Mårfamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mårfamilien
Kjempeoter (Pteronura brasiliensis)
Kjempeoter (Pteronura brasiliensis)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Mustelidae
Fischer, 1817
Norsk(e) navn: mårfamilien,[1]
mårdyr
Hører til: mårlignende rovpattedyr,
bjørnelignende rovpattedyr,
hundelignende rovpattedyr
Antall arter: 57
Habitat: terrestrisk, limnisk, marin
Utbredelse: hele Jorden unntatt Antarktis og Australia
Delgrupper:

Mårfamilien (Mustelidae) er den mest diverse og tallrike familien blant rovpattedyrene (Carnivora). Den teller mer enn femti arter og sorteres i gruppen mårlignende rovpattedyr (Musteloidea). Stinkdyrene (Mephitidae) ble tidligere regnet til mårdyrene, men er siden skilt ut som en egen familiegruppe. Mårdyrenes nærmeste slektninger er imidlertid halvbjørnene (Procyonidae).

Generelt[rediger | rediger kilde]

Mår (Martes martes) er opphavet til det norske navnet på familien
Snømus (Mustela nivalis) er fysisk minst av artene i mårfamilien, her i vinterpels

Mårdyrene finnes naturlig på alle kontinenter, unntatt i Antarktis og deler av Oseania (Australia). I Norge finnes åtte arter, hvorav sju naturlig og en som utilsiktet har blitt utsatt her. De sju naturlige artene er; røyskatt, snømus, ilder, mår, jerv, grevling og oter. Arten som utilsiktet ble utsatt her er mink, som naturlig hører hjemme i Nord-Amerika. Minken ble opprinnelig innført hit for pelsdyrfarming.

Mårdyr er langstrakte og slanke med korte, men kraftfulle lemmer. Labbene er relativt store og utstyrt med kraftige klør. Grevlinger og jerv har imidlertid en mer kompakt kroppsbygning. Artene har glansfull pels. Pelsen varierer i utfarging med arten, men hårstrukturen er relativt lik. Noen arter utvikler tett, isolerende underull i vinterhalvåret og kan ha hvit vinterpels. Flesteparten av artene er i hovedsak terrestriske, men otere har limnisk eller marin tilpasning og tilbringer gjerne mye av tiden i nær tilknytning til vann. Noen arter har lett vintersøvn, som for eksempel noen grevlinger.

Størrelsen varierer mye mellom artene. Snømusa er minst og veier typisk cirka 20–100 gram på våre breddegrader. Den er faktisk verdens minste rovpattedyr. Sjøoteren er tyngst og veier normalt 14–45 kg. Lengst er imidlertid kjempeoteren (Pteronura brasiliensis), der kroppen kan bli opp mot 1,7 m lang og halen cirka 70 cm.

Mårdyr har såkalt embryonisk diapause. Hunnen kan altså pare seg, men utsette at embryoet utvikles til et foster, for eksempel til forholdene (tilgang på føde, klimaforhold og lignende) er ideelle for gjennomføre graviditeten. Den embryoniske diapausen kan således variere.

Fylogeni[rediger | rediger kilde]

Aner[rediger | rediger kilde]

En studie fra 2011 antyder at halvbjørnfamilien (Procyonidae) og mårfamilien (Mustelidae) skilte lag for cirka 27,6 millioner år siden, og at de tidligste mustelidene (kronegruppen) oppsto for omkring 24 millioner år siden.[2]

Fylogenien under viser gruppens nærmeste slektninger og er i henhold til Wesley-Hunt og Flynn (2005)-[3]

   Arctoidea   
   

Hemicyonidae



Ursidae




Pinnipedia

Enaliarctidae



   

Phocidae



   

Otariidae



Odobenidae





   Musteloidea   
   

Ailuridae



   

Mephitidae



   

Procyonidae



Mustelidae







Underfamilier[rediger | rediger kilde]

Nyere genetisk forskning antyder at mårfamilien bør deles inn i åtte underfamilier.[4][2] Forholdet mellom gruppene er ikke avklart, men det synes å være enighet om at Taxidiinae var den første linjen som splittet fra hovedlinjen.[2] Likeledes synes det å være enighet om at Lutrinae og Mustelinae er søstergrupper.[2]

   Mustelidae   






 Lutrinae



 Mustelinae




 Galictinae




 Helictidinae




 


 Martinae



 Melinae





 Mellivorinae




 Taxidiinae



Arter[rediger | rediger kilde]

Antallet arter er fortsatt omdiskutert. I senere tid har det vært vanlig å regne 56 arter fordelt i 22 slekter. Oppdagelsen av vietnamesisk rotegrevling (Melogale cucphuongensis) har imidlertid ført antallet opp i 57 arter.[5]

Inndelingen i åtte underfamilier er i henhold til Yu m. fl. (2011).[2] Artene under er stort sett i henhold til Fulton og Strobeck (2006)[6] og Sato m. fl. (2004).[7] Andre kan ha en annen inndeling av mårdyrene. Den vanligste av disse er å dele familien inn i kun to underfamiler, Lutrinae og Mustelinae. Lutrinae består da som nedenfor av gruppen med otere, mens alle andre slekter og arter inngår under Mustelinae.

Nyere forskning viser at fiskermår (Pekania pennanti / Martes pennanti) er nærmere beslektet med jerv (Gulo gulo) enn de artene man til nå har antatt var dens nærmeste slektninger. For å illudere dette står slekten Pekania / Martes oppført.[8] Ny forskning viser også at Martes flavigula (gulhalset mår) trolig tilhører en egen underslekt, Charronia.[8]

Inndeling i 8 underfamilier:

Inndeling i 2 underfamilier:

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Artsdatabanken: Artsnavnebasen Gruppens norske navn ble fastsatt til «mårfamilien» september 2009
  2. ^ a b c d e Yu L, Peng D, Liu J, Luan P, Liang L, Lee H, Lee M, Ryder OA, Zhang Y. 2011. On the phylogeny of Mustelidae subfamilies: analysis of seventeen nuclear non-coding loci and mitochondrial complete genomes. BMC Evol Biol. 2011 Apr 10;11:92. doi: 10.1186/1471-2148-11-92. Besøkt 2014-09-01
  3. ^ Wesley-Hunt, Gina D., and John J. Flynn (2005). Phylogeny of the Carnivores. Journal of Systematic Palaeontology 3: 1-28. Besøkt 2014-08-21
  4. ^ Koepfli, Klaus-Peter; Deere, K.A.; Slater, G.J.; Begg, C.; Begg, K.; Grassman, L.; Lucherini, M.; Veron, G.; Wayne, R.K. (February 2008). Multigene phylogeny of the Mustelidae: Resolving relationships, tempo and biogeographic history of a mammalian adaptive radiation. BMC Biology 6: 10. doi:10.1186/1741-7007-6-10
  5. ^ a b c Tilo Nadler, Ulrike Streicher, Clara Stefen, Elke Schwierz, Christian Roos. 2011. A new species of ferret-badger, Genus Melogale, from Vietnam. Zool. Garten N.F. 80 (2011) 271–286. Besøkt 2014-09-01
  6. ^ Fulton TL, Strobeck C: Molecular phylogeny of the Arctoidea (Carnivora): effect of missing data on supertree and supermatrix analyses of multiple gene data sets. Mol Phylogenet Evol 2006, 41:165-181.
  7. ^ Sato JJ, Hosoda T, Wolsan M, Suzuki H: Molecular phylogeny of arctoids (Mammalia: Carnivora) with emphasis on phylogenetic and taxonomic positions of ferret-badgers and skunks. Zool Sci 2004, 21:111-118.
  8. ^ a b c d e f Bo Li, Mieczyslaw Wolsan, Dan Wu, Wei Zhang, Yanchun Xu, Zhaohui Zeng. 2014-08-14. Mitochondrial genomes reveal the pattern and timing of marten (Martes), wolverine (Gulo), and fisher (Pekania) diversification. Molecular Phylogenetics and Evolution. ScienceDirect. DOI: 10.1016/j.ympev.2014.08.002. Besøkt 2014-08-21

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Mustelidae – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Mustelidae – detaljert artsinformasjon