Rødmus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rødmus
Rødmus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Myodes rutilus
Pallas, 1779,
[Clethrionomys rutilus]
Norsk(e) navn: rødmus
Hører til: hamsterfamilien,
gnagere,
Euarchontoglires
Habitat: først og fremst skog, men også treløse områder med mose og lyng
Utbredelse: en nordlig utbredelse, fra Nord-Norge til Asia og i Nord-Amerika.
Se kart

Rødmus (Myodes rutilus) har som navnet antyder en rødbrun pels. Den er en svært nær slektning av klatremusa, som også er rødbrun på ryggen. Rødmusa kan skilles fra klatremusa bl.a på en litt kortere hale. For øvrig har de to artene nesten helt adskilte utbredelsesområder i Norge, så forvekslingsfaren er ikke så stor her. Rødmusa er utbredt fra Vesterålen og nordover. Slektskapet mellom de to artene er så nært at man kan få dem til å krysse seg med hverandre i fangenskap.

Også i levevis minner rødmusa om klatremusa. Den er bl.a. en utmerket klatrer og finner en del av føden oppe i trær. Den er hovedsakelig en planteeter, med forkjærlighet for bl.a. knopper, frø og bær. Den tar imidlertid også noe insekter og andre smådyr, og den kan til og med ta små fugleegg. Om vinteren spiser den en god del bark og skjegglav oppe i trærne. Et typisk merke etter rødmusas beiting er nedkastede småkvister som mangler endeknopp.

Rødmusbestanden varierer vanligvis sterkt i løpet av en tre-fire-års periode, slik som mange andre smågnagerbestander. Fruktbarheten hos hunnene varierer i takt med dette, slik at de er minst produktive når bestandstettheten er størst. Da er det vanlig med bare ett kull pr. hunn i løpet av hele sommerhalvåret. I andre år kan hunnene få opptil fire kull på en sesong, og med fire til ni unger pr. kull er de da svært produktive. Det er påvist yngling hos rødmus i januar, men dette er trolig sjelden. Voksne hunner okkuperer et leveområde som de forsvarer mot andre voksne hunner. Om vinteren kommer rødmusa ofte inn i hus.

Rødmusene på en del øyer på Finnmarkskysten skiller seg så markert fra hovedbestanden, bl.a i størrelse, at de av noen regnes som en egen underart (rase). En teori går ut på at disse dyrene er etterkommere etter rødmus som levde på isfrie deler av Finmarkskysten under siste istid, men det finnes ikke noe bevis for dette.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]