Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
NKVTS
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
TypeForskningsinstitutt
VirkeområdeNorge
Etablert2004
Org.nummer986 304 096
DirektørInger Elise Birkeland
HovedkontorOslo
FokusForskning på vold og overgrep, katastrofer, terrorisme og stressmestring, og tvungen migrasjon og flyktninghelse
Ansatte101 (2019)[1]
Nettsidenkvts.no

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er et statseid forskningsinstitutt i Norge. Instituttet er Norges nasjonale forskningsinstitusjon innen vold og overgrep, katastrofer, terrorisme, væpnede konflikter og stressmestring, og tvungen migrasjon og flyktninghelse. NKVTS er tverrfaglig og forskningen rommer psykologiske, psykiatriske, samfunnsvitenskapelige og rettslige perspektiver. I tillegg til å drive forskning er NKVTS faglig rådgiver for regjeringen innen instituttets ekspertiseområder og har enkelte beredskapsfunksjoner.

Instituttet ble etablert av regjeringen etter initiativ fra fem departementer i 2004 gjennom en sammenslåing av flere forskningsinstitusjoner, hovedsakelig ved Universitetet i Oslo, og var heleid av Universitetet i Oslo fra 2004 til 2019. Instituttet inngår i Universitetet i Oslos «randsone» og har et nært samarbeid med Psykologisk institutt og Det medisinske fakultet, der flere av NKVTS' forskere også er professorer. Instituttet holdt til på Oslo universitetssykehus, Ullevål til 2013, da det flyttet til Nydalen. NKVTS er organisert som et statsaksjeselskap og har 101 ansatte (2019).[1]

NKVTS har røtter i norsk militær- og katastrofepsykiatrisk forskning ved Universitetet i Oslo og Forsvarets sanitet fra 1950-årene, og NKVTS' eldste formelle forløperinstitusjon, Kontoret for katastrofepsykiatri, ble etablert ved Universitetet i Oslo i 1978 av daværende sjefpsykiater i Forsvaret Arne Sund. Instituttets forløpere var sentrale i utviklingen av militær- og katastrofepsykiatrien internasjonalt, og gjorde Norge til «et foregangsland innen forskning på virkninger av massedød, krig, katastrofer, ulykker og alle slag vold».[2] NKVTS har vært representert i en rekke FN-organer, bl.a. FNs torturkomité.

Historie og fokus[rediger | rediger kilde]

NKVTS' kontorer i Gullhaugveien i Nydalen i Oslo
NKVTS holdt til på Oslo universitetssykehus, Ullevål 2004–2013
NKVTS forsker på psykologiske og samfunnsmessige virkninger av terrorisme, som terrorangrepene i Norge 2011

NKVTS ble etablert av regjeringen i 2004 gjennom en sammenslåing av fire institusjoner:[3]

  • Kontoret for katastrofepsykiatri med Stressmestringsteamet for internasjonale operasjoner, en felles enhet under Instituttgruppe for psykiatri ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo og Forsvarets sanitet, plassert på Gaustad sykehus
  • Psykososialt senter for flyktninger, et senter i Instituttgruppe for psykiatri ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo
  • Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn ved Aker universitetssykehus og Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo
  • Kompetansesenter for voldsofferarbeid ved Høgskolen i Oslo

Den eldste forløperinstitusjonen, Kontoret for katastrofepsykiatri, har røtter i den forskningen Leo Eitinger stod i spissen for ved Universitetet i Oslo fra 1950-årene, særlig om psykiske stressreaksjoner hos soldater, flyktninger og konsentrasjonsleiroverlevende. Eitingers arbeid bidro vesentlig til etableringen av Forsvarets psykologisk-psykiatriske tjeneste.[4][5] Fra 1960-årene ble forskning innen militærpsykiatri videreført i et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Forsvarets sanitet, og Forsvarets sjefpsykiater Arne Sund bygget opp norsk militærpsykiatri til å bli ledende innen NATO og bidro til etableringen av fagområdet katastrofepsykiatri internasjonalt, med relevans for blant annet terror, naturkatastrofer og store ulykker. I 1978 ble Kontoret for katastrofepsykiatri etablert som en formell enhet under Det medisinske fakultet og Forsvarets sanitet, plassert på Gaustad sykehus, og med Sund som leder og professor i katastrofepsykiatri. Gjennom Sunds innsats ble Norge «et foregangsland innen forskning på virkninger av massedød, krig, katastrofer, ulykker og alle slag vold».[2] Sund ble i 1984 etterfulgt av militærpsykiateren Lars Weisæth, som ledet institusjonen til den ble innlemmet i NKVTS med Weisæth som en av fire forskningsledere. Stressmestringsteamet for internasjonale operasjoner i Forsvarets sanitet, etablert 1996, var underlagt og samlokalisert med Kontoret for katastrofepsykiatri. Forskningsvirksomheten i disse organisasjonene ble en del av NKVTS mens det kliniske arbeidet ble videreført innen Forsvarets sanitet.

Psykososialt team for flyktninger ble etablert av regjeringen i 1986 og var en del av Helsedirektoratet, og ble et senter under Instituttgruppe for psykiatri ved Universitetet i Oslo i 1990; institusjonen ble ledet av psykiateren Edvard Hauff, senere av psykiateren Nils Johan Lavik, psykologen Nora Louise Ahlberg og psykologen Nora Sveaass. Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn ble etablert av regjeringen i 1995 etter et enstemmig stortingsvedtak og var knyttet til barneavdelingen ved Aker sykehus; initiativtaker og første leder var barnelegen, senere Ullevål-direktør, Erik Kreyberg Normann. Kompetansesenter for voldsofferarbeid ble etablert av regjeringen Brundtland og åpnet i 1996, administrativt lagt til Høgskolen i Oslo.

Sammenslåingen av de fire institusjonene til NKVTS skjedde etter initiativ fra Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Barne- og familiedepartementet.

NKVTS får sine oppdrag og finansieres direkte av regjeringen. Instituttet var heleid av Universitetet i Oslo fra 2004 til 2019 og inngår fremdeles i Universitetet i Oslos «randsone». Det har et nært samarbeid særlig med Psykologisk institutt og Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo, der flere av senterets forskere i toppstillinger har bi- eller hovedstillinger som professor. NKVTS holdt til på Oslo universitetssykehus, Ullevål fra 2004 til 2013, da senteret flyttet til Nydalen. NKVTS er organisert som et statsaksjeselskap og har 101 ansatte (2019).[1] Styret består av representanter for samarbeidsinstitusjonene Universitetet i Oslo og Helsedirektoratet i tillegg til ansattrepresentanter. I 2018 foreslo regjeringen å innlemme NKVTS i Folkehelseinstituttet.[6] I 2019 foreslo regjeringen at NKVTS skal videreføres som et selvstendig statsaksjeselskap og frittstående statsfinansiert forskningsinstitutt, og at statens aksjer i NKVTS skal forvaltes av Norwegian Research Centre som eies av fire universiteter; NKVTS er fortsatt akademisk tilknyttet Universitetet i Oslo gjennom randsoneavtalen med universitetet.

NKVTS er tverrfaglig og forskningen rommer psykologiske, psykiatriske, samfunnsvitenskapelige og rettslige perspektiver, med størst vekt på psykologi. NKVTS har en rekke større forskningsprosjekter om de psykologiske og samfunnsmessige virkningene av terrorisme, blant annet om terrorangrepene i Norge 2011. NKVTS har også en rekke prosjekter om ofre for naturkatastrofer, barnesoldater, tortur, flyktninger, ofre for væpnede konflikter og militærpersonells psykiske helse. I 2014 bevilget regjeringen 60 millioner kroner til et stort forskningsprogram om vold i nære relasjoner, som gjennomføres av NKVTS og NOVA.[7]

I tillegg til å drive forskning er NKVTS faglig rådgiver for regjeringen innen instituttets ekspertiseområder og har enkelte beredskapsfunksjoner når det settes nasjonal krisestab.

De faglig ansatte omfatter prosjektmedarbeidere/forskningsassistenter, stipendiater, postdoktorer, forskere (forsker III), seniorforskere (forsker II) og forskningsprofessorer (forsker I). Inger Elise Birkeland er direktør for NKVTS. Psykologen Nora Sveaass, seniorforsker og forskningsleder for flyktninghelse og tvungen migrasjon ved NKVTS, ble innvalgt i FNs torturkomité i 2005.[8]

Nåværende og tidligere profilerte forskere ved NKVTS[rediger | rediger kilde]

Tidligere forskere

Listen omfatter forskere ved NKVTS' fire forløperinstitusjoner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Employees
  2. ^ a b «Arne Sund», Aftenposten, 28. desember 2012, s. 15
  3. ^ Åpning av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress 24. august 2004, Regjeringen.no
  4. ^ Arne Sund (2008). Historien om katastrofepsykiatrien som nytt fagområde i Norge. Sessvollmoen: Forsvarets sanitet. ISBN 9788299240963. 
  5. ^ «Grusomhetens erfaring», Aftenposten, 11. desember 2012
  6. ^ Camilla Stoltenberg og Trygve Ottersen: Faglig styrke og integritet ved Folkehelseinstituttet
  7. ^ Forskningsprogram om vold i nære relasjoner, Regjeringen.no
  8. ^ Norwegian psychologist to sit on UN Committee against Torture, Regjeringen.no

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]