Pelsverk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pelsverk er pelsvarer og skinnutstyr, det vil si klær og lærvarer laget av dyrs pelsskinn, så som kåper, kapper, hatter og stolaer. Dette kan være pels på skinn fra blant annet okse, ku, kalv, sau, lam (persianer), mink, rev, røyskatt (hermelin) og ekorn (gråverk).
Handel med pelsverk fra truede dyrearter er forbudt.
[rediger] Pelsverk som mønster på våpenskjold
I heraldikken brukes pelsverk i våpenskjold som mønster i stedet for rene fargeflater, de såkalte tinkturer. Pelsverk regnes som en egen kategori og brukes dels som bakgrunn og dels på figurer. Pelsverk kan være i stedet for de heraldiske metallene gull og sølv, eller i stedet for de heraldiske farvene. Pelsverk har derfor vært kalt "amfibiske" tinkturer. Den heraldiske «tinkturregelen» anses ikke å gjelde for pelsverk.
De to grunntypene av pelsverk i heraldikken er de sterkt stiliserte pelsverkene hermelin (røyskattskinn) og gråverk (ekornskinn). Det forekommer flere variantformer av hermelin og gråverk. Andre typer pelsverk er sjeldne i våpenskjold.
Det er forholdsvis sjelden at skandinaviske våpen har pelsverk, utenom kongevåpen. Norske Ørskog har i kommunevåpenet fra 1983, en hermelin bunn og på den en gull pæl, som symbol for pelsdyravl i kommunen. Det har vært foreslått å ha gråverk som bunn for den norske løve i et våpen for Svalbard.
Pelsverk kan finnes i våpenskjold i stedet for hjelmklede.
Rundt skjold i fyrstelige våpen, som kongevåpen, brukes ofte kapper i purpur farge og foret med hermelin. Dette ses blant annet i de skandinaviske kongevåpnene.
Det finnes lignende og virkelige purpur-/hermelinskapper til å henge over skuldrene til fyrstelige eller andre mektige personer. De kan ses brukt som seremonielle plagg, iallfall fra 1600-tallet, under kroning av monarker, bl.a. det norske kongeparet i 1906, samt den britiske dronning Elizabeth II i 1953. En slik kappe kan også bli lagt på kisten til en avdød monark under begravelsesseremonier.
I mange høytidelige framstillinger av konger, for eksempel dansk-norske unionskonger, har disse slike lange hermelinskapper over skuldrene, mens de står eller sitter på tronstoler. Dette finnes blant annet på segl, mynt og trykksaker med lover og forordninger.
Heraldisk litteratur
- Hallvard Trætteberg: «Fylkesmerker». Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd, Oslo 1930
- Hallvard Trætteberg: «Heraldiske farvelover», Meddelanden från Riksheraldikerämbetet, bind 7, Stockholm 1938
- Hans Cappelen: «Norske slektsvåpen», Oslo 1969 (2. opplag 1976)
- Herman Leopoldus Løvenskiold: «Heraldisk nøkkel», Oslo 1978
- Hans Cappelen og Knut Johannessen (red.): «Norske kommunevåpen», Oslo 1987 (med senere tilleggshefte)
- P.B. Grandjean: «Dansk Heraldik», København 1919
- Ottfried Neubecker: «Heraldik. Kilder, brug, betydning», København 1979 (Oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
