Løvtrær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ask er et ganske vanlig løvtre i Norge.
Osp er dominant og sprer seg raskt. Den karakteristiske stammen er ofte grågrønn og glatt.
Bøk er varmekjært og vokser naturlig bare i Sør-Norge. Gammel bøk i Ringve botaniske hage i Trondheim

Løvtrær eller lauvtrær er en ikke-systematisk, tallrik gruppe av trær som tilhører gruppen frøplanter og som er dekkfrøede. Løvtrærne er ingen biologisk gruppe, men en mengde arter av dekkfrøede planter som har noen felles egenskaper. De har forvedet stamme og flate blader som i tempererte strøk nesten alltid felles etter vekstsesongen. Man kan forenklet si at løvtrær er forvedete dekkfrøede planter som er høyere enn busker, og som ikke er bartrær.

Den vitenskapelige forskjellen mellom løvtrær og bartrær er at sistnevnte utgjør en egen systematisk gruppe av nakenfrøinger, og at bartrærne dessuten ofte (men ikke alltid) er eviggrønne og har barnåler i stedet for blader. Løvtrærne er ulike arter frøplanter (blomsterplanter) fordelt på de to store gruppene magnoliaplanter og egentlige tofrøbladede planter. Den kanskje mest korrekte fellesbetegnelsen vi kan finne for løvtrær, er «dekkfrøede vedplanter».[1] Denne definisjonen avgrenser dem bl.a mot bambus, palmer, konglepalmer og trebregner.

Grovt sett kan vi si at løvtrærne vokser i lavere høyder og i varmere klima enn bartrærne. Løvtrær omfatter både varmekjære og tropiske arter, og utgjør også artene i tropisk regnskog. I Norge vokser løvtrærne over hele landet, bjørka går høyest av alle norske treslag (1.320 moh. i Jotunheimen), og den går lengst nord.

Innhold

Økologi og egenskaper [rediger]

Løvtrærne har flate blader for fotosyntese, og om vinteren trekkes klorofyllet i bladene inn i stammen eller røttene, og trærne i tempererte og kalde strøk reduserer kraftig sine livsfunksjoner. Samtidig slutter vann å strømme gjennom treets ledningskar. Knoppene og løvfallet på bakken begrenser vanntapet sterkt vinterstid. Karene deles gjerne inn i ringporete, spredtporete og semi-ringporete løvtrær.[2]

Løvtrærne blir ikke like gamle og høye som bartrærne, men eik kan bli svært gammel og ha stor diameter ved bakken – over 3 meter for et individ i Ullensvang i Hordaland.

Om våren og sommeren blomstrer løvtrærne som andre blomsterplanter, og blomstene visner på samme vis. Fruktlegemene utvikles og treet sprer sine frø gjennom vind- eller dyrespredning. Om høsten, når det grønne klorofyllet trekkes inn i stammen, kommer de andre fargestoffene i bladet klarere fram i gult, oransje og rødt.

Løvtrær har en svært viktig biologisk funksjon. Den gir habitat får en rekke dyre- og fuglearter, og gjennom forråtnelsen gir den grunnlag for en rekke åtseletende insekter, moser og sopp. Ca 700 billearter holder til i norsk skog, derav 35% er bare i løvskog og 20% bare i barskog, mens 40% kan finnes begge steder.[3] Mange arter av lav vokser på løvtrær. Løvskog gir mer lys og har derfor ofte flere plantearter enn barskog. Av Norges antatt 33-60 000 arter av planter, dyr og insekter, antas det at 2/3 holder til i skog – herav kanskje halvparten av de 3 000 truede artene våre.[4]

Løv fra løvtrær har vært brukt som dyrefôr i landbruket i årtusener. Avskoging og uttynning av urskog har tappet biotoper, også i Norge. Hvitryggspetten er eksempel på en fugleart som nesten helt har forsvunnet fra Østlandet og Trøndelag på grunn av forringelse av løvskogen.

Løvtrær i Norge [rediger]

Av Norges antatt 180 arter og krysninger av naturlige og forvillede trær, regner man med at 37 er bartrær og drøye 140 er løvtrær – svært mange av dem busker. I tillegg har vi 716 arter av trær som er plantet men enda ikke forvillet, og svært mange av disse er løvtrær i botaniske hager, parker og private hager.[5]

Økonomisk har løvtrærne atskillig mindre verdi enn bartrærne i Norge, og dette gjelder også internasjonalt. Løvtrær egner seg først og fremst som edeltre og materiale for særlig utsatte gjenstander som gulv, møbler, fyrstikker, linjaler, blyanter, årer og ulike andre gjenstander. Løvtrær brukes sjelden i papirindustri eller til bygningsmateriale i større omfang. Fra 1600-tallet og framover var derimot norsk eik et ettertraktet skipstømmer i Nederland og England, og eikeskogene på Sørlandet ble nesten helt utryddet gjennom hogst.

Fordelingen mellom de ulike hovedgruppene av skog i Norge er slik: [6]

Treslag Stående volum (mill m³) Fordeling Tilvekst (mill m³) Fordeling Hogst 1993 (mill m³)
Gran 273 47% 10,5 54% 7,0
Furu 188 32% 4,8 25% 2,1
Løvtrær 123 21% 4,1 21% 1,1
TOTALT 584 100% 19,5 100% 10,2

Løvtrærnes systematikk [rediger]


For en mer systematisk oversikt over løvtrær, se: Karplanter For en mer detaljert beskrivelse, se artiklene om de enkelte familier og slekter.

Løvtrærne er en kunstig gruppe av trær, og består av familier underordnet ulike, ikke-beslektede grupper av dekkfrøbladede blomsterplanter.

Man kan klimatisk inndele løvtrærne i noen hovedgrupper:

  • Nøysomme (hardføre) løvtrær, omfatter i Norge arter som bjørk, osp, rogn, vier, selje, hegg og gråor, og vokser i temperert og subarktisk høyland med kalde vintre.
  • Edelløvtrær (varmekrevende) løvtrær, omfatter i Norge arter som eik, bøk, alm, ask, lind, lønn, hassel og svartor, og vokser i temperert lavland med varme somre og kjølige vintre.
  • Tropiske løvtrær, omfatter en rekke arter i tropene – både i savannelandskap og regnskoger.

Taksogrupperingen av bartrærne er nedenfor gjengitt med basis i internasjonal taksonomi – The Angiosperm Phylogeny Group og APG II-systemet fra 2003 med 83 ordener og 461 familier av karplanter – og det nyeste nordiske standardverket[7] med 5 klasser og 155 familier av planter i Norden.

Nedenfor gjengis hovedgruppene av løvtrær med noen vanlige arter, herav alle arter som vokser i Norge. Hovednavn som er satt i kursiv angir familier, slekter eller arter som utelukkende vokser naturlig utenfor Norden og som i 2007 ikke inngår i de 155 familiene i det nordiske standardverket. Trær med navn i kursiv kan dog være plantet ut og gjenstående i Norge, men forviller seg sjelden.

Landkodene for nordisk utbredelse er: d Danmark. f Finland. i Island. n Norge. sv Svalbard. s Sverige.


Se også [rediger]

Referanser [rediger]

  1. ^ Arnodd Håpnes (red.), Trær og busker, Cappelens Naturhåndbøker 2005, side 16, bruker begrepet «vedplanter» om trær.
  2. ^ Geir Vestøl, UMB – oppgave Trevirkets oppbygging og mekaniske egenskaper. Udatert.
  3. ^ NTNU Vitenskapsmuseet – faktaark om norsk skogbruk.
  4. ^ Arnodd Håpnes (red.), Trær og busker, Cappelens Naturhåndbøker 2005, side 28.
  5. ^ Arnodd Håpnes (red.), Trær og busker, Cappelens Naturhåndbøker 2005, side 33.
  6. ^ Byggebolig.no - artikkel Litt om skogindustrien.
  7. ^ Lennart Stenberg (red), Steinar Moen (norsk red): Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal 2003 (Oslo 2007).

Eksterne lenker [rediger]