Farmasøytisk institutt (UiO)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Farmasibygningen ved UiO. Byggeår 1930-32. Fargesatt til den offisielle åpningen av Blindern i 1936.[1]

Farmasøytisk institutt er et institutt under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Instituttet ledes av instituttleder Henrik Schultz.

Studieprogrammer[rediger | rediger kilde]

  • Farmasi (master – fem år)
  • Klinisk farmasi (erfaringsbasert master)

Forskning[rediger | rediger kilde]

Forskningsaktiviteten ved Farmasøytisk institutt er organisert 11 forskningsgrupper. Flere av gruppene er tverrfaglige og går på tvers av instituttets avdelinger og andre institutter ved MN-fakultetet, samt Det medisinske fakultetet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) ble grunnlagt med opptak av de første studentene i 1932 på det nye universitetsområdet Blindern i Oslo.[2] Inntil 1994 var Farmasøytisk institutt den eneste utdanningsinstitusjonen i Norge for farmasøytisk utdannelse på mastergradsnivå (cand. pharm.) og doktorgradsnivå.I 2009 var det master- og bachelorutdanning i farmasi ved 3 universitet og 2 høyskoler i Norge.[3]

Mellom 1672 og 1815 ble apotekere eksaminert ved Universitetet i København. «Examen pharmaceuticum» ble vedtatt ved lov i 1815 og en forberedende «preliminæreksamen» på linje med jurister og medisinere skulle også være bestått ved Universitetet i Christiania. Men dette ble opphevet av stortinget. Mellom 1824 og 1836 ble man apoteker utenfor universitetet. Mellom 1836 og 1861 var det gjennom praksis i apotek og ikke gjennom undervisning en fikk kunnskap, men en lege vurderte hver kandidat gjennom en medhjelpereksamen før kandidaten fikk ta farmasøytisk eksamen.[4]

Krav til en eksamenskandidat i 1861 var:[4]

Etter forslag fra professor i farmakologi, Edvard Poulsson i 1914, som leder av en undervisningskomité ble det bestemt å opprette «farmasøytisk institutt» i 1920 og vedtatt en ny lov om apotekereksamen av Stortinget i 1923, som la om den farmasøytiske utdannelsen fullstendig. Byggestart i 1928, og i 1931 ble «Lov om apotekereksamen av 1923» satt i kraft[4]



Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ * Johansen, Bjørn Vidar (25. oktober 2012). «Farmasibygningen: Fargerik funkis på Blindern». muv.uio.no. UiO Museum for universitets- og vitenskapshistorie. Besøkt 14. august 2016. 
  2. ^ Hamran, Olav (2010). Riktig medisin? En historie om apotekvesenet. Oslo. Pax Forlag. s. 329. 
  3. ^ Granås, Anne Gerd (2010). «3.5 Universitet og høyskoler». I Bakken, Kjersti; Granås, Anne Gerd. Samfunnsfarmasi : legemiddelbruk og farmasøytisk profesjonsutøvelse. Bergen. Fagbokforlaget. s. 71. 
  4. ^ a b c Johannessen, Finn Erhard; Skeie, Jon (1995). Bitre piller og sterke dråper. Oslo. Norsk Farmasihistorisk Museum. s. 68-69, 185. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]