Institutt for musikkvitenskap
Denne artikkelen bygger på én eller flere primærkilder og/eller kilde(r) som er nært knyttet til artikkelens emne. |

Institutt for musikkvitenskap (IMV) (1958–) er et institutt under Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Ved Institutt for musikkvitenskap arbeides det med undervisning, forskning og formidling innenfor hele bredden av musikkvitenskapelige perspektiver, emner og ferdigheter.
Instituttet har 45 ansatte[1] og engasjerer i tillegg et 30-talls profesjonelle utøvere som gir studentene instrumentalundervisning. Hvert år tas det opp ca 100 nye studenter på bachelor-, master- og ph.d.-programmene.
Musikkvitenskap er et tverrdisiplinært fag. Forskning og undervisning ved instituttet skjer i aktivt samspill mellom humanister, samfunnsvitere, teknologer og kunstnere. Studentene arbeider med teoretiske og metodiske perspektiver i kombinasjon med teknologistøttet musikkproduksjon og egen utøverpraksis.
IMV er det det største musikkvitenskapelige miljøet i Norden og har internasjonalt profilerte forskningsmiljøer og avtaler om studentutveksling med et titalls renommerte utenlandske universiteter og høgskoler. Kandidater utdannet ved instituttet er sysselsatt innenfor undervisning og forskning og i en bred vifte av yrker i institusjoner, organisasjoner og bedrifter i musikklivet og musikkbransjen.
Historie
[rediger | rediger kilde]Institutt for musikkvitskap, tidligere Institutt for musikk og teater, har en rik og interessant historie som kan spores tilbake til 1913. Georg Reiss stod for det første musikkvitenskapelige doktorgradsarbeidet i Norge. Han disputerte med avhandlingen Musiken ved den middelalderlige Olavsdyrkelse i Norden i 1913.[2]
I 1922 ble O. M. Sandvik den andre i Norge med en doktorgrad i musikkvitenskap etter at han disputerte med avhandlingen Norsk folkemusikk, særlig østlandsmusikken. Den første magistergraden kom da Olav Gurvin i 1928 ferdigstilte avhandlingen Norsk programmusikk. Gurvin gikk vidare med musikkforsking og forsvarte i 1938 doktoravhandlingen Frå tonalitet til atonalitet, om Fartein Valen sin musikk. Knappe ti år senere (i 1947) fekk Gurvin det første dosenturet i musikkvitenskap og var med dette også den eneste tilsatte innen disiplinen på denne tiden.
Finn Benestad startet musikkstudiene sine i 1948, og var eksamenskandidat i desember året etter. I 1953 ble hele fem studenter uteksaminert, deriblant Benestad med magisterarbeidet Johan S. Svendsens violinkonsert i A-dur op. 6. En kritisk studie med en innledning om hovedpunktene i fiolinkonsertens historiske utvikling til 1870, og Nils Grinde med magisteravhandlingen Halfdan Kjerulfs klavermusikk.
Musikkvitenskap som fag begynte å ta form, og i 1956 ble Gurvin den første professoren i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Ønsket om et eget institutt ble sterkere og få år etter starten på professoratet sitt, ble Gurvin den første instituttlederen ved Institutt for musikkvitenskap i 1958.
I 1962 hadde instituttet 23 eksamenskandidater, og det påfølgende året hele 90. I 1963 fikk instituttet lokaler på Blindern.
Dag Schjelderup-Ebbe ble ny professor og leder ved IMV i 1965 etter å ha vært tilsatt i ett år. Også Arnfinn Øien, Babben Lavik og Eline Nygaard Riisnæs ble tilsatt i 1966. Fire år etter kom Jon-Roar Bjørkvold til IMV og skulle vise seg å bli en viktig aktør for den norske musikkvitenskapen.
I 1971 ble IMV midlertidig flyttet til Chateau Neuf på Majorstuen. De påfølgende årene var preget av spennende og viktige nytilsettinger, blant andre Arvid Vollsnes og Sigvald Tveit, innen henholdsvis musikkhistorie og satslære.
IMV kom omsider tilbake til Blindern i 1999 da instituttet flyttet inn i nyrestaurerte lokaler i ZEB-bygget på Nedre Blindern.
I 2017 fikk IMV tildelt midler til et Senter for Fremragende forskning fra Norges forskningsråd og etablerte RITMO Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse sammen med Institutt for informatikk og Psykologisk institutt. Flere av instituttets ansatte deler nå sin tid mellom IMV og RITMO, som holder til i Harald Schjelderups hus på Gaustad.
Instituttledere
[rediger | rediger kilde]- Olav Gurvin (1958-1964)
- Dag Schjelderup-Ebbe (1965- )
- Finn Benestad
- Even Ruud (1992-1995)
- Ståle Wikshåland (1995-1997)
- Even Ruud (1997-2000)
- Rolf Inge Godøy (2000-2003)
- Tellef Kvifte (2003-2004)
- Hans Weisethaunet (2005-2008)
- Svein Bjørkås (2009-2012)
- Alexander Refsum Jensenius (2013-2016)
- Peter Edwards (2017-2020)
- Zafer Özgen (2021-2024)
- Hans T. Zeiner-Henriksen (2024-2025)
- Anja Nylund Hagen (2025- )
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://www.hf.uio.no/imv/om/tall-og-fakta/.
- ^ Mari Paus. «Ei rik og interessant historie». UiO. Besøkt 21. april 2025.