Grindhval

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Grindhval
Grindhval
Grindhval
Long-finned pilot whale size.svg
Vitenskapelig(e)
navn
:
Globicephala melas
Traill, 1809,
Globicephala melaena
Norsk(e) navn: grindhval,
langsveivet grindhval
Hører til: grindhvaler,
g. og melonhodedelfiner,
delfiner
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
Utilstrekkelig informasjon for vurderingStatus none DD.svg

DD — Data mangler

Habitat: havet
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for grindhval
Mest vanlig i tempererte havområder

Grindhval eller langsveivet grindhval (Globicephala melas) tilhører delfinfamilien (Delphinidae) og er således en tannhval. Den blir 3-7,6 meter lang og veier opp mot 3 800 kg. Arten kan bli 40-50 år gammel.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Grindhvalen er en stor melonhodet delfinart som er svart eller mørkegrå i fargen med et lysere område bak en sigdformet ryggfinne plassert relativt langt cranialt (mot hodet). Hannene er betydelig større enn hunnene; omkring 4–7,6 m lang og opp mot 3 800 kg[2], mot hunnenes 3–5,6 m og 1 800 kg.[2] Nyfødte kalver måler omkring 1,9 m.[2]

Grindhvalen har lange sveiver som utgjør omkring 20 prosent av kroppslengden. Grindhval kan kun forveksles med sin fetter kortsveivet grindhval (Globicephala macrorhynchus), men denne er mer utbredt i tropiske og tempererte farvann.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Grindhvaler ser ut til å trives best på relativt dypt vann. Arten har en sirkumantarktisk utbredelse på den sørlige halvkule (til 68°S)[1], men arten finnes også i tempererte og polare strøk av Nordatlanteren[1], samt i den vestlige halvparten av Middelhavet[1] og i Svartehavet[1]. Tidligere var arten også å finne vest i det nordlige Stillehavet[1].

I nordområdene er arten spesielt tallrik rundt Grønland og Island, og er ikke uvanlig å se her i Norge.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Grindhvalen har sesongmessige vandringer som gjenspeiler hvor favorittbyttet, blekksprut (primært) og makrell, ferdes. Arten er svært sosial og og danner sosiale strukturer som kan minne om spekkhoggerens. Typiske flokker teller 10–50 dyr[2], av og til opp mot 100 dyr.[2] Båndene mellom dyra er så sterke, at om ett av dem strander, vil flere følge etter. Arten er derfor utsatt for såkalt «massestranding».

De svært aktive grindhvalene kan dykke i opp mot ti minutter og til dybder ned mot 600 m. Som andre tannhvaler bruker dyra ekkolokalisering til å orientere seg med, herunder til å fange byttedyr med.

Hunnene blir kjønnsmodne når de blir cirka 7 år gamle, hannene når de blir 12 år. Paringen foregår normalt i februarmars. Hunnen er drektig i cirka 15–16 måneder. Kalven dies i opp mot 20 måneder og tilbringer tiden samen med mora til den er cirka 2 år gammel.


Problemer med å lytte til denne filen? Se Hjelp:Multimedia.

Annet[rediger | rediger kilde]

I tidligere tider ble grindhvalene jaget inn på grunt vann og avlivet, men i dag er denne jaktformen bare i bruk på Færøyene. Arten er fredet på Svalbard og i mange andre land, men den kan fortsatt jaktes i norske farvann.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Cañadas, A. 2012. Globicephala melas (Mediterranean subpopulation). In: IUCN 2013. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2013.1. Besøkt 2013-06-27
  2. ^ a b c d e Cawardine, M., Hoyt, E., Fordyce, R.E. and and Gill, P. (1998) Whales and Dolphins, the Ultimate Guide to Marine Mammals. Harper Collins Publishers, London.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Globicephala melas – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Globicephala melas – detaljert artsinformasjon


zoologistubbDenne zoologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.