Matematisk institutt (UiO)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Matematisk institutt holder til i Niels Henrik Abels hus på Blindern

Matematisk institutt ble opprettet i 1947. Inntil da hadde aktiviteten vært organisert direkte under et fakultet, først under Det philosophiske fakultet og deretter under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Instituttet omtales ved opprettelsen som ”Matematisk og mekanisk institutt”, et navn som gjenspeiler den todeling faget hadde ved universitetet. Instituttet som selvstendig enhet er altså ikke så gammel, men faget matematikk har vært sentralt helt fra universitetet spede start på begynnelsen av 1800-tallet.

Instituttet har fra starten hatt en ”Avdeling for ren matematikk” og en ”Avdeling for anvendt matematikk” – mekanikk. Instituttet har senere blitt supplert med andre fagområder.

På 1950-tallet vokste det frem et statistikkmiljø, og dette medførte at matematisk statistikk ble etablert som undervisningsfag – bifag fra 1955 og hovedfag fra 1966. Dette utviklet seg til ”Avdeling for statistikk”.

På 1940- og 50-tallet ble datamaskinen utviklet. Dette medførte at et nytt fagområde vokste frem. Den nødvendige undervisningen i numeriske metoder og programmering ble ved UiO gitt av Matematisk institutt, og fra 1960 var det en rutinemessig del av instituttets virksomhet. I 1963 fikk instituttet en egen ”Avdeling for numerisk analyse”. Avdelingen vokste raskere enn noen annen avdeling ved universitetet, og enden på historien ble at ”Avdeling for numerisk analyse” sammen med ”Avdeling for kybernetikk” ved Fysisk institutt fra nyttår 1977 ble gjort om til Institutt for informatikk.

I 2003 ble nytt gradsystem innført. Matematisk institutt tilbyr i dag 2 bachelorprogrammer: Matematikk, informatikk og teknologi (MIT) og Matematikk og økonomi (MAEC). Fra bachelorprogrammene kan studentene gå videre og ta en mastergrad. Per våren 2014 er det 281 studenter på bachelorprogrammene og 124 som holder på med en mastergrad.

I 2013 ble instituttet omorganisert og forskningsgruppene ble delt inn i seks seksjoner. Forskningsgruppen i beregningsorientert matematikk ble flyttet fra Institutt for informatikk til Matematisk institutt.

Matematisk institutt var også vertsinstitusjon for CMA (Centre of Mathematics for Applications) – et "Senter for fremragende forskning", utnevnt av Norges forskningsråd i 2003. CMA var et tverrfaglig senter med tyngdepunkt matematikk og informatikk, og med deltakelse fra Matematisk institutt, Fysisk institutt, Institutt for teoretisk astrofysikk og SINTEF Anvendt matematikk. CMAs forskningsprofil har fire "søyler": Stokastisk analyse/finans, partielle differensiallikninger, geometrisk modellering og anvendelser i fysiske fag (kvantemekanikk og astrofysikk). Senteret opphørte i 2013.

Studieprogrammer[rediger | rediger kilde]

Forskningsgrupper[rediger | rediger kilde]

  • Seksjon 1
    • Mekanikk

EU-prosjekter[rediger | rediger kilde]

Bernt Øksendal, ERC Advanced Grant, Innovations in Stochastic Analysis and Applications (2009-2014)

Snorre Christiansen, ERC Starting Grant, Structure and scaling in computational field theories (2012-2016)

Sergey Neshveyev, ERC Starting Grant, Noncommutative geometry and quantum groups (2013-2017)

Ragnar Winther, ERC Advanced Grant, Finite Element Exterior Calculus and Applications (2014-2019)

Priser/utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Erling Størmer og Ola Bratteli, Norges forskningsråds pris for fremragende forskning «Årets Møbius» 2004 for «deres bidrag til den internasjonale status som norsk matematikk har i dag»

Ola Bratteli, Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning 2004

Bernt Øksendal, Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning 1996