Klatremus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Klatremus
Klatremus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Myodes glareolus[1][2]
Schreber, 1780,
[Clethrionomys glareolus]
Norsk(e) navn: klatremus
Hører til: gnagere,
Euarchontoglires,
placentale pattedyr
Habitat: løv-, bar- og blandingsskog, også i buskrike områder uten trær
Utbredelse: vest i Europa og nord i Asia.
Se kart

Klatremus (Myodes glareolus) tilhører de såkalte korthalemusene. Med en hale som er bare halvparten av kroppslengden, skilles den lett fra de langhalede skogmusene og husmusa. Pelsfargen på ryggen er tydelig rødbrun, og det skiller den fra den gråbrune markmusa og dennes slektning fjellmarkmusa. Klatremusas nærmeste slektninger i Norge er rødmus og gråsidemus, som også er rødbrune på ryggen. Rødmus og klatremus kan skilles på at den førstnevnte er litt rødere og har kortere (omtrent en tredel av kroppslengden) og tettere behåret hale. De to artene har dessuten «delt landet mellom seg», og finnes derfor ikke ofte i samme område. Gråsidemusa skilles fra klatremus på at også den har kortere hale, dessuten har den mer rent grå kroppssider og er litt større. For en sikker artsbestemmelse kan man også studere forskjeller i tennene.

Den finnes i det meste av Norge så langt nord som Rana og Salten i Nordland. Klatremusa er en art med stor forkjærlighet for skog, men er i Sør-Norge funnet så høyt som 1400 moh. Den er en god klatrer og finner mye av føden i trær. Den spiser for det meste plantekost, og i stor grad spesielt næringsrike plantedeler som frø, knopper, nøtter og bær. Den spiser også «grøntfor» som gress, løv og mose, dessuten sopp og røtter. Om vinteren spiser den gjerne skjegglav som vokser på trær, dessuten kan den gnage bark. I motsetning til bl.a. den bakkelevende markmusa kan den gjøre dette flere meter oppe i trærne. Klatremusa spiser også litt insekter og andre smådyr.

Spisespor etter klatremusa kan være tomme hasselnøttskall med et lite hull omkranset av gnagemerker, og kongler hvor skjellene er gnagd av nesten helt ut til tuppen (ligner på ekornspiste kongler).

Hunnene blir kjønnsmodne når de er litt over en måned gamle. De får to til fire kull i løpet av sommerhalvåret, og tre til åtte unger pr. kull er vanlig. Kull med ti unger er også registrert. Bestanden varierer sterkt med en syklus på tre til fire år, såkalte smågnagersvingninger. I år med store bestander («museår») reduseres ungeproduksjonen, bl.a. ved at forplantningssesongen blir kortere. De voksne hunnene okkuperer et eget territorium som de forsvarer mot andre voksne hunner.

Størrelsen på de enkelte dyrenes leveområde varierer bl.a. med bestandstettheten og næringstilgangen. Leveområder fra 500 til 7000 kvadratmeter er registrert. Om vinteren kan klatremusa komme inn i hus.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mammal Species of the World, 3rd edition (MSW3) Slektsnavnet skiftet til Myodes
  2. ^ Artsdatabanken: Artsnavnebasen Slektsnavnet skiftet til Myodes

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Clethrionomys glareolus – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Clethrionomys glareolus – detaljert artsinformasjon