Beverhytte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ei beverhytte i vannkanten. Den har alltid to inn-/utganger som ligger under vannspeilet
Tegningen viser hvordan beverhytta er konstruert

Ei beverhytte er en byggverkskonstruksjon som fungerer som bolig for bevere (Castor). Hytta består av kvister, greiner, mindre trestammer, jord og stein og kan være enten rund eller avlang i formen. Den konstrueres, bygges og vedlikeholdes kontinuerlig av beverne som har tilhold der. I Norge og den gamle verden handler dette i all vesentlighet om arten bever (Castor fiber), men i Nord-Amerika og noen få steder i den gamle verden (blant annet i Finland og Karelia i Russland) også om arten amerikansk bever (C. canadensis). Bevere bygger imidlertid ikke alltid hytter. I noen tilfeller graver de også ut huler i bredden av vannet.

Beverhytta plasseres gjerne i vannkanten, enten langs bredden av en innsjø, beverdam eller en sakteflytende strekning i ei elv, eller på ei grunne i et vann. I den grad hytta ligger ved en beverdam, så har bevere også konstruert demningen som forårsaker dammen. Beverhytter kan være flere meter lange og opptil 2 meter høye. Den har alltid to inn-/utganger, som ligger under vann. Av den årsak må vannansamlingen være minst 90 cm dyp på det stedet der inngangene er. Veggene er typisk cirka 30 cm tykke, og store hytter kan ha to innvendig rom, der gulvet er flatt og dekket av et lagt av tørt gress. Hytta er regnværsbestandig og godt sikret mot predasjon fra rovpattedyr.[1][2]

Beboerne er et territorialt beverpar og deres avkom, som kan bestå av årets kull og deres søsken fra ett eller to tidligere kull, av og til også enda eldre søsken. I territoriet er det imidlertid bare de dominante foreldrene som formerer seg. Den vesle familiegruppa vil forsvare beverhytta og territoriet mot konkurrerende inntrengere av samme art, og selve hytta også mot predatoriske rovpattedyr. Det er imidlertid ikke uvanlig å se at fugler, spesielt større andefugler, anlegger redet sitt på toppen av beverhytta. Disse får være i fred fra beverne, siden de har felles nytte av hverandre og ikke konkurrerer om maten.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Roisin Campbell-Palmer, Derek Gow, Gerhard Schwab, Duncan Halley, John Gurnell, Simon Girling, Skip Lisle, Ruairidh Campbell, Helen Dickinson, Simon Jones, Howard Parker, Frank Rosell (2016). The Eurasian Beaver Handbook: Ecology and Management of Castor fiber. Pelagic Publishing Ltd. s. 214. ISBN 9781784271152. 
  2. ^ (no) «Frafjord, Karl: bever i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 28. april 2020 fra https://snl.no/bever» i Store norske leksikon