Tovdalselva

Tovdalselvas utløp i Topdalsfjorden (til høyre), med Kjevik lufthavn til venstre. I bakgrunnen ses elvedalen som løper nesten snorrett mot venstre bildekant.

Tovdalselva, også kjent under navnene Topdalselva/Tofdalselva er en 143 km lang elv, og den lengste elva på Sørlandet som fortsatt renner fritt i hele sitt løp. Tovdalselva har sitt utspring i Telemark, renner bl.a. gjennom bygda Tovdal i Åmli kommune i Aust-Agder og møter havet i Vest-Agder. I Tofdalsfjorden mellom Hamresanden og Kristiansand lufthavn, Kjevik har elva på høyre bredd bygget opp en veldig sandbanke som flyplassen ligger på. Gjennomsnittlig vannføring ved utløpet er 65 m³/sek.

Vassdragets ulike deler

Elva har et østlig og et vestlig utspring som løper sammen i Herefossfjorden. Den østlige delen, Tovdalsgreina, er smal og langstrakt og har sitt utspring i fjelltraktene mellom Valle i Aust-Agder og Fyresdal i Telemark. Øvre deler av vassdraget har mange innsjøer, med Straumsfjorden (757 moh.) som den største.

Den vestlige greina, Uldalsgreina, har tre tilførselselver: Skjeggedalsåna, Vatnedalsåna og Hovlandsåna. Her er det også en kraftstasjon, Hanefoss kraftverk. (Det er også et mindre elvekraftverk i elvas nedre del.

Tovdalselva får også tilførsel fra et tredje, noe mindre sidevassdrag, med innsjøen Ogge i sentrum. Ogge har to utløp. Det største av disse er Rettåna, som går nordover til Uldalsgreina. Dikeelva renner ut i Flakksvann i Birkenes langt nede i vassdraget.

Nedbørsfeltet er ca. 1 800 km² og høyeste punkt ligger på 1 101 moh. Følgende kommuner har deler av dette feltet: Fyresdal, Valle, Bygland, Evje og Hornnes, Åmli, Froland, Grimstad, Birkenes, Iveland, Lillesand og Kristiansand.

Kulturminner langs vassdraget

Ved Tovdalsvassdraget er det registrert en rekke fornminner, bl.a. steinalderboplasser og jernvinneplasser. Ved Straumsfjorden er det registrert hele 32 boplasser og ved Topsæ 10.

Tovdalsvassdraget går gjennom store skogsområdet og var viktig for tømmerfløting. En rekke kulturminner knyttet til denne virksomheten finnes fortsatt langs hovedelva og sideelvene.

Kraftutbygging eller vern

På 1970-tallet ble det vurdert om deler av Tovdalsvassdraget skulle bygges ut for vannkraftproduksjon. Det ble den gangen fremhevet at Sørlandet er en av de hardest belastede landsdeler når det gjelder vassdragsutbygging, og at i vernemessig henseende var landsdelen en hvit flekk på kartet.

Elva er vernet i henhold til Verneplan IV for vassdrag mot kraftutbygging fra Rjukanfossen (ikke samme foss som på Rjukan) i Åmli kommune og nordover.

Laksefiske

Tovdalselva var lenge ei av de beste lakseelvene i landet. I årene 1880-83 var den nummer tre i landet, regnet både etter vekt og verdi. Sur nedbør begynte å få betydning for Tovdalselva allerede ved inngangen til 1900-tallet. Omkring 1970 var laksebestanden i Tovdalselva tapt.

Det ble startet kalking i 1997, og dette ga resultater for fiskebestanden. I 2003 ble det tatt ca. 300 kg laks. Dette er likevel svært beskjedent i forhold til toppårene på 1880-tallet da fangsten var over 12 tonn. Laksen kan i dag vandre opp til Herefossfjorden, en strekning på ca. 45 km. Tidligere gikk den noe høyere, til Storefoss ovenfor Gauslåfjorden.

Nå (2012) er laksen på full fart tilbake i vassdraget. De senere år har fangstene økt, takket være rognutsetning, laksetrapper og kalking. Elva leverer meget gode resultater på lakseyngel og utvandrende smolt til havet.

De siste års fangster har vært som følgende:

• 2008 1,5 tonn
• 2009 1,6 tonn
• 2010 1,2 tonn (kvoten ble redusert fra 3 til 1 laks pr. fisker pr. døgn)
• 2011 3,0 tonn (fremdeles 1 laks pr. fisker pr. døgn)

Gleden over å få laksen tilbake i elva er stor og ikke minst betydningsfull for næringslivet.

Offisielle navn på elva

4. februar 2013 vedtok Statens kartverk i Kristiansand at Tofdalen og Tofdalselva kunne sidestilles med Tovdalen og Tovdalselva som offentlige skrivemåter og at Topdalselva blir ikke lenger godkjent som offentlig navn på elva. Tilsvarende forsvinner betegnelsen Topdalsfjorden i offentlig sammenheng og erstattes av Tofdalsfjorden. I hele Tveit, i sørlige deler av Birkenes, på begge sider av Tofdalsfjorden og i Kristiansand er tradisjonell uttale av navnene Tofdalselva, Tofdal og Tofdalsfjorden.

Litteratur

Tovdalsvassdraget. Et nasjonalt ansvar å bevare det uberørt. Redaktør Torbjørn Torkildsen. Utgitt av Tovdal-Ogge-utvalget. Arendal 1977.

Eksterne lenker

• GRIDs side om Tovdalselva