Skjeggflaggermus
| Skjeggflaggermus | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Myotis mystacinus Kuhl, 1817 |
| Norsk(e) navn: | skjeggflaggermus |
| Hører til: | glattnesefamilien, småflaggermus, flaggermus |
| Habitat: | ved menneskelig beboelse og ved vann |
| Utbredelse: | Europa |
Skjeggflaggermus (Myotis mystacinus) er en art i gruppen glattnesefamilien. Den ligner på Myotis brandtii, og ble regnet som samme art frem til 1970. Analyse av morfologiske, behavioristiske og spesielt genetiske trekk, har siden identifisert flere kryptiske arter av skjeggflaggermus i slekten Myotis.
I tillegg til Myotis mystacinus, Myotis brandtii og Myotis ikonnikovi, ble en ny art, Myotis alcathoe beskrevet i 2001. Myotis alcathoe er den minste blant de europeiske skjeggflaggermusene og benytter i ekkolokaliseringen de høyeste frekvensene av alle de europeiske Myotis-artene. Den foretrekker å jakte i små daler med løvfellende trær og rennende vann.
Frekvensene som Myotis mystacinus bruker til ekkolokalisering ligger mellom 34 og 102 kHz, har mest energi ved 53 kHz og har en gjennomsnittlig varighet på 3.0 ms.
De lever neddi jord huler i bakken om vinteren.
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Myotis mystacinus – bilder, video eller lyd |
 |
Wikispecies: Myotis mystacinus – detaljert artsinformasjon |
