Hassel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hassel
Hassel
Vitenskapelig(e)
navn
:
Corylus avellana
Norsk(e) navn: hassel
Hører til: hasler,
bjørkefamilien,
Fagales
Habitat: hovedsakelig mineralrik skog
Utbredelse: naturlig utbredt i Europa og Asia

Hassel (Corylus avellana) er ei mangestamma, oftest 3-5 meter høy busk, som er naturlig utbredt i Europa og Asia. Den kan av og til bli nesten treaktig med ei skjermforma krone. Barken er først lys gråbrun med korte stive hår. Senere blir den blank og mørkebrun med lyse korkporer. Gamle greiner kan ha furet grå bark.

Hassel er sambu. Knoppene er spredte, eggforma og flate inn mot skuddet. Knoppene er hunnblomster som blomstrer fram hos oss i mars-april. De åpner en liten blomst som er dyp rød-lilla eller mørkt burgunderrød. Hannblomstene er samlet i rakler og er gul-brune eller gulgrønne, og blomstrer samtidig. Skjellene er lysegrønn eller lysebrun.

Bladene er runde eller omvendt eggforma med runtakka rand og kort spiss. Oversida er frisk grønn og dunet av mange bløte hår, mens undersida er lysegrønn. Frukten av hunnblomsten – hasselnøtt – er spiselig.

Hassel vokser overalt i Europa på fuktig og mineralrik jordbunn, hvor den danner kratt, skogbryn, underskog i frodige skoger.

Hasselnøtter.
Commons Commons: Corylus avellana – bilder, video eller lyd