Nomenklatur (biologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Nomenklatur betegner i biologien regelverket for bruk av artenes og gruppenes vitenskapelige navn. Dermed er nomenklaturen en del av systematikken. Navnet Nomenklatur kommer av latin, nomenclatura, og er satt sammen av ordene: nomen som betyr «navn» eller egentlig «navnefortegnelse, terminologiliste, fortegnelse over tekniske uttrykk innen et fagområde, en vitenskap eller en kunsttart» og calare som betyr «å kalle».

Vitenskapelige (systematiske) navn er latinske eller latiniserte (oftest greske) navn. Eksempler er Homo sapiens for mennesket eller Monocotyledoneae for enfrøbladede planter.

Hos noen slekter er det vitenskapelige navnet så innarbeidet (eller likt) i norsk at man vanligvis ikke tenker over at det er det vitenskapelige navnet man bruker. Dette kan gjelde blant annet slektene Bison, Gekko, Lama, Mus og Rhododendron, samt arter som Aloe vera og Brosme.

Formål[rediger | rediger kilde]

Grunnen til at det ikke er nok med hverdagsnavn (såkalte trivialnavn) på organismegrupper, er at biologien er en internasjonal vitenskap. Trivialnavn, som hører til et levende språk, kan endre seg over tid eller være flertydige. Imidlertid kan flertydighet oppstå også ved bruk av systematiske navn. Flertydighet kan ha to årsaker:

  • synonymi, det at det fins flere navn på det samme taksonet;
  • homonymi, det at det samme navnet betegner ulike taksa.

Begge deler kan skape misforståelser. I biologien har man derfor strikte regler for navnfesting av organismer; f.eks. innen botanikk (ICBN)[1] og en for zoologi (ICZN).[2]

Vitenskapelige navn gjør det mulig for en biolog å kommunisere med biologer uten fare for misforståelser og på tvers av landegrenser. En ytterligere fordel med et dødt språk som latin er at ingen nasjoner har noen direkte fortrinn, og at språket heller ikke er i utvikling.

Regler/Skrivemåte[rediger | rediger kilde]

Nomenklaturen regulerer bl.a. hvordan vitenskapelige navn skal skrives:

  • Alle vitenskapelige navn med unntak av art har stor forbokstav:
  • Navn på «slekter» (og på høyere grupper innenfor botanikken) skrives kursivt:
  • Artsnavn er todelte. Det andre leddet er ikke et eget navn (det kan altså ikke stå for seg selv), men er et såkalt epitet som settes etter artens slektsnavn. Epitetet skrives alltid med liten forbokstav. Også artsnavn skrives kursivt:
  • Hvis det framgår av sammenhengen forkortes gjerne slektsnavnet (f.eks. f.o.m. andre gang navnet brukes i en tekst)
    • P. tigris
    • R. uva-crispa

Betingelser[rediger | rediger kilde]

Et navn må oppfylle flere betingelser for å være et gyldig vitenskapelig navn.

  • Navnet må være publisert i en offentlig tilgjengelig publikasjon (f.eks. en bok utgitt på et forlag, eller en artikkel i et vitenskapelig tidsskrift).
  • Publikasjonen må referere til en konkret organisme, som må være tilgjengelig for andre biologer i en naturhistorisk samling (f.eks. i et museum).
  • Navnet må ikke ha vært i bruk som et gyldig vitenskapelig navn for en annen gruppe før (for å unngå homonymi).
  • Gruppen må ikke ha hatt et annet gyldig vitenskapelig navn før (for å unngå synonymi).
  • Navnet skal ha korrekt grammatikk (hvis artsepitetet f.eks. er et adjektiv, skal det være av samme kjønn som slektsnavnet).
  • I enkelte grupper av organismer er det spesielle krav til endelsene:
  • For planter gjelder at gruppens diagnose eller beskrivelse må være skrevet på latin.
  • Det er ufint å kalle opp en gruppe etter seg selv.
  • Navnet bør ikke være støtende.
  • Det er imidlertid ikke noe krav om at navnet skal være meningsfullt. Navnet trenger f.eks. ikke å beskrive gruppen. Det trenger strengt tatt ikke å bety noe som helst.

Autor[rediger | rediger kilde]

Autor er navnet på den person eller de personene som først har brukt et navn på et takson og publisert dette. Autorens navn skal stå rett bak navnet og etterfølges av årstallet for publikasjonen. For entydig referanse trenges altså det systematiske navnet, autornavn og autorår. Slik fullstendig referanse brukes imidlertid som regel bare i spesialliteratur som florabøker, taksonomiske utredninger o.l. Ofte sløyfes både autor og årstall ved omtale av taksa, noe som ikke er noe problem hvis man henviser til kildelitteratur som gir fullstendig referanser. Hvis autor refereres, er det vanlig å forkorte autornavn og det finnes lister over anbefalte forkortelser, i alle fall for planter.[3]

Det finnes nøyaktige regler for hvordan autornavn og autorår skal skrives og hvordan de kan tolkes og forstås. Her er «kodene» eller reglene.

  • A… Smith 1970 Smith (uten parentes) var den første personen som satte (gav) et gyldig navn: A…, som han gjorde i 1970.
  • A… Smith i Jones 1970 Smith var den første personen som satte (gav) et gyldig navn: A…, som han gjorde i en publikasjon av Jones i 1970.
  • A… Smith 1970 ex Jones 1942 Smith var den første personen som satte (gav) et gyldig navn: A… i 1970, men som tidligere hadde blitt brukt av Jones i 1942, men som han ikke hadde publisert (gjorde gyldig).
  • A… b… (Smith) 1970 eller A… b… (Smith 1970) Smith var den første personen som publiserte, gjorde gyldig et artsnavn: b… i 1970, men som han plassert i en annen slekt.
  • A… c… (Smith)Jones Smith var den første personen som publiserte, gjorde gyldig et artsnavn: c…, men som han plassert i en annet slektsnavn.  Det var Jones som plasserte arten i slekten A……
  • A… b… [Smith] Navnet var opprinnelig anonymt publisert, men fra annen informasjon er auctoren kjent som Smith.
  • A… Smith [1970] Publikasjonsdatoen utelukket av utenforstående bevis, som brev eller annet skrevet av den som publiserte.
  • A… Smith 1970 non Jones 1860 nec Brown 1967 Slektsnavnet refererer spesifikt til det som er beskrevet av Smith 1970 og ikke som beskrevet av Jones 1860 eller Brown 1967.
  • A… b… Smith 1970 sensu Jones 1977 eller A… b… Smith : Jones eller A… b… : Jones Disse tre skrivemåtene betyr at A… b… var originalt publisert av Smith, men refererer spesifikk til det påfølgende og den mer innskrenkede bruk av navnet som brukt av Jones (kan også bety, ble brukt av).
  • A… b… auct. non Smith 1970 eller A… b… sensu auct. non Smith 1970 Disse referere til eksempler av bruk av A… b… av flere auctorer på en og samme art. Betyr egentlig ikke som beskrevet av Smith 1970.
  • A… b… Smith, partim Jones eller A… b… Smith, emend. Jones Disse betyr at Smith opprinnelig publiserte A… b…, men senere oppdelt til (to eller flere) arter av Jones slik at beskrivelsen gitt i den opprinnelig publiseringen av Smith har blitt mer begrenset. Emended (diagnostikk) betyr at beskrivelsen av en art er endret eller redefinert (diagnosis).

I zoologien brukes et enklere system, som vist i disse eksemplene:

  • ulv Canis lupus L. 1758 – Linné beskrev arten i 1758, og slektsnavnet er uendret
  • rødrev Vulpes vulpes (L. 1758) – Linné beskrev arten i 1758, men slektsnavnet er i ettertid endret (Linné kalte rødreven Canis vulpes)

Instanser[rediger | rediger kilde]

Per i dag fins det fire nomenklatoriske kommisjoner som er ansvarlige for henholdsvis bakterienes, dyrenes, plantenes og virenes nomenklatur. Disse kommisjonene er ansvarlig for eventuelt å endre regelverket og for å megle i tvilstilfeller.

Historie og utvikling[rediger | rediger kilde]

Dagens nomenklatur ble grunnlagt av den svenske naturforskeren Carl von Linné. Linné var ikke den første til å gi dyr og planter et vitenskapelig (latinske) navn, men har fant et svært godt system for navngivningen, eller Nomenklaturen. Etter en del eksperimentering kom han fram til to-navnssytemet, (binomial nomenklatur), der hver art gis to navn. Alle arter har sine latinske navn, som skrives med slektsnavnet først. «Byggesteinene» er egentlig slektene. Deretter artsnavnet (epitet), som på et vis blir «variasjoner innen slekten». Alle slekter (arter) blir sortert i større grupper kalt familier, overfamilier og ordener, klasser og så videre. Også før Linné har biologer brukt vitenskapelige navn, det fantes imidlertid ikke noen allment aksepterte regler. Ofte ble navnene brukt som beskrivelser av artene eller gruppene. Navn med tre, fire, seks eller flere ledd var derfor ingen sjeldenhet. Det var Linné som innførte systemet at artsnavn skal være toleddet, mens andre gruppenavn kun skal bestå av ett ord. Av den grunn og pga. det enorme antall arter som Linné beskrev, brukes hans bok Systema naturae som startpunkt for nomenklaturens regelverk.

Selv om grunntrekkene stammer fra Linnés tid, har regelverket blitt modifisert flere ganger underveis.

Den forholdsvis nye tendensen i systematikken å ikke lenger bruke kategorier (jf. taksonomi), påvirker også nomenklaturen. I et system uten kategorier vil det f.eks. være meningsløst å ha ulike regler for «slekter», «familier» og «ordener». I dette spørsmålet har man ikke kommet til noen enighet så langt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «International Code of Botanical Nomenclature (Saint Louis Code), Electronic version». International Association for Plant Taxonomy. 2000. Besøkt 21. juli 2007. 
  2. ^ «International Commission on Zoological Nomenclature». International Association for Plant Taxonomy. 2000. 
  3. ^ R. K. Brummitt and C. E. Powell, red. (1992). Authors of Plant Names: A List of Authors of Scientific Names of Plants, with Recommended Standard Forms of Their Names, Including Abbreviations. ISBN 0947643443.