Knøttspissmus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Knøttspissmus
Knøttspissmus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Sorex minutissimus
Zimmermann, 1780,
S. howkeri,
S. howkeri howkeri,
S. minutissimus howkeri
Norsk(e) navn: knøttspissmus[1]
liten dvergspissmus
Hører til: Sorex,
spissmus,
insektetere
IUCNs rødliste: [2]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Nasjonal rødliste (Norge): [3]
Regionalt utryddet Regionalt utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 reg-LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: skog, myrkanter, m.m.
Utbredelse: Eurasia

Knøttspissmus eller liten dvergspissmus (Sorex minutissimus) er en art i gruppen Sorex. Den er Nordens minste og verdens nest minste pattedyr.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Knøttspissmus veier bare 1,2–4 g.[4] Den er mindre enn 4 cm lang, og har en hale på 2,5 cm. Knøttspissmus er dermed den nest minste av alle verdens kjente pattedyrarter, etter pygméspissmusa Suncus etruscus.[5] Med sin beskjedne størrelse kan arten bare forveksles med dvergspissmus, når voksne dyr sammenlignes. Knøttspissmus har forholdsvis kortere snute, og halen er tynnere, ikke innsnevret ved roten, forholdsvis kortere og mindre behåret enn hos dvergspissmus. Fargen på ryggen varierer etter årstidene, fra sjokoladebrun om sommeren til lysebrun om vinteren, og buken er lysegrå med skarp grense mot ryggens farge. Undersiden og føttene er lysegrå.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Norge er lengst vest i knøttspissmusas store utbredelsesområde. Den finnes i Norge, Sverige, Finland, det meste av Russland med Sibir, Kina og Hokkaido. Arten ble funnet i Norge allerede i 1926, og fem år senere også i Finland, men i begge tilfelle uten at funnene ble registrert som knøttspissmus. I 1967 ble arten registrert for første gang i Sverige. I alt er det nå gjort ca. 15–20 funn i Sør-Norge og Troms og noen færre i det nordlige Sverige. I Finland er knøttspissmus funnet spredt over det meste av landet innenfor mer enn 50 registreringskvadrater på l0 x l0 km.[5] Antagelig vil det vise seg at arten har en større utbredelse i Skandinavia enn man før har trodd. Det antas at arten er utbredt i egnede miljøer over store deler av landet og at den reproduserende bestanden derfor overskrider 2000 individer.[3] Antatt andel av global bestand: < 1 %[3]

Habitat[rediger | rediger kilde]

Knøttspissmus er funnet i et vidt spekter av habitattyper, både i bar- og blandingsskog og i mer åpent terreng, og er tatt innendørs. Selv om den finnes over store områder registreres den bare ved tilfeldigheter, og dette har flere årsaker. Knøttspissmus er allsidig i valg av levested, og det er derfor ikke mulig å si i hvilke naturtyper man bør lete etter den. Dessuten er bestanden etter alt å dømme liten, og endelig er knøttspissmus vrien å fange. Takket være sin beskjedne vekt utløser den bare sjelden de fellene som brukes til fangst av smådyr i forbindelse med undersøkelser. Men arten er flere ganger funnet i fallgroper til fangst av insekter og andre virvelløse dyr som ferdes på bakken (barberfeller). I Norge ble det fanget fire dyr på 68 000 felledøgn (antall feller x antall døgn) og to på 20 000 felledøgn.[5]

Atferd[rediger | rediger kilde]

Knøttspissmus er aktive hele året, og har ingen strategi for å spare eller lagre næring. Fordi de er så små må de ha en meget høyt stoffskifte for å holde varmen, så de lever et meget hektisk liv for å klare å holde liv i seg: Etter noen minutters frenetisk jakt etter mat må den sove noen minutter, så våkner den skrubbsulten og det hele gjentar seg. Knøttspissmus svømmer gjerne og klatrer bra. De har dårlig syn, men meget god hørsel.

Forplantning[rediger | rediger kilde]

Antagelig to kull mai - august, hvert med 4–7 unger i hvert kull.[2] Levealder i det fri er ukjent, antagelig mindre enn de 2,5 år som er oppnådd i fangenskap.

Føde[rediger | rediger kilde]

I fangenskap tar arten forskjellige mindre insekter, billelarver, maurpupper og edderkopper, men ikke meitemarker. Fødeemnene er som regel ikke over 1,5 mm.[5] Knøttspissmus spiser daglig helst mer enn sin egen vekt. Spissmus har evne til en viss grad til å benytte seg av ekkolokalisering ved hjelp av skarpe skrik, men knøttspissmusas frekvens ligger vanligvis over det vi mennesker kan høre. Den spiser og i fangenskap 120 måltider pr døgn. og 2–5 ganger sin egen vekt daglig.[2] Dette er vanskelig om vinteren, så da krymper den - også rygghvirvlene og kraniet - antagelig på grunn av sult. Om våren vokser den igjen.

Forholdet til rovdyr[rediger | rediger kilde]

Rester av knøttspissmus er i Finland funnet i gulpeboller etter slagugle, spurveugle og varsler,[5] og spises antagelig av de samme rovdyr som andre spissmus.

Se også[rediger | rediger kilde]

Spissmus

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Artsdatabanken: Artsnavnebasen Arten byttet navn fra «liten dvergspissmus» september 2009
  2. ^ a b c Mech, L.D. & Boitani, L. 2004. Sorex minutissimus. In: IUCN 2009.2. 2006 IUCN Red List of Threatened Species. Data pr. 3. november 2009
  3. ^ a b c Artsdatabanken: Rødlistebasen. Sorex minutissimus. Data per 1. januar 2010
  4. ^ Frislid, Ragnar; Semb-Johansson, Arne (1969). Norges dyr; pattedyr. J. W. Cappelens forlag A.S, Oslo. s. 418. 
  5. ^ a b c d e Frislid, Ragnar; Jensen, Birger (1994). Norsk pattedyrhåndbok. H.Aschehoug & Co. (W.Nygaard), Oslo. s. 322. ISBN 82-03-16641-5. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Værnesbranden, P. I. & Larsen, B. (2004). «Funn av liten dvergspissmus i Nord-Trøndelag.». Fauna (57(4) utg.). Oslo. s. 160-161. 
  • Isaksen, K., Syvertsen, P.O., Kooij, J. van der & Rinden, H. (red.) (1998). «Truete pattedyr i Norge: faktaark og forslag til rødliste.». Norsk Zoologisk Forening. Rapport 5. Oslo.  [182 s.]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Sorex minutissimus – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Sorex minutissimus – detaljert artsinformasjon