Alf Torp
Alf Torp (født 27. september 1853 i Stryn, død 26. september 1916 i Kristiania) var en norsk filolog.
Innhold |
Liv[rediger]
Alf Torp ble student i 1871, cand. philol. i 1877, professor i sanskrit og sammenlignende språkvitenskap i1894. Han var elev av Sophus Bugge og under et opphold i Leipzig 1878–80 av Georg Curtius og Ernst Windisch. I 1881 fikk han doktorgraden ved universitetet i Leipzig med avhandlingen Die Flexion des Pali in ihrem Verhältnis zum Sanskrit.
Fra begynnelsen av 1890-tallet slo Torp i sin forskning inn på nye baner. Under påvirking av Bugge tok han energisk fatt på løsningen av de mange vanskelige problemene som knyttet seg til tolkningen av de bevarte restene av forskjellige italiske og lilleasiatiske språk: messapisk, venetisk, frygisk og lykisk.
Blant mange publiserte verk av Torp kan nevnes Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog fra 1903–06, utgitt sammen med Hjalmar Falk (1859-1928). Dette var det den eneste norske etymologiske ordboken utgitt inntil 2000, da Våre arveord – etymologisk ordbok ble utgitt av Harald Bjorvand og Fredrik Otto Lindeman.[1][2]
Utvalgte verker[rediger]
- Die Flexion des Pali in ihrem Verhältnis zum Sanskrit, 1881
- Vokal- og Konsonantstammer, 1889
- Zu den phrygischen Inschriften aus römischer Zeit, 1894
- Zum Phrygischen, 1896
- Indogermanische Forschungen, 1897
- Etruskische Monatsdaten, 1902
- Bemerkungen zu der etruskischen Inschrift von S. Maria di Capua, 1905
- Gamalnorsk ordavleiding, 1909
- Nynorsk etymologisk ordbok, 1919
Litteratur[rediger]
- Gran, Gerhard: «Alf Torp», i Norsk aandsliv i hundrede aar III. Kristiania: Aschehoug, 1919.
Referanser[rediger]
Eksterne lenker[rediger]
| Wikikilden: Alf Torp – originaltekster av og om forfatteren |
- Publikasjoner av Alf Torp i BIBSYS
- Søkbar digitalkopi av Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog af Hjalmar Falk og Alf Torp (originalutgave fra 1903-06, faksimileutgave utgitt av Bjørn Ringstrøms antikvariat 1991)