Kattefamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kattefamilien
Sibirtiger Foto: S. Taheri
Vitenskapelig(e) navn:	Felidae
Norsk(e) navn:	kattefamilien, kattedyr, katter
Hører til:	kattelignende rovdyr, rovdyr, placentale pattedyr
Antall arter:	37
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	hele verden, unntatt Madagaskar, Australia og Antarktis
Delgrupper:	Machairodontinae† Acinonychinae Felinae Pantherinae

Kattefamilien (Felidae) kalles også felider og kattedyr, og tilhører rovdyrene. Kattene i denne familien oppsto under oligocen. Familien inkluderer en utdødd og tre nålevende underfamilier, hvorav 18 slekter og 37 arter fortsatt eksisterer. Kattene finnes naturlig nærmest alle steder på jorden, unntatt i Antarktis, Australia og på Madagaskar.

Innhold

1 Beskrivelse
2 Evolusjon og klassifisering
- 2.1 Evolusjonært slektskap
- 2.2 Inndeling etter Felid TAG
3 Referanser
4 Eksterne lenker

[rediger] Beskrivelse

Felidene regnes som de mest spesialiserte av alle rovdyrene på landjorden, fordi disse artene stort sett livnærer seg av byttedyr de selv har nedlagt og drept.

Katter har en langstrakt og svært myk anatomi. De regnes for det meste å være natt- eller skumringsaktive, men flere arter jakter også om dagen. Spesielt gjelder dette løve og gepard, og i en viss utstrekning også noen andre katter. Et fellestrekk hos alle katter er et relativt rundt hode med svært kraftige kjever og et forholdsvis kort snuteparti som er utstyrt med trykkfølsomme værhår. Alle kattedyr har også klør som kan trekkes inn og beskyttes, unntatt geparden. Det bidrar til å forsterke inntrykket av at gepard er den mest primitive av dagens katter. Kattene er stort sett dyktige klatrere, men de er ikke særlig utholdende når de løper. Kattens anatomi er utrustet for sprint, og hurtigst av alle er geparden.

Det største og minste kattedyret som finnes i dag er henholdsvis tiger og rustflekkatt. Løver er det eneste kattedyret som lever i et sosialt hierarki. De er også regnet som de dårligste klatrerne. Alle andre arter lever stort sett som solitære rovdyr og jakter helst alene.

Kattene bruker både hørsel, lukt og syn for å lokalisere byttedyr. I tillegg bruker kattene følighetssansen i værhårene. Før et bytte kan angripes må kattene bruke en smygeteknikk for å komme så nært byttet som mulig, siden de ikke er særlig utholdende. Under selve angrepet bruker de kun synet. Selve angrepet skjer gjennom en kort sprint eller et byks. Vanligvis slår de byttet over ende med en kombinasjon av fart og vekt. Deretter kutter de av surstoffet gjennom å bite/klemme over strupen, slik at byttet dør av kvelning. Små bytter drepes gjerne momentant. Jaguaren, som har de kraftigste kjevene av alle kattedyr, har imidlertid et så kraftig bitt at den penetrerer hodeskallen på store bytter med hoggtennene og dreper det momentant. Denne teknikken er imidlertid uvanlig blant store kattedyr.

Villkatten var det første kattedyret som ble domestisert. Det hendte for ca. 3 500-7 500 år siden. Forskerne er usikre på akkurat når, men de mener å kunne bevise at det skjedde i Egypt eller på Kypros. Muligens var det en parallell handling som fant sted. Man vet også at geparden ble temmet alt for omkring 5 000 år siden, men man kan neppe kalle den domestisert.

[rediger] Evolusjon og klassifisering

Smilodon tilhører gruppen sabeltannkatter

Gepard tilhører gruppen geparder

Villkatt tilhører gruppen mindre kattedyr

Jaguar tilhører gruppen store kattedyr

Den første katten, kanskje Proailurus lemanensis eller en slektning av denne, utviklet seg fra gruppen miacider under oligocen. Noen hevder at Proailurus ga opphav til Pseudaelurus, som så splittet seg i to linjer; Machairodontinae og Pseudaelurus (sistnevnte også kjent under pseudonymene Ailuromachairodus, Metailurus, Sansanailurus og Schizailurus). Denne utviklingen er imidlertid svært usikker.

Blant kattedyrene er det beskrevet 12 utdødde slekter uten tilhørlighet til en spesiell gren (underfamilie); Aelurogale, Aeluropsis, Amphimachairodus, Dinobastis, Mellivorodon, Pratifelis, Proailurus, Pseudaelurus, Sivaelurus, Vinayakia, Vishnufelis og Tungurictis. Alle må imidlertid regnes som usikre med hensyn til klassifiseringen.

Den første grenen som oppsto i denne familien var sabeltannkatter (Machairodontinae), men disse kattene døde ut mot slutten av siste istid. Smilodon var en blant mange slekter i denne gruppen.

Den neste grenen som oppsto var geparder (Acinonychinae). Denne grenen ser ut til bare å ha bestått av en slekt, nemlig gepardslekten (Acinonyx), som igjen ser ut til å ha bestått av fire arter, hvorav tre (A. aicha, A. intermedius og A. pardinensis) er utdødd. Gepard (A. jubatus) er derfor eneste overlevende art i denne gruppen.

Den neste grenen som oppsto var gruppen av mindre kattedyr (Felinae). Denne grenen viser det største mangfoldet og inkluderer flest slekter og arter. Den første slekten som oppsto kan ha vært Felis, men det hersker fortsatt stor uvitenhet omkring rekkefølgen på slektene i denne gruppen.

Den siste grenen som oppsto store kattedyr (Pantherinae). Dette skjedde for omkring 3 millioner år siden gjennom at slekten brølekatter (Panthera) dannet seg.

Det hersker stor usikkerhet med hensyn til klassifiseringen av kattedyrene. En DNA-studie gjengitt i en artikkel i BBC^[1] antyder at dagens moderne katter fikk sin opprinnelse i Asia for 11 millioner år siden, men dette synet har så langt ikke rukket å få internasjonal tilslutning.

Den første grenen som oppsto var i følge denne studien Pantherinae, tett fulgt av baykatt, asiagullkatt og marmorkatt. Studien mener også å kunne bevise at de moderne kattenes progenitor utvandret fra Asia til Afrika for omkring 6-8 millioner år siden. Der skal ei afrikansk linje med afrikagullkatt, ørkengaupe og serval ha oppstått. Denne skal siden ha ført til ozelot. De hevder også at katten krysset Beringstredet til Nord-Amerika for omkring 8 millioner år siden og beveget seg sørover mot Sør-Amerika, via den panamaiske landbrua.

[rediger] Evolusjonært slektskap

Fylogeni etter Wesley-Hunt og Flynn^[2], 2005.

Felidae

Machairodontinae†

Acinonychinae

Felinae

	Pantherinae

[rediger] Inndeling etter Felid TAG

Inndelingen nedenfor er i henhold til Felid TAG (Taxonomic Advisory Group) konferansen som fant sted i mars 1996 og inkluderer derfor ikke utdødde arter. På denne konferansen ble det stadfestet at det på daværende tidspukt fantes 259 beskrevne underarter i kattefamilien, hvorav 235 ble anbefalt revidert med hensyn til sin status som underart. Det var altså en generell oppfatning blant forskerne at mange av disse ikke klassifiserer til en status som egen underart. Imidlertid er det vanskelig å gjøre noe med problemet før fullstendige biologiske og genetiske analyser foreligger. Dette arbeidet tar tid, men er i gang. Foreløpig er det kun fjelløve som har blitt revidert. Framtiden vil imidlertid trolig gi tilsvarende revideringer for mange av artene.

Noen vil sikkert savne tamkatten og iriomotekatten fra listen nedenfor, men disse anerkjennes ikke som egne arter og står derfor ikke oppført her. Tamkatten regnes som en av flere underarter av villkatt, mens iriomotekatten nå er en offisiell en underart av leopardkatten. Den ble tidligere regnet som en egen art, men moderne forskning med DNA har avslørt at så ikke er tilfellet.