Institutt for informatikk (UiO)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ole-Johan Dahls hus, det nye informatikkbygget
Foto: Mirar85
Det gamle informatikkbygget ligger som nabo til Ole-Johan Dahls hus.
Foto: Kjetil Ree

Institutt for informatikk (Ifi) er Universitetet i Oslos enhet for studier innenfor informatikk. Instituttet ligger under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, og er det eldste og største instituttet for informatikk i Norge. Instituttet er i 2017 rangert som nummer 1 i Norge, 3 i Europa, og 12 i verden innen Computer Science and Engineering av ShanghaiRanking Global Ranking of World Universities[1]

Stephan Oepen har fra 2021 stillingen som instituttleder.[2] Blant de mest kjente forskerne ved instituttet finner vi Kristen Nygaard og Ole-Johan Dahl som fant opp objektorientert programmering og skapte programmeringsspråket Simula, hvilket ga dem informatikkens gjeveste forskerpris, nemlig Turingprisen i 2001. Lektor Gisle Hannemyr er ofte i media.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ifi ble opprettet i 1977, som en sammenslåing av avdeling D (avdeling for numerisk matematikk) ved Matematisk institutt og avdelingen for kybernetikk ved Fysisk institutt.

Informatikkens historie ved UiO strekker seg imidlertid lenger tilbake enn som så. I 1958 hadde universitetet fått sin store maskin «FREDERIC», og Harald Keilhau holdt programmeringskurs for de som trengte maskinen til forskningen sin. Også Ernst S. Selmer holdt foredrag om databehandling fra midten av femtitallet, og fra sekstitallet ble de første kompetansegivende kursene i programmering (basert på ALGOL og maskinkoding) gitt av John Midtdal. Da UiO fikk stormaskinen CDC 3300 i 1967 ble det mulig å lage et mer omfattende utdanningstilbud i databehandling.[3]

I 1968 ble Ole-Johan Dahl utnevnt til professor ved Matematisk institutt. Dahl utviklet ved inngangen til syttitallet en kurspakke i databehandling beregnet på lavere grad, og skrev blant annet lærebøker i syntaks og semantikk i programmeringsspråk og i algoritmer og datastrukturer. Dahl startet også et hovedfagsseminar som het formelle metoder, som utviklet seg til et kurs i programspesifikasjon og -verifikasjon. Kursene i databehandling på lavere grad var på denne tiden DB0 (grunnkurs i bruk av datamaskiner), DB2 (Maskinspråk og operativsystem), DB3 (Ikke-numeriske metoder), DB4 (filbehandling), DB10 (Programmeringsspråk) og DB11 (Automatteori). Grunnutdanningen i programmering var Fortran-basert (etter ønske fra fakultetet), og ble holdt av Arne Jonassen, den eneste som var ansatt i en ren undervisningsstilling i databehandling.[3]

Fra 1972 til 1973 var Donald Knuth et år ved UiO. Her skulle han egentlig skrive bind syv i bokserien sin The Art of Computer Programming, et bind som skulle handle om programmeringsspråk. Knuth var imidlertid bare ferdig med de to første bindene da han kom til Oslo, og brukte dermed året på tredje bind (ved siden av undervisning). Tredje bind i serien kom ut like etter at Knuth var tilbake ved Stanford i 1973. Knuths opphold i Oslo førte også til at mange fra UiO fikk muligheten til opphold ved Stanford.[3]

I 1975 ble det laget en utredning kalt «Gjøkungen». Utredningen ble laget på Avdeling D på Matematisk institutt, og i komiteen satt folk som Nico Norman, Rolf Nordhagen og Trygve Reenskaug. Gjøkungen så på disponeringen av ressursene innenfor numerisk analyse- og databehandlingstilbudet ved UiO, og anbefalte opprettelsen av et nytt institutt. Navnet på utredningen kom fra Arne Jonassen, som mente gruppen kunne «bli en gjøkunge på Matematisk institutt og spise resten av instituttet ut av redet».[4]

Den første tiden holdt det nystartede Institutt for informatikk til i Matematikkbygningen. Det var stor plassmangel, og kontorene var spredd rundt på mange forskjellige etasjer. Etter et par år flyttet Ifi til Fysikkbygningen. Plassproblemene vedvarte imidlertid, og det ble igangsatt en prosess for byggingen av et eget informatikkbygg. Sentral i denne prosessen var blant annet Lars Walløe, som fikk med seg rektor Bjarne Waaler og Gudmund Harlem i NTNF på planene om et nytt bygg i Gaustadbekkdalen. Bygget stod klart i 1988, og kom til å huse Ifi, Norsk Regnesentral og Universitetets senter for informasjonsteknologi.[3]

Plassmangel begynte på nytt å gjøre seg gjeldende på starten av 2000-tallet. I 2005 ble klarsignalet gitt til å bygge et nytt informatikkbygg, det såkalte «Ifi2». Da var Ifi spredd over flere lokasjoner i Gaustadbekkdalen utover Informatikkbygningen: Forskningsparken og veglaboratoriet huset et par forskningsgrupper hver. Det nye bygget Ole-Johan Dahls hus, oppkalt etter Norges første professor i informatikk, ble åpnet i 2011.[5]

Studier[rediger | rediger kilde]

Studieprogrammer[rediger | rediger kilde]

IFI har fem ulike bachelorprogrammer. Alle programmene er treårige:[6]

  • Informatikk: design, bruk, interaksjon[7]
  • Informatikk: digital økonomi og ledelse[8]
  • Informatikk: programmering og systemarkitektur[9]
  • Informatikk: robotikk og intelligente systemer[10]
  • Informatikk: språkteknologi [11]


I tillegg er Ifi involvert i bachelorprogrammene Elektronikk og datateknologi og Matematikk, informatikk og teknologi, selv om disse er organisert under henholdsvis Fysisk institutt og Matematisk institutt.

På masternivå har Ifi toårige programmer i de samme fem feltene som på bachelornivå.[6] I tillegg har instituttet programmene Informatics: Technical and Scientific Applications og Information Systems, der undervisningen foregår på engelsk og studentene tar deler av studiet i enten Etiopia, Mosambik, Tanzania, Sør-Afrika eller Vietnam. Ifi samarbeider også med Høgskolen i Oslo om masterprogrammet Network and System Administration.

Studentforeninger[rediger | rediger kilde]

  • Applitude er en forening for utvikling av apps og ble startet opp i 2015.
  • dagen@ifi er Universitetet i Oslo sitt største studentdrevne heldagsarrangement, og har blitt arrangert siden 2003 ved Institutt for informatikk. På dette arrangementet er det foredrag, stands fra forskningsgrupper, andre studentforeninger og bedrifter og senere på kvelden sosiale aktiviteter. Arrangementet startet som et samarbeidsprosjekt mellom alle studentorganisasjonene ved IFI, men utviklet seg senere til å bli en forening med et eget styre.[12]
  • Cybernetisk Selskab (CYB) er den eldste studentforeningen ved institutt for informatikk, og ble stiftet i 1969. Cybernetisk Selskab har som formål å bidra til det sosiale og faglige miljøet ved Instituttet. I Ole-Johan Dahls hus, drifter CYB en studentkjeller med pub kalt Escape.[13]
  • Fagutvalget ved Institutt for informatikk (FUI) er et studentutvalg som fremmer studentenes interesser overfor instituttets ledelse, fakultetet og Universitetet i Oslo. Fagutvalget arrangerer også faglige arrangementer, som diverse kurs. Fagutvalget velges ved allmøte blant alle studentene ved instituttet.
  • PING (egentlig Program-, Informasjons- og Nettverksteknologisk Gruppe) er studentforeningen for hardware- og fri programvare-interesserte studenter.[14]
  • Navet er bedriftskontakten ved Ifi, og arrangerer bedriftspresentasjoner som hjelper studenter i å komme i kontakt med potensielle arbeidsgivere.
  • Mikro er en forening for fagmiljøet rundt mikroelektronikk.
  • Robotica Osloensis er en forening for fagmiljøet rundt robotikk og intelligente systemer.
  • LI:ST(Linjeforeningen for Språkteknologi) er linjeforeningen for Informatikk: Språkteknologi ved Universitetet i Oslo.[15]
  • FIFI (Fotball ved Institutt for Informatikk) er en forening for de fotball interesserte studentene ved instituttet.[16]
  • Verdande er en forening for jentene på instituttet.[17]
  • Defi (Designforenigen ved Ifi) er linjeforeningen for studenter som går design, bruk, interaksjon bachelor ved instituttet. De jobber for et bedre sosialt og faglig miljø for studentene som er medlem.
  • Digitus er linjeforeningen for studieprogrammet Informatikk: Digital Økonomi og Ledelse ved Universitetet i Oslo. De jobber for å skape et godt faglig og sosialt miljø for studentene ved programmet.[18]
  • Homebrew er bryggeriforeningen ved Institutt for informatikk. De jobber for å fremme kunnskap og interesse om brygging av øl og vin blant studenter ved instituttet.[19]
  • IFI-Avis er foreningen bak magasinet Output, som gis ut én gang i semesteret ved Institutt for Informatikk. De ønsker å informere om det som skjer inne og rundt Ole Johan Dahls hus, underholde i lunsjen, og holde deg i loopen.[20]
  • Toastens Organisasjon for Alle Studenter til Jernets Ære og Riket Norge (Toastjærn) er en forening som ble etablert i 2018 som har som formål å spre toastglede og ansvarlig toasting ved Institutt for Informatikk. [21]

Forskning[rediger | rediger kilde]

Institutt for informatikk er inndelt i 14 forskningsgrupper:[22]

  • Gruppen for beregningsorientert matematikk (BO) forsker i grenseområdet matematikk og informatikk. De tre hovedområdene for forskningen er digital geometri, kombinatorisk optimering og løsing av partielle differensialligninger. Gruppen har fem vitenskapelig ansatte, og ledes av Knut Mørken.
  • Gruppen for bioinformatikk ledes av Torbjørn Rognes, og holder til i Senter for Bioinformatikk i Gaustadalleen.
  • Gruppen for informasjonssystemer ledes av Tone Bratteteig. Gruppen forsker på hvordan man kan utvikle informasjonssystemer slik at de faktisk er til hjelp for brukerne, og på hvordan informasjon formes. Gruppen for informasjonssystemer har syv faste vitenskapelig ansatte.
  • Gruppen for digital signalbehandling og bildeanalyse (DSB) arbeider innenfor flere områder. I delen for digital signalbehandling forskes det mye på sensorer innenfor medisinsk ultralyd, sonarer og akustisk lokalisering. Innen bildebehandling er fokuset medisinsk bildeanalyse og jordobservasjon. Gruppen ledes av Anne S. Solberg.
  • Gruppen for distribuerte multimediasystemer (DMMS) ble dannet i 2000. Den ledes av Thomas Plagemann, og forsker på et bredt spekter av problemer innenfor distribuerte multimediasystemer.
  • Gruppen for globale infrastrukturer jobber med hvordan teknologi virker sammen med sosiale og organisatoriske elementer. Et viktig felt i gruppens forskning er hvordan informasjonsinfrastrukturer relateres til globalisering. Gruppen ledes av Ole Hanseth.
  • Gruppen for industriell systemutvikling (ISU) forsker på hvordan utvikling av IT-systemer kan gjøres kostnadseffektivt og forutsigbart. Gruppen holder til på Simula Research Laboratory. Leder for gruppen er Bente Anda.
  • Gruppen for logikk og naturlige språk (LNS) ledes av Jan Tore Lønning. Den jobber med logikk i alle former, på alt fra på et teoretisk, matematisk nivå til praktiske anvendelser i informatikken og datalingvistikken (spesielt maskinlæring).
  • Gruppen for nanoelektronikk (NANO) forsker på nano- og mikroelektronikk. Hovedfokuset er på trådløse sensornettverk. Gruppen ledes av Dag T. Wisland.
  • Gruppen for nettverk og distribuerte systemer (ND) jobber med kontrollmekanismer for ressursstyring («Quality of service») av distribuerte applikasjoner og tjenester. Gruppen ledes av Frank Eliassen.
  • Gruppen for objektorientering, modellering og språk (OMS) jobber med ting som programmeringsspråk og modellering, samt databaser og parallellisering av programsystemer. Gruppen ledes av Arne Maus.
  • Gruppen for presis modellering og analyse (PMA) ledes av Olaf Owe og arbeider med ting som spesifikasjon, modellering, forfining og verifikasjon. De forsker også innenfor emner som sikkerhet og sårbarhet.
  • Gruppen for robotikk og intelligente systemer (ROBIN) arbeider med digital elektronikk. De forsker særlig på rekonfigurerbar elektronikk. Gruppen ledes av Jim Tørresen.
  • Gruppen for simulering og visualisering fokuserer på numeriske metoder og programvare for løsing av partielle differensiallikninger. Gruppen er en del av avdelingen for Scientific Computing ved Simula Research Laboratory. Gruppen ble ledet av Hans Petter Langtangen (1962–2016).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «ShanghaiRanking's Global Ranking of Academic Subjects 2017 - Computer Science & Engineering | Shanghai Ranking - 2017». www.shanghairanking.com. Arkivert fra originalen 16. oktober 2019. Besøkt 7. desember 2017. 
  2. ^ Instituttstyret
  3. ^ a b c d Datahistorien ved Universitetet i Oslo. Institutt for informatikk (1997)
  4. ^ Datahistorien ved Universitetet i Oslo : Fra begynnelsen til ut i syttiårene. Temanummer fra Universitetets senter for informasjonsteknologi (1996)
  5. ^ «Offisiell åpning av Ole-Johan Dahl hus». UiO Institutt for informatikk. Besøkt 15. mai 2016. 
  6. ^ a b Institutt for informatikk - studieprogrammer
  7. ^ Informatikk: design, bruk, interaksjon
  8. ^ Informatikk: digital økonomi og ledelse
  9. ^ Informatikk: programmering og systemarkitektur
  10. ^ Informatikk: robotikk og intelligente systemer
  11. ^ Informatikk: språkteknologi
  12. ^ dagen@ifi
  13. ^ Cybernetisk Selskab - hjemmeside
  14. ^ «PING - webside». Arkivert fra originalen 10. mars 2018. Besøkt 20. mars 2021. 
  15. ^ [1]
  16. ^ FIFI Arkivert 23. mars 2014 hos Wayback Machine.
  17. ^ «Verdande». Arkivert fra originalen 23. mars 2014. Besøkt 23. mars 2014. 
  18. ^ Digitus
  19. ^ «Homebrew». Arkivert fra originalen 18. januar 2018. Besøkt 17. januar 2018. 
  20. ^ IFI-Avis
  21. ^ Institutt for Informatikk, UiO (19. februar 2021). «Toastjærn». Institutt for Informatikk, UiO. Besøkt 29. november 2023. 
  22. ^ IFI - Forskningsgrupper

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Institutt_for_informatikk_(UiO)&oldid=24085337»