Grønlandshval

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Grønlandshval
Grønlandshval
Vitenskapelig(e)
navn
:
Balaena mysticetus
Carl von Linné, 1758
Norsk(e) navn: grønlandshval
Hører til: retthvaler,
bardehvaler,
hvaler
Nasjonal rødliste (Norge): [1]
Regionalt utryddet Regionalt utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 reg-CR-no.svg

CR — Kritisk truet

Habitat: marint
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for grønlandshval

Grønlandshvalen (Balaena mysticetus) er en bardehval i retthvalfamilien (Balaenidae) og eneste art i grønlandshvalslekten (Balaena).

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Grønlandshvalen blir typisk inntil 19 meter lang og veier normalt opptil 60 metriske tonn, men forskere har anslått at den trolig kan over 20 meter lang og veie mer enn 100 tonn på sitt største. Dette gjør denne hvalen til den nest tyngste av alle hvaler, i vekt bare slått av blåhvalen. Hunnene blir gjerne 1-2 meter lengre og endel tyngre enn hannene.

Grønlandshvalen ligner de andre retthvalene og har en kompakt, nærmest rumpetroll-lignende kropp. Kroppen er dekket av et inntil 61 cm tykt spekklag. Hodet er enormt i forhold til størrelsen og kan utgjøre nærere en tredjedel av den totale kroppslengden. Grønlandshvalen har korte runde sveiver. Fargen er sort med et hvitt eller kremfarget felt på den fremre delen av underkjeven. Den lyse fargen kan ha sorte prikker. Den har inntil 600-700 barder som henger ned fra to rader i overkjeven. Bardene kan bli inntil 430 cm lange.

Utbredelse og bestand[rediger | rediger kilde]

Grønlandshvalen er utbredt i en sirkumpolar omkrets på den nordlige halvkule, både i Nord-Atlanteren og i det nordlige Stillehavet (Beringstredet). Den trives i kalde arktiske farvann og migrerer med iskanten og drivisen, nordover om sommeren og sørover om vinteren. Den forekommer ofte i områder med meget tett is og ofte på grundt vann (dybder inntil 100 meter).

Totalbestanden er usikker, men det har blitt anslått at det finnes omkring 9 000-12 000 dyr totalt.[2] Av disse finnes trolig nærmere 8 000 dyr i Stillehavsområdene, flesteparten i Beringstredet utenfor Alaska og Canada. Estimatene varierer imidlertid noe. Inuittene i Alaska driver fortsatt lovlig fangst av grønlandshval, selv om fangsten er kvoteregulert. Besandsanslagene for Nord-Atlateren varier fra 700 (R. Nowak[3], 1999) til 4 000 dyr (Eugen Gravningen Sørmo, 2003).

Sammenligning av størrelse - menneske og grønlandshval
Grønlandshval på færøysk frimerke.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Når grønlandshvalen migrerer etter iskanten om våren og høsten deler arten seg i tre mindre grupper, etter alder og størrelse; ungdyr, halvgamle dyr og fullt utvokste dyr. Hver av gruppene viser distinkte migreringsmønstre, avhengig av tilgangen på mat og i hvilken retning iskanten beveger seg.

Reproduksjon og levetid[rediger | rediger kilde]

Grønlandshvalen når kjønnsmoden alder først når de er omkring 20 år gamle. På denne tiden er de omkring 12,3-14,2 meter lange hunnene alt da omkring 1-2 meter lenger enn hannene). Paringen foregår sent på vinteren eller tidlig på våren. Ku går drektig i 12-16 måneder (13-14 måneder i snitt), hvoretter hun føder en kalv på omkring 4,25-5,25 meter i lengde. Kalven dier til den blir mellom 9 og 15 måneder gammel og vokser gjerne ca. 1,5 cm i døgnet i denne perioden. Etter at den blir avvendt reduseres vekstraten.

Gjennomsnittlig levetid for grønlandshvaler er omkring 60-70 år, men funn av eldgamle harpuner av elfenben og steinharpuner i dyr som har blitt fanget kan tyde på at grønlandshvalen kan leve til den blir nærmere 200 år gammel.[4]

Etter fødselen deler hvalene seg i grupper og begynner migreringen mot sommerbeitet, ledet av kuer med kalver.

Matvaner[rediger | rediger kilde]

Grønlandshvalen spiser zooplankton, særlig hoppekreps og krill. Den fanger helst maten ved å svømme sakte (2-7 km/t) med åpen munn helt i overflaten, men det hender også at de dykker ned til dypere vannlag med rike planktonforekomster.

Annet[rediger | rediger kilde]

Internasjonalt ble grønlandshvalen fredet alt i 1935 (i norske farvann alt i 1929), men hvalfangst på denne hvalen har foregått helt siden 1600-tallet. Bestanden i Nord-Atlanteren var nærmest utryddet. Det er anslått at bestanden av grønlandshval i Barents- og Grønlandshavet talte mer enn 25 000 individer før fangsten startet på 1600-tallet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Artsdatabanken. Gadus morhua. Lenke lagt til 2. desember 2007
  2. ^ Eugen Gravningen Sørmo. 2003. «Hval i norske og tilstøtende farvann». Institutt for biologi, NTNU
  3. ^ Nowak, R. 1999. «Walker's Mammals of the World», 6th ed. Volume II. Baltimore, MD: The Johns Hopkins University Press.
  4. ^ George, J., J. Bada, J. Zeh, L. Scott, S. Brown. 1999. «Age and Growth Estimates of Bowhead Whales (Balaena mysticetus)». Via Aspartic Acid Racemization. Canadian Journal of Zoology 77: 571-580.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Balaena mysticetus – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Balaena mysticetus – detaljert artsinformasjon