Flosshatt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den norske kongefamilienslottsbalkongen i Oslo 17. mai 2007. Kronprins Haakon og kong Harald bærer begge standsmessig sjakett og flosshatt, et hodeplagg som ble populært på 1800-tallet.

Flosshatt, tidligere også kalt sylinderhatt eller bare høy hatt, er en høy hatt med stiv, sylinderformet pull og liten brem. Hatten kom i bruk i Europa omkring 1800 og ble etterhvert vanlig tilbehør til forskjellige typer korrekt sivil mannsdrakt. I dag brukes den bare ved spesielt høytidelige anledninger sammen med formelle antrekk som sjakett og kjole og hvitt. Også utkledte tryllekunstnere og gothungdom kan bruke flosshatt. Det samme gjelder skorsteinsfeiere i Nord-Europa, der flosshatt flere steder har vært tradisjonelt tilbehør til deres svarte feieruniform.

Historie[rediger | rediger kilde]

Flosshatt fra Paris omkring 1815. Hatten er trukket med kastor, en type fin hårfilt av beverhår, fløyel, felpel eller plysj.
Flosshatten den amerikanske presidenten Abraham Lincoln bar kvelden han ble drept i 1865.
Chapeau claquen («hatten som smeller») er en type sammenleggbar flosshatt som ble oppfunnet i 1812. Her er den vist oppslått og sammenslått i en modell fra rundt 1920.

Enkelte regner 1796 som flosshattens fødselsår.[1] Til å begynne med ble flosshatten lagd av flosset ullfilt eller trukket med felpel, det vil si langhåret fløyel. En tid var også beverhårsfilt eller såkalt kastor moderne. Fra rundt 1830 ble den lakkerte pappkjernen trukket stramt med silkefloss. Opprinnelig ble hatten lagd i flere farger, men etter midten av 1800-tallet har svart, og tildels grått, dominert helt.

Chapeau claque[rediger | rediger kilde]

Chapeau claque eller klapphatt er en type flosshatt der hattepullen kan slås sammen og opp igjen ved hjelp av en fjærmekanisme slik at den tar mindre plass å transportere og kan bæres under armen.

Chapeau claquen ble oppfunnet i 1812. Navnet kommer fra fransk og betyr omtrent «hatten som smeller». Andre navn på en slik hatt som kan trykkes sammen og rettes ut, og dermed brukes både som hodebekledning og armhatt, er chapeu Gibus (oppkalt etter oppfinneren), chapeu à claque og chapeau mécanique. I Norden kunne den også kalles chapeau bras, «armhatt», et navn som ellers vanligvis ble brukt om 1700-tallets trekantede hatter som ble båret under armen for ikke å bringe frisyren i uorden.

Historiske eksempler[rediger | rediger kilde]

I populærkulturen[rediger | rediger kilde]

Galleriet under viser eksempler på hvordan flosshatter har blitt som symboler i populærkulturen og blitt kjennetegn for enkelte yrkesgrupper.

I Norge[rediger | rediger kilde]

Skredderne Øien og Reiersen iført høye hatter, trolig på 1860- eller 1870-tallet
Stavanger-forfatteren Alexander Kielland (1849–1906) pyntet i tidsriktig herredrakt med flosshatt og kravatt.

Galleriet viser eksempler på bruk av flosshatter som del av tradisjonelle folkedrakter i Norge på 1800-tallet. Draktene var ofte en kombinasjon av det vi i dag kaller bunader og mer motepregde plagg. Andre tradisjonelle hodeplagg for menn kunne være mykere filthatter, ulike typer toppluer og kalottformede luer.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]