Rovdyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Rovdyr
Isbjørn (Ursus maritimus)
Vitenskapelig(e) navn:	Carnivora
Norsk(e) navn:	rovdyr
Hører til:	Laurasiatheria, placentale pattedyr, pattedyr
Antall arter:	280
Habitat:	marint, limnisk og terrestrisk
Utbredelse:	hele verden
Delgrupper:	hundelignende rovdyr kattelignende rovdyr

For den norske filmen fra 2008 se Rovdyr (film)

Rovdyr (Carnivora) er en gruppe med pattedyr som finnes over hele verden. Rovdyrene utviklet seg fra en gruppe pattedyr som eksisterte under sen paleocen (for ca. 66-56 millioner år siden), den eldste epoken under tertiærperioden. I dag anerkjennes 16 distinkte nålevende familier og ca. 280 arter. I tillegg kommer seks kjente utdødde familier og et ukjent antall arter. Disse kan grovt sett deles inn i to hovedgrupper; hundelignende rovdyr og kattelignende rovdyr.

Ordet rovdyr brukes også generelt om predatorer, altså om alle dyr som «lever røverisk». Men mens de fleste rovdyr (i artikkelens forstand) er predatorer, fins det mange predatorer som ikke er rovdyr.

Innhold

1 Opprinnelse
2 Geografisk spredning
3 Habitat
4 Fellesnevner
5 Klassifisering
- 5.1 Evolusjonært slektskap
- 5.2 Biotopisk slektskap
6 Referanser
7 Generelle kilder

[rediger] Opprinnelse

Rovdyrlignende pattedyr utviklet seg fra såkalte miacider (†) for omkring 48 millioner år siden. Miacidene utviklet seg i to retninger, kalt Miacidae (†) og Viverravidae (†). Førstnevnte ble med tiden til Canoidea (også kjent som caniformia og hundelignende rovdyr) og sistnevnte til Feloidea (også kjent som feliformia og kattelignende rovdyr).

De opprinnelige miacidene var mårdyrlignende, ofte treklatrende, rovdyr med sprikende labber og en langstrakt kropp med lang hale. Disse dyra utviklet seg så videre til nye former. I dag finnes omkring 280 forskjellige arter med rovdyr, som moderne forskning deler inn i seksten familiegrupper.

Rovdyrenes søstergruppe ser ut til å være skjelldyrene.

[rediger] Geografisk spredning

Rovdyrene er distribuert over alle større landmasser i hele verden, unntatt muligens i Australia. Der ble dingoen (Canis lupus dingo) først introdusert av mennesker for omkring 3 500-4 000 år siden.

[rediger] Habitat

Rovdyrene okkuperer både terrestriske og akvatiske habitattyper, herunder også semi-akvatiske.

Terretriske rovdyrarter tilbringer mesteparten av tiden på land, selv om noen arter også kan jakte eller hvile seg i det våte element. Mange av disse artene er utmerkede løpere, som for eksempel mange canider og kattedyr. De fleste er hurtige, men noen få arter kan også regnes som langdistanseløpere. Andre igjen er utmerkede klaterere som tilbringer mye tid i trær, for eksempel halvbjørner. Akvatiske arter (pinnipedier) er utmerkede svømmer som er mer hjemme i vann enn på land. Noen kan dykke til utrolige 600 meters dyp og være neddykket i mer enn en time. Semi-akvatiske arter er i større grad tilpasset et liv både på land og vann, som for eksempel isbjørn og oter.

[rediger] Fellesnevner

Fellesnevneren hos alle rovdyr er at de primært er utrustet for å spise kjøtt, men flere spiser også annen føde. De fleste rovdyr kan gjenkjennes på den forstørrede fjerde øvre premolaren og den første nedre molaren i kjeven. De danner et perfekt kutteredskap for å skjære i kjøtt og sener, og er kjent som rovtenner. Disse tennene har imidlertid blitt videre modifisert hos noen former, for eksempel hos bjørner, halvbjørner og seler.

Rovdyrene er mindre spesialiserte i kosten enn mnge andre dyr, derfor er fordøyelsessystemet enklere oppbygd enn hos eksempelvis planteetere. Det er dessuten mer tilpasningsdyktig til variasjon i kostholdet, selv om det på ingen måte verken skal ha eller trenger stor variasjon.

Kragebeinet hos alle rovdyr er strekt forminsket og festet med ligament. Hunnene har melkekjertler i buken og hannene penisbein og testikler som ligger utenfor penis.

[rediger] Klassifisering

Det mest vanlige i dag er å inndele i forhold til evolusjonært slektskap, men det hersker fortsatt en viss usikkerhet omkring slektsforholdet mellom de ulike gruppene og artene. Rovdyr kan dessuten systematiseres på flere ulike måter. Noen velger for eksempel å dele dem inn etter biotop eller morfologi.