1771
Norsk(e) navn: vannspissmus
Hører til: spissmus,
insektetere,
placentale pattedyr
Habitat: i tilknytning til vann
Utbredelse: Europa og Sibir til Stillehavskysten

Vannspissmusa Neomys fodiens er en lite registrert art av spissmus i Norge. Det antas at den har vid utbredelse, men den blir sjelden sett.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Vannspissmusa er den største norske spissmusarten med en kroppslengde på 63 – 93 mm, halen er 58 – 82 mm lang og vekten 8 – 25g. Den er lett kjennelig på fargen som i motsetning til de andre «brune» spissmusartene er svart på rygg og oversiden av halen samt på yttersiden av føttene og fotsålene. Resten av dyret er hvitt og det er en ganske skarp fargegrense mellom over- og underside (Heggberget 1990). Disse fargene er god kamuflasje i alle fall når den beveger seg i vann, jfr. vannfugler og fisk med samme fargetegning – mørk over og lys under. Da arten er delvis tilpasset et liv i vann har den en fra sidene flattrykt hale med en kjøl av stive hår og stive hårbremmer på bakføttene. Den svømmer med bakbeina og styrer med halen. Den svømmer fort, opptil ½ meter i sekundet (Collett 1912). Vannspissmusa kan lukte under vann.[1] Vannspissmusa får 1 – 3 ungekull om sommeren, hvert består av 5 – 8 unger. Hunnen går drektig i ca. 20 dager og ungene avvennes etter 38 – 40 dager (Heggberget 1990). Unger født i første kull kan forplante seg allerede samme sommer (Siivonen 1976). Næringen er for det meste virvelløse dyr den fanger både i vann og på land. Dessuten fisk og frosk (Heggberget 1990). På grunn av rask forbrenning må spissmus spise ofte og mye, den blir derfor opplevd som ganske vill og grådig selv om dette kom mer til uttrykk før; Vannspissmus sloss innbyrdes og hvis den ene klarer å drepe den andre blir taperen spist opp (Collett 1912). ”Den er et rovlystent beist som utgir seg for å være fromt og vennlig, men hvis man rører den vil den bite hardt, med en dødelig gift. Den har et blodtørstig lynne, med stor lyst til å skade alt, og den elsker ingen” – Edward Topsell 1607 i History of Four-footed Beasts (Semb-Johansson 1986).

Utbredelse og levested[rediger | rediger kilde]

Vannspissmus Neomys fodiens

Arten finnes i nesten hele Europa fra England og Skandinavia gjennom Sibir til Baikalsjøen. Øst for dette finnes den på Sakhalin ved Stillehavskysten. I Europa går sørgrensen ved De Cantabrianske fjell, Pyreneene, Alpene, Abruzzi og fjellpartier på Balkan (Mitchell-Jones 1999). Den er utbredt over hele Norge, men ser ut til å mangle i kyststrøk av Finnmark (Isaksen m.fl. 1998). Vannspissmusa lever som navnet sier oftest i nærheten av vann (Heggberget 1990), men er også funnet flere ganger et godt stykke fra vassdrag (Solheim 1989). Observasjoner og fellefangster er nesten alltid knyttet til vann, vassdrag eller fuktig mark. Oresumper og fuktenger samt høystaudemark langs elver og små bekker peker seg ut som gode biotoper, den er også funnet ved strandenger på kysten og langs vassdrag i næringsfattig lavfuruskog (Solheim 1990). Vannspissmus tatt i felle 10 km øst for Molde sept. 2010(G. Sponås).

Status, trusler og forvaltningstiltak[rediger | rediger kilde]

Vannspissmusa er verken truet globalt eller nasjonalt. Den er oppført på Bernkonvensjonens liste III. Næringsfattige, sure vannsystemer ser ut til å utelukke forekomst av arten. Sur nedbør er derfor en trussel. Forurensning av vann fører til fattigere makrofauna og gjør forurenset vann til uegnet jaktbiotop. Skjøtsel og kanalisering av vassdrag fører til tap av egnet habitat. Å unngå forsuring og forurensning sammen med ivaretakelse av naturlige bekkeløp vil tjene artens forekomst (Isaksen m.fl. 1998).

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Collett, R. 1912. Norges pattedyr. Kristiania. 744pp.
  • Haga, A. 1980. Plante- og dyreliv i Trømborgfjella, Eidsberg. Østfold-Natur 8: 1-29.
  • Haga, A. 1986. Naturfaglige forhold i Heravassdraget,Trøgstad. Østfold-Natur 26: 101
  • Heggberget, T.M. 1990. Vannspissmusa. I Semb-Johansson, A. 1990. Norges Dyr. Pattedyrene 3: 35 – 37.
  • Isaksen, K., Syvertsen, P.O., Kooij, J. van der, & Rinden, H. 1998. Truete pattedyr i Norge: faktaark og forslag til rødliste. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 5 (1998): 30 – 31.
  • Kooij, J. van der, Olsen, K. M., Starholm, T. & Shimmings, P. 1995. Rapport fra Norsk Zoologisk Forenings pattedyrleir på Bøensætre, Aremark i Østfold 25. – 27. August 1995. Norsk * Zoologisk Forening. Rapport 1. 18pp.
  • Larsen, R.S. 1984. Natur, flora og fauna i Ågårdselva-området, Tune. Østfold-Natur 21:1-57.
  • Mitchell-Jones, A.J. m.fl. 1999. The Atlas of European mammals. London – San Diego. 484s.
  • Semb-Johansson, A. 1986. Verdens dyr 6. Pungdyr, flaggermus & insektetere: 30 – 35.
  • Siivonen, L. 1976. Nordeuropas Däggdjur. Helsingfors. 192s.
  • Solheim, R. 1989. Hvor vanlig er vannspissmusa Neomys fodiens? Erfaringer med vannspissmus i Sør-Norge. Fauna 42: 93-95.
  • Solheim, R. 1990. Flere norske funn av vannspissmus. Fauna 43: 179 – 183.
  • Stenmark, G. 1983. Fuglelivet langs Seutelven, Skinnerflo og Augeberghølen. Østfold-Natur 18: 23-24.
  • Viker, M. 1999. Vannspissmus Neomys fodiens i Østfold. Natur i Østfold 18(2): 89-92.
  • Wergeland Krog, O. M.1993. Viltet i Våler. Kartlegging av viktige viltområder. Forvaltningsplan for viltressursene. Fylkesmannen i Østfold - Våler kommune. 90s. + kart
  • Wergeland Krog, O.M. 1994. Viltet i Sarpsborg. Kartlegging av viktige viltområder. Forvaltningsplan for viltressursene. Fylkesmannen i Østfold og Sarpsborg kommune. Upub. 110s + kart.
  • Wergeland Krog, O. M. 1997. Viltet i Eidsberg. Kartlegging av viktige viltområder. Forvaltningsplan for viltressursene. Eidsberg kommune og Fylkesmannen i Østfold. 101s. + kart.
  • Wergeland Krog, O. M. 1997b. Viltet i Fredrikstad. Kartlegging av viktige viltområder, forvaltningsplan for viltressursene. Fredrikstad kommune. Rapport 2-1997: 1-104 + vedlegg 14s. + 1 kart.
  • Wergeland Krog, O. M. (i manus). Viltet i Aremark. Kartlegging av viktige viltområder. Forvaltningsplan for viltressursene. Aremark kommune og Fylkesmannen i Østfold.
  1. ^ forskning.no: Dyr som lukter under vann

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Neomys fodiens – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Neomys fodiens – detaljert artsinformasjon