Næs Jernverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 58°37′41″N 8°51′18″Ø

Næs jernverk, hovedbygning
Næs jernverk, Restaurert masovnbygning med vannhjul i drift
Næs jernverk i 1848. Fra Norge fremstillet i Tegninger av Christian Tønsberg.

Næs Jernverk eller Næs verk i Holt (nå Tvedestrand kommune), var et jernverk som ble startet i 1665 under navnet «Baaseland Værk». Masovn og støperi lå ved gården Båsland, mens den tilhørende hammersmia lå en kilometer lenger øst, ved Storelva på Næs. Dette var et nytt jernverk og ikke en forsettelse av Barbu jernverk ved Arendal som opphørte i 1650-årene. Baaseland jernverk fikk navnet Næs jernverk da driftsbygningene ble konsentrert ved Storelva i 1738.

Omkring 1840 ble firmaet endret til «Jacob Aall & Søn». Virksomheten ble nedlagt i 1959. I dag er jernverket museum og kulturminne under navnet Næs Jernverksmuseum.

Historie[rediger | rediger kilde]

Da Ulrich Schnell ble ene-eier av Baaselands Værk, besluttet han å flytte masovnen til den vannrike Storelva. I 1738 ble virksomheten samlet ved Næs, og navnet ble forandret til Næs Jernverk. Samtidig ble ny Hammer-dam bygd i Storelva. I 1740 fikk verket egen fast skole. I 1750- og 1760-årene var det gode konjunkturer for jernverkene, og Schnell utvidet og bygde virksomheten til et stort og betydelig verk. Tvedestrand havn var utskipningssted for produktene. Jernmalmen kom, foruten fra Arendal, fra gruver på Lyngroth i Froland og Solberg i Holt. Masovnene brukte trekull til drivstoff, og bøndene i skogdistriktet rundt (Holt, Vegårshei, Åmli) ble tilpliktet å brenne trekull og levere til verket.

I 1799 kjøpte Jacob Aall Næs Verk for 170 000 riksdaler. Han gjennomførte så betydelige forbedringer og utvidelser at Næs ble landets kanskje best drevne jernverk, spesielt kjent for sine elegante ovner og andre støperiprodukter. Under krigen med England 18071814 gjorde Aall en stor innsats for å skaffe brødkorn fra Danmark til de rundt 2 000 mennesker som «sognet til» Næs Verk.

Verket hadde rundt 1820 egen sparekasse, samt syke- og trygdeordninger. Verket hadde også ca. 70 husmannsplasser som arbeidere bodde på og drev. I 1830 ble masovnanlegget fordoblet, og man kunne nå støpe svært store elementer. I 1837 leverte verket støpejernsbroen ved Fosstveit. Den står et par kilometer lenger nede i Storelva og er i dag fredet. Verket leverte også Krohgstøtten i Christiania, landets første offentlige monument av støpejern, som ble avduket 17. mai 1833. I 1840 ble Aalls sønn Nicolay Benjamin opptatt i firmaet og firmaets navn ble endret til «Jacob Aall & Søn».

I 1853 ble Egelands Verk kjøpt inn for 80 000 Spd, og drevet som underbruk av Næs.

På 1850-tallet kom det ny teknologi som gjorde bruk av masovner drevet med trekull umoderne, men Næs verk valgte å beholde den gamle teknologien, og satset heller på spesialiserte produkter. Det ble anlagt hesteskosømfabrikk, øksefabrikk, filfabrikk, digelstålverk og valseverk.

De store investeringene førte til at bedriften gikk konkurs i 1884. Egelands Verk ble solgt og senere nedlagt. Driften på Næs ble startet igjen som et aksjeselskap, der familien Aall etter hvert fikk majoriteten. A/S Jacob Aall & Søn ble etter hvert betegnelsen på det nye selskapet. I tillegg til jernverksdriften ble det drevet tresliperi, skogbruk, jordbruk, gruver og sagbruk. I 1886 ble det bygget ny masovn etter svensk mønster, og digelstålverket ble utvidet. Selve jernverket hadde ved århundreskiftet 400 mann i arbeid, hvorav 120 var fast ansatt. Dårlige tider førte til at masovndriften ble nedlagt for godt i 1909.

Siden fortsatte bedriften som stålverk, der stålet var innkjøpt. Det ble produsert stangjern og plater. Valseverket brant ned for annen gang i 1942 og ble ikke gjenreist. Sagbruket ble nedlagt omtrent samtidig. Driften i digelstålverket, hammeren og maskinverkstedet fortsatte som før, inntil en flom i november 1959 ødela dammene i Storelva. Da stanset hjulene for godt.

Museum[rediger | rediger kilde]

I desember 1966 ble hammeren, digelstålverket og stålbua fredet med inventar og utstyr, som tekniske kulturminner, etter at A/S Jacob Aall & Søn forærte bygningene til museumsbruk, og Staten løste inn arealet de sto på. Næs Jernverksmuseum ble etablert med et styre bestående av Norsk Teknisk Museum, Riksantikvaren og Aust-Agder-Museet, med administrasjonen tillagt sistnevnte.

Annet[rediger | rediger kilde]

Utsnitt av golfbanen

En del av arealene som tilhørte verket, er blitt omgjort til en 18 hulls golfbane, og en 9 hulls «Pay & Play» bane, tilhørende «Arendal og omegn golfklubb».

Næs Jernverk ble i forbindelse med tusenårsskiftet valgt til Aust-Agders fylkes tusenårssted.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]