Narhval

Narhval
Vitenskapelig(e) navn:	Monodon monoceros L., 1758
Norsk(e) navn:	narhval, hornhval
Hører til:	narhvaler, tannhvaler, hvaler
Habitat:	havet
Utbredelse:	se kartet
utbredt i Arktis

Narhval (Monodon monoceros), også kjent som hornhval, er en tannhval som tilhører narhvalfamilien, en liten familie som består av kun to slekter med en art i hver.

Beskrivelse

Narhvalen kjennetegnes av sin svært karakteristiske lanselignende støttann, som kan bli opp mot 2,7 meter lang (det normale er ca. 2 m) og er vridd (skrudd) i formen. Støttannen består av elfenben og kan veie opp mot 10 kg, noe som har gjort denne hvalen ekstra attraktiv å jakte på. Det er uvisst hvilken funksjonen støttannen har, men det virker som om de fleste ekspertene er enige om at den må være av seksuell karakter (siden hunnene ikke normalt utvikler støttann).

Narhvalen blir normalt mellom 3,6 og 6,2 meter lang (ca. 4,7 meter i snitt for hanner og 4 meter for hunner), støttannen ikke medregnet. Brystfinnene måler ca. 30-40 cm og den horisontale halefinnen måler ca. 100-120 cm på tvers. Hannene veier omkring 1,6 metriske tonn som fullvoksne, mens hunnene gjerne ikke veier mer enn ca. 900 kg. Omkring en tredjedel av vekten utgjøres av hvalspekk.

Hodet er relativ lite og snuten stump. Luffene er korte og runde i formen. Narhvalen har ikke ryggfinne, men det løper en ca. 5 cm. høy uregelmessig kam langs ca. 60-90 cm av den bakre delen av ryggen på dyret. Til tross for at narhvalen bare har ei støttann så er det egentlig to tenner der. Hos hannene utvikler den venstre av disse seg til en lanselignende støttann, som vokser gjennom overleppen på dyret og utover i et skrudd mønster (mot urviseren). Hunnene utvikler normalt ikke støttenner, selv om det finnes eksempler på at de også kan gjøre det (sågar to støttenner).

Voksne narhvaler er brunaktig eller mørk gråaktig i fargen og har et spettet mønster av små runde flekker over hele kroppen. Fargene blir blekere med årene.

Narhvalen kan bli mer enn 50 år gammel i vill tilstand. I fangenskap har denne hvalen bare overlevd i 1-4 måneder etter at den er plassert i et kunstig miljø, og reproduksjon har aldri skjedd.

Utbredelse og habitat

Narhvalen holder til i Arktis, der den stort sett er å finne i nærheten av iskanten og i åpne råker i polarisen. De fleste dyrene holder til nord for polarsirkelen året rundt. Mest vanlig er den i de arktiske områdene fra øst i Canada til Vest-Grønland og øst mot de sentrale delene av Russland, men den forekommer også utenfor disse områdene (herunder også i norske farvann). Utenfor Svalbard er den hyppigst å se nordvest for Spitsbergen.

Atferd

Narhvalen er et utpreget flokkdyr, som gjerne lever i små grupper på opp mot tjue dyr (tre til åtte dyr er det mest typiske). Det er kjent at også narhvalen danner såkalte ungkarsflokker. Når hvalen migrerer hender det også at den danner enorme flokker på flere hundre eller tusener av dyr.

Narhvaler spiser en variert diett som i hovedsak består av blekksprut, fisk og krepsdyr. Siden narhvaler har svært sparsomt med funksjonelle tenner tror man at den bruker en sugeteknikk for å fange byttet. Den fleksible nakken hjelper narhvalen til å kunne utføre hurtige manøvere med hodet, slik at byttet også kan fanges i fri flukt.

Annet

Narhvalen står på CITES Appendix I. Den totale bestanden av narhval ble i 1991 estimert til å bestå av 25 000-45 000 dyr

Kilder

• Drury, C. 2002. Monodon monoceros (On-line), Animal Diversity Web. Accessed February 23, 2007
• Monodon monoceros (Linnaeus, 1756). CMS

Eksterne lenker

Commons: Monodon monoceros – bilder, video eller lyd

Wikispecies: Monodon monoceros – detaljert artsinformasjon