Institutt for geofag (UiO)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Foto: Hovedinngangen, Institutt for geofag (UiO), Geologibygningen, Blindern.
Institutt for geofag (UiO) / Department of Geosciences, University of Oslo, Geologibygningen, Blindern, Oslo.

Institutt for geofag (engelsk: Department of Geosciences) er Universitetet i Oslo' enhet for forskning og undervisning innenfor geofag. Instituttet ligger under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, og ble opprettet i 2003 som en sammenslåing av tre institutt; Institutt for geofysikk, Geografisk institutt (kun naturgeografi) samt Institutt for geologi.

Institutt for geofag er det største instituttet for bredde på forskning og undervisning i geofagene i Norge. Fagområder spenner vidt fra meteorologi, oseanografi, hydrologi, naturkatastrofer, naturgeografi, geomatikk, geologi herunder petroleumsgeologi, geofysikk, tektonikk, petrologi, geokjemi og miljøgeologi.

Per 2018 omfatter den faste, vitenskapelige staben om lag 40 professorer og amanuenser. I tillegg kommer postdoktorer, forskere, stipendiater, IIer-stillinger, teknisk personale og administrativt ansatte. Flere fagmiljøer ved instituttet har fått gode evalueringsresultat i Forskningsrådets evaluering av geofagene[1]

Instituttet er organisert i 5 fagseksjoner, i tillegg til adm/IT. Hoveddelen av Institutt for geofag holder til i Geologibygningen på Blindern. Noen av seksjonene er imidlertid på andre lokaliteter på eller nær Blindern; Seksjon for geologiske prosessers fysikk (GEO-PGP) holder til i Fysikkbygningen, Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED) er i ZEB-bygningen, samt Seksjon for meteorologi og oseanografi (MetOs), holder til i CIENS-bygget i Forskningsparken.

Seksjoner[rediger | rediger kilde]

  • Geografi og hydrologi
  • Geologi og geofysikk
  • Meteorologi og oseanografi
  • Geologiske prosessers fysikk (GEO-PGP)
  • Jordens utvikling og dynamikk (CEED), SFF

Studier[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norges forskningsråd. «Evaluering av grunnleggende forskning i geofag» (norsk). Norges forskningsråd. Besøkt 25.10.2017.