Otto Richard Kierulf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Otto Richard Kierulf
Født29. jan. 1825Rediger på Wikidata
Oslo[1]
Død7. jan. 1897Rediger på Wikidata (71 år)
Oslo[1]
BeskjeftigelsePolitiker, offiser Rediger på Wikidata
Embete
SøskenChristian Thorvald Kierulf
NasjonalitetNorge
GravlagtVestre gravlund[2][1]
Medlem avKungliga Krigsvetenskapsakademien[1]
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab[1]
UtmerkelserSerafimerordenen

Otto Richard Kierulf (1825–1897) var en norsk artilleri-offiser og statsminister. Han var også stattholder i Den Norske Frimurerorden, den høyeste stilling i frimurerordenen etter kongen og kronprinsen.[3]

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Kierulf var sønn av oberstløytnant Christian Kierulf og Anne Marie Sofie Winge. Han tok militær utdannelse og avla i 1847 eksamen ved Krigsskolen og den Militære Høiskole. Deretter foretok han i 1849 en vitenskapelig utenlandsreise, gjentatt i 1859.

Kierulf giftet seg med Ida Marie Louise Bertelsen (1835-1858) i 1857 og fikk sønnen, senere sorenskriver, Fredrik Christian Kierulf (1858-1949)

Kierulf var i utgangspunktet mer offiser enn politiker, og hans 12 år som Norges statsminister i Stockholm under regjeringen Stang og regjeringen Selmer kan sees som et karrieremessig intermesso, selv om han blir betraktet som en dyktig politiker som gjorde en betydelig innsats for et vennskapelig forhold mellom broderfolkene.

Han startet sin militære karriere i infanteriet, og ble secondløytnant i 1842. Fra 1847 tjenestegjorde han i artilleriet, hvor han ble oberstløytnant i 1860. Kierulf deltok aktivt i militærfaglig debatt og utredninger, men også i ikke-militært organisasjonsliv: han var medlem av direksjonen for Hovedbanen, vararepresentant til Stortinget 1871-73, og medlem av DKNVS. Etter riksrettsdommen i 1884 gikk han tilbake til offisersgjerningen, og avsluttet sin karriere som generalløytnant i 1896.

Centralforeningen, Norges første nasjonale idrettsorganisasjon og forløperen til Norges Idrettsforbund, ble stiftet 15. mars 1861, og Kierulf ble der valgt inn i generalforsamlingen, og da styret (bestyrelsen) sammentrådte 30. mars ble han valgt til formann for Centralforeningen. Han kan derfor regnes som Norges Idrettsforbunds første leder. Han var foreningens leder fram til Nils Christian Irgens overtok i 1864.[4] Han var også formann igjen fra 1867 til 1869.

Forfatteren og journalisten Olaf Wilhelm Erichsen var Kierulfs nevø (søstersønn).

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Kierulf ble tildelt en rekke ordener for sitt virke. Han ble i 1859 utnevnt til ridder St. Olavs orden og forfremmet til storkors 19. juli 1873 «for fortjenstlig Embedsvirksomhed». Kierulf var kansler for St. Olavs orden fra 1871 til 1884. Han var ridder av Serafimerordenen, storkors av både Nordstjerneordenen og Vasaordenen og ridder av Karl XIIIs orden. Kierulf var videre ridder av Dannebrogordenen, offiser av den italienske Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, storkors av den spanske Karl IIIs orden og innehaver av første klasse (tilsvarende storkors) av den osmanske Osmanieordenen.

Kierulfs våpenplate som serafimerridder henger fortsatt i Riddarholmskyrkan, Stockholm. På platen er malt hans slektsvåpen og valgspråket «Constanter et iuste» (fast og rettvist).

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947.
  • Hans Cappelen: «Norske Serafimerridderes våpenskjold», Heraldisk Tidsskrift, bind 2, side 240, København 1965-1969
  • Per Nordenvall: Kungliga Serafimerorden 1748-1998, Stockholm 1998, side 354-355, med fargefoto av hans ridderplate med slektsvåpenet som henger i Riddarholmskyrkan, Stockholm

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]