Flosshatt
Flosshatt, tidligere også kalt sylinderhatt eller bare høy hatt, er en høy hatt med stiv, sylinderformet pull og liten brem. Hatten kom i bruk i Europa omkring 1800 og ble etterhvert vanlig tilbehør til forskjellige typer korrekt sivil mannsdrakt. I dag brukes den bare ved spesielt høytidelige anledninger sammen med formelle antrekk som sjakett og kjole og hvitt. Også utkledte tryllekunstnere og gothungdom kan bruke flosshatt. Det samme gjelder skorsteinsfeiere i Nord-Europa, der flosshatt flere steder har vært tradisjonelt tilbehør til deres svarte feieruniform.
Innhold |
Historie [rediger]
Enkelte regner 1796 som flosshattens fødselsår.[1] Til å begynne med ble flosshatten lagd av flosset ullfilt eller trukket med felpel, det vil si langhåret fløyel. En tid var også beverhårsfilt eller såkalt kastor moderne. Fra rundt 1830 ble den lakkerte pappkjernen trukket stramt med silkefloss. Opprinnelig ble hatten lagd i flere farger, men etter midten av 1800-tallet har svart, og tildels grått, dominert helt.
Chapeau claque [rediger]
Chapeau claque eller klapphatt er en type flosshatt der hattepullen kan slås sammen og opp igjen ved hjelp av en fjærmekanisme slik at den tar mindre plass å transportere og kan bæres under armen.
Chapeau claquen ble oppfunnet i 1812. Navnet kommer fra fransk og betyr omtrent «hatten som smeller». Andre navn på en slik hatt som kan trykkes sammen og rettes ut, og dermed brukes både som hodebekledning og armhatt, er chapeu Gibus (oppkalt etter oppfinneren), chapeu à claque og chapeau mécanique. I Norden kunne den også kalles chapeau bras, «armhatt», et navn som ellers vanligvis ble brukt om 1700-tallets trekantede hatter som ble båret under armen for ikke å bringe frisyren i uorden.
Historiske eksempler [rediger]
-
Ung, tysk mann fra 1791 i moteriktig wertherdrakt med en forløper til flosshatten.
-
Ung engelskmann 1805.
-
Østerriksk par i siste mote 1816. Mannen bærer blant annet pantalonger, trange langbukser som på 1800-tallet erstattet de gammeldagse knebuksene.
-
Franske moteløver rundt 1830.
-
Også kvinner kunne tidligere bære mindre, «feminiserte» flosshatter. Her er et ungt, amerikansk kjærestepar på tur i moderne fritidsantrekk for overklassen anno 1850.
-
Det moderne Tyrkias landsfader Kemal Atatürk med flosshatt og kjole og hvitt etter hattereformen i 1925 da vestlige hattemoter ble innført, mens de tradisjonelle osmanske hodeplaggene fess og turban ble forbudt.
I populærkulturen [rediger]
Galleriet under viser eksempler på hvordan flosshatter har blitt som symboler i populærkulturen og blitt kjennetegn for enkelte yrkesgrupper.
-
Den amerikanske nasjonalfiguren Onkel Sam i hvit flosshatt med stjerner på verveplakat fra første verdenskrig rundt 1916.
-
Tjukke menn i flosshatt, kjole og hvitt var vanlig symbol for vestlige kapitalister i vitsetegninger og kommunistisk propaganda på 1900-tallet. Illustrasjon fra «Den gudløse» 1930, tidsskrift for Forbundet av militante ateister i Sovjet.
-
Den svenske skuespilleren og sangeren Ernst Rolf i sin paraderolle som elegant revysjarmør på 1920-tallet.
-
Flosshatt, kjole og hvitt var typisk antrekk for tryllekunstnere i finere salongunderholdning på 1800- og 1900-tallet. Mange tryllenumre bestod nettopp i å trylle gjenstander og dyr opp av eller vekk i hatten.
-
Flosshatt har siden 1800-tallet vært tradisjonelt tilbehør til den svarte feieruniformen i Nord-Europa. Bildet viser en dansk «skorstensfejer» i 2007. I Norge er hatten byttet ut med svart kaps.
-
Svarte flosshatter brukes i dag av og til i gothmoten, både av unge kvinner og menn. Bruken av flosshatter, tunge kapper, side kjoler og svarte blonder er inspirert av den gotiske romantikken i den britiske Victoriatida på 1800-tallet.
I Norge [rediger]
Galleriet viser eksempler på bruk av flosshatter som del av tradisjonelle folkedrakter i Norge på 1800-tallet. Draktene var ofte en kombinasjon av det vi i dag kaller bunader og mer motepregde plagg. Andre tradisjonelle hodeplagg for menn kunne være mykere filthatter, ulike typer toppluer og kalottformede luer.
-
Joachim Frich : «Bryllupsdragt i Jørgenfjord i Søndmoer» 1845. Bruden har brudekrone.
-
Joachim Frich: «Dragter fra Borgens Præstegjeld i Søndmoer» 1845.
-
«En Bonde fra Fjeldberg Præstegjeld i Bergens Stift» på 1860-tallet
Se også [rediger]
Referanser [rediger]
Eksterne lenker [rediger]
 |
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til: Flosshatt |
- DigitaltMuseum: Søk: 'flosshatt'. DigitaltMuseum. Besøkt 21. mai 2012.
- Om flosshatten
- Om flosshattens historie (på engelsk)
