Hvalross

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hvalross
Beringhvalross (Odobenus rosmarus divergens)
Beringhvalross (Odobenus rosmarus divergens)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Odobenus rosmarus
L., 1758,
Odobenus,
Odobenidae
Norsk(e) navn: hvalross
Hører til: hvalrossfamilien,
hundelignende rovpattedyr,
rovpattedyr
Utbredelse: Atlanterhavet, Stillehavet
Habitat: marint, arktiske strøk
Underarter:
Utbredelse av hvalross
Hvalross er meget dyktige svømmere

Hvalross (Odobenus rosmarus, Linnaeus, 1758) er eneste art i sin slekt og familie. Den et stort sjøpattedyr som lever i nær tilknytning til iskanten og drivisen i arktiske strøk. De er rovpattedyr som vanligvis finnes nord for 58. breddegrad, selv om de av og til også kan sees sør for dette.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Hvalross kjennetegnes av sin enorme kropp og usedvanlig lange støttenner. De kan bli opp mot 40 år gamle. Hanner kan veie mer enn 1 200 kg, mens hunnene kan veie mer enn 850 kg. Stillehavshvalrossen er større enn atlanterhavshvalrossen, mens laptevhvalrossen er en mellomting. Huden er tykk og spekklaget kan bli opp mot 15 cm tykt. Huden er vanligvis enten brun eller gulbrun i fargen og har spredt hårvekst. Hvalrosser har store framloffer, som i lengde kan utgjøre hele 25 % av kroppslengden.

De store støttennene gir hvalrossen et formidabelt våpen. Det er kjent at hvalrosser kan knuse is på opp mot 20 cm tykkelse med disse støttennene, som også benyttes i slåsskamper og til å holde seg fast i isen når de sover. De er også et egnet redskap til å rote på bunnen med og til å komme seg opp på iskanten fra vannet. Hvalrosser svømmer med en fart på ca. 7 km/t, men kan komme opp i en toppfart på hele 35 km/t.

Habitat og adferd[rediger | rediger kilde]

Hvalrossen er et selskaplig dyr som kan danne enorme flokker av dyr, av og til opp mot 2 000 eller flere. De holder til på isflak i stille områder, nær kysten i arktiske strøk. Migreringsmønsteret tilpasses isens forflytninger. Om vinteren migrerer derfor hvalrossen sørover med isen, mens de drar mot nord sommerstid. Det er kjent at hvalross kan reise hele 3 000 km med isens forflytninger.

Reproduksjon[rediger | rediger kilde]

Lite er kjent omkring hvalrossens reproduksjonsmønster og vaner. Store voksne hanner har eksklusiv tilgang på et harem av hunner for 1-5 dager i strekk under paringstiden, som er i januar og februar. Selve paringsakten skjer trolig i neddykket tilstand. Hunnens egg utvikles ikke til et embryo (foster) før 4-5 måneder senere, som regel i juni-juli. Fødselen skjer etter en drektighetstid på ca. 11-12 måneder (15-16 måneder om man regner inn utsettelsen), i april-juni året etter.

Hunnen føder et tidlig utviklet avkom, kalt kalv. Kalven er omkring 113 cm lang og veier ca. 63 kg ved fødselen. Den er grå og kan svømme med det samme. De sosiale båndene mellom mor og kalv er meget sterke. Hun vil forsvare kalven med alle midler. Kalven dies i ca. to år, men spiser som regel selv lenge før avvenning skjer. Unge okser regnes som voksne i 8-10 årsalderen, men er som regel ikke store nok til konkurrere om hunnene før de er omkring 15 år gamle. Unge kuer regnes som kjønnsmodne når de er ca. 6-7 år gamle og fullt utvokste i 10-12 årsalderen. De er mest produktive i 9-11 årsalderen, da de som regel kan føde en kalv hvert år.

Matvaner[rediger | rediger kilde]

Hvalrosser jakter etter føde på bunnen fra iskanten. De tilbringer omtrent halve tiden i vannet og er meget dyktige svømmere, som kan dykke ned til 90 m dyp. Et dykk varer gjennomsnittlig i 2-10 minutter på dyp mellom 10 og 50 m. De spiser for det meste muslinger, men kan også ta fisk, sel og småhval. Lukt og hørsel er dårlig utviklet, men de har godt syn. Når de ikke er i vannet er hvalrosser ofte svært støyende.

Bestand og trusselbilde[rediger | rediger kilde]

Hvalrossbestanden fordeler seg på ca. 200 000 i de nordlige stillehavsområdene og ca. 15 000 i de nordlige atlanterhavsområdene. Dens eneste naturlige trussel kommer fra isbjørn og mennesker. Stillhavsbestanden er ikke i noen umiddelbar fare, men bestandene både i Atlanterhavet og Laptevhavet er små.

Fylogeni[rediger | rediger kilde]

Anetre[rediger | rediger kilde]

Fylogenien under viser grupens nærmeste slektninger og er i henhold til Wesley-Hunt og Flynn (2005)-[1]

   Arctoidea   
   

Hemicyonidae



Ursidae




Pinnipedia

Enaliarctidae



   

Phocidae



   

Otariidae



Odobenidae





   Musteloidea   
   

Ailuridae



   

Mephitidae



   

Procyonidae



Mustelidae








Etterkommertre[rediger | rediger kilde]

Det finnes tre kjente underarter av hvalross, men det er en viss debatt omkring hvorvidt laptevhvalrossen (Odobenus rosmarus laptevi) skal anerkjennes eller ikke.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Odobenus rosmarus – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Odobenus rosmarus – detaljert artsinformasjon