Det medisinske fakultet (UiO)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Det medisinske fakultet (UiO)
Det medisinske fakultet (UiO)
Det medisinske fakultetet er lokalisert ved flere sykehus i Oslo og Akershus. Hovedadministrasjonen holder til i området rundt Rikshospitalet.
Grunnlagt1814
TypeFakultet ved UiO
DekanFrode Vartdal
DirektørUnn-Hilde Grasmo-Wendler
BeliggenhetFlere adresser i Oslo og Akershus:
Sognsvannsveien 9 (Domus Medica)
Forskningsveien 2B og 3A
Klaus Torgårds vei 3 (Sogn Arena)
Nedre Ullevaal 9 (Stjerneblokka)
Oslo universitetssykehus
Akershus universitetssykehus
Studenter2207 (2013)
Ansatte1002 (2013)
Nettstedwww.med.uio.no

Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo ble grunnlagt i 1814 og er landets eldste medisinske fakultet. Fakultetets undervisning og forskning spenner fra basale biomedisinske fag via kliniske fag til helsefag med en tydelig internasjonal profil.[1] I tillegg til medisinstudiet tilbyr fakultetet studier innen klinisk ernæring, helseledelse og helseøkonomi, og syv to-årige masterprogram hvorav to er erfaringsbaserte og tre er internasjonale.

Fakultetet feiret i 2014 sitt 200-årsjubileum.[2]

Organisering[rediger | rediger kilde]

Fakultetsstyret er fakultetets øverste organ og fastlegger overordnede mål, prioriteringer og strategier for virksomheten. Fakultetet er videre inndelt i tre institutter: Institutt for helse og samfunn, Institutt for klinisk medisin og Institutt for medisinske basalfag. I tillegg er Bioteknologisenteret i Oslo (BiO)[3] og Norsk senter for molekylærmedisin (NCMM)[4] organisert under Det medisinske fakultet som institutter.

Ledelse[rediger | rediger kilde]

Fakultetet er organisert med en faglig ledelse og en administrativ ledelse, hvorav den faglige ledelsen velges blant de vitenskapelige ansatte.

Fakultetsdirektøren er fakultetets øverste administrative leder. Direktøren har til hovedoppgave å påse at forvaltningen av fakultetet skjer i overensstemmelse med lover og regler.[5] Unn-Hilde Grasmo-Wendler har vært fakultetsdirektør siden 2016.

Dekanatet utgjøre fakultetets øverste faglige ledelse, og ledes av dekanen. Professor i immunologi Frode Vartdal har vært dekanus siden 2011. Hilde Nebb er prodekan for forskning og innovasjon, mens Ingrid Os og Kristin Heggen er studiedekaner for henholdsvis medisinstudiet og bachelor- og masterstudiene.[6]

Institutt for helse og samfunn[rediger | rediger kilde]

IMB har lokaler i Domus Medica, med Rikshospitalet som nærmeste nabo.

Institutt for helse og samfunn (HELSAM) består av de tidligere enhetene Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Institutt for helseledelse og helseøkonomi og Institutt for sykepleievitenskap og helsefag. Instituttet består i dag av seks avdelinger:

  • Avdeling for allmennmedisin
  • Avdeling for helsefag
  • Avdeling for helseledelse og helseøkonomi
  • Avdeling for medisinsk etikk
  • Avdeling for samfunnsmedisin
  • Avdeling for sykepleievitenskap

HELSAM er ansvarlig for koordinering av bachelorprogrammet i Helseledelse og helseøkonomi, syv masterprogram og deler av profesjonsstudiet i medisin (allmennmedisin).

Instituttet ledes til daglig av instituttleder Nina Køpke Vøllestad, med instituttrådet som viktigste rådgivende organ.

Institutt for klinisk medisin[rediger | rediger kilde]

Institutt for klinisk medisin (KLINMED) er det største av fakultetets tre institutter. Instituttet er ansvarlig for fakultetets undervisnings- og forskningsvirksomhet ved Oslo universitetssykehus (OUS) og Akershus universitetssykehus (Ahus).

Instituttet er delt inn i 11 klinikker, ved henholdsvis Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus:

Oslo universitetssykehus

  • Klinikk for psykisk helse og avhengighet
  • Medisinsk klinikk
  • Klinikk for kirurgi og nevrofag
  • Kvinne- og barneklinikken
  • Hjerte-, lunge- og karklinikken
  • Akuttklinikken
  • Klinikk for diagnostikk og intervensjon
  • Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon
 

Akershus universitetssykehus

  • Klinikk for helsetjenesteforskning og psykiatri
  • Klinikk for kirurgiske fag
  • Klinikk for indremedisin og laboratoriefag
 

KLINMED koordinerer ni av tolv semestre ved profesjonsstudiet i medisin, samt masterprogrammet «Psykososialt arbeid - selvmord, rus, vold og traumer»

Instituttet ledes til daglig av instituttleder Ivar Prydz Gladhaug, med instituttrådet som viktigste rådgivende organ.

Institutt for medisinske basalfag[rediger | rediger kilde]

Institutt for medisinske basalfag (IMB) er det nest største instituttet på fakultetet og består i dag av fire avdelinger:

  • Avdeling for biostatistikk
  • Avdeling for ernæringsvitenskap
  • Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap
  • Avdeling for molekylærmedisin

IMB koordinerer det femårige masterprogrammet i klinisk ernæring, samt deler av profesjonsstudiet i medisin.

Instituttet ledes til daglig av instituttleder Lene Frost Andersen, med instituttrådet som viktigste rådgivende organ.

Studier[rediger | rediger kilde]

Årlig er det ca. 2000 studenter tilknyttet fakultetet, hvorav over halvparten studerer ved profesjonsstudiet i medisin.[7] Det medisinske fakultet tilbyr også utdannelse innen klinisk ernæring (5-årig master), helseledelse og helseøkonomi (bachelor) samt flere masterprogrammer, hvorav tre er engelskspråklige.[8] Det erfaringsbaserte studiet i psykososialt arbeid (selvmord, rus, vold og traumer) er nedlagt.[trenger referanse]

I tillegg har studenter ved odontologi felles undervisning med medisinstudentene de første 3 1/2 semestrene av studiet.

Profesjonsstudium

  • Medisin
  • Medisin m/forskerlinje


Bachelorprogram

  • Helseledelse og helseøkonomi


Masterprogram (fem år)

  • Klinisk ernæring
 

Masterprogrammer (to år)

  • Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert)
  • European Master in Health Economics and Management (engelskspråklig)
  • Health Economics, Policy and Management (engelskspråklig)
  • Helseadministrasjon (erfaringsbasert)
  • Interdisiplinær helseforskning
  • International Community Health (engelskspråklig)
  • Sykepleievitenskap
 

Studentliv[rediger | rediger kilde]

Det medisinske fakultet har flere politiske, faglige og sosiale studentforeninger.

Studentdemokrati[rediger | rediger kilde]

Medisinsk studentutvalg (MSU) fungerer som et overordnet og samlende organ for alle fakultetets studenter, og er stående valgforsamling utenom Valgallmøtet. Studentutvalget har til oppgave å drøfte og eventuelt uttale seg om saker som gjelder fakultetet og dets virksomhet, og saker generelt som MSU anser viktige, eksempelvis studentvelferd.[9] Hvert studieprogram har i tillegg sine egne tillitsvalgte som arbeider med lokale saker gjeldende sitt eget studieprogram. Disse er gjerne organisert i fag- eller programutvalg. Eksempler på dette er Medisinsk fagutvalg (MFU), Fagutvalg i ernæring (EFU) og Helseledernes programutvalg. MSU består av representanter fra de forskjellige fag- og programutvalgene ved fakultetet, og ledes til daglig av leder og sekretær. Studentutvalget konstituerer seg selv for ett år av gangen. MSU og MFU har felles kontorer i undervisningsfløyen av Rikshospitalet.

Valg av studentrepresentanter til sentrale råd og utvalg ved fakultetet skjer under Valgallmøtet. Valgallmøtet avholdes én gang i året, som regel i månedsskiftet mars-april. Her velges bl.a. representanter til fakultetsstyret, instituttrådene og Studentparlamentet.

Studentorganisasjoner[rediger | rediger kilde]

Studentpolitiske foreninger

 

Faglige studentforeninger

  • Oslo akuttmedisinske studentforening
  • Medisinernes seksualopplysning Oslo
  • Studenter uten grenser
  • Mathjelpen
  • Medisinernes humanitæraksjon Oslo
  • Pasienten Jorden
  • MedLink
  • Studentundervisningen på medisin
  • Oslo Chirugiske Sælskab
  • Studentforeningen for Medisinsk Innovasjon UiO
 

Sosiale studentforeninger

  • Medicinerforeningen
  • Legestudentenes idrettsklubb
  • Lukas
  • Svartor
  • Brothers in Brew
  • Fagocyttene
 

Kulturelle studentforeninger

  • Medicinsk paradeorchæster
  • A Scalpella
  • Oslo medisinske pikekor
  • Sangvinerne
  • Dancing doctors
 

Dekaner ved Det medisinske fakultet, UiO[rediger | rediger kilde]

Michael Skjelderup var Norges første professor i medisin og den første dekanen ved Det medisinske fakultet.
   

[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]