Frederik Due

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Frederik Due
Frederik Due.png
Født 14. april 1796
Trondheim
Død 16. oktober 1873
Christiania
Gravlagt Vår Frelsers gravlund
Ektefelle Alette Due
Nasjonalitet Norge, Sverige
Utmerkelser Serafimerordenen

Frederik Gottschalk Haxthausen Due (født 14. april 1796 i Trondheim, død 16. oktober 1873 i Kristiania) var norsk statsminister, diplomat, artillerioffiser og kunstner.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Due var sønn av skipsreder Carsten Schiødt Due og Pauline Heltzen (datter av berghauptmann konferensråd Christian Ernst Heltzen og Anne Christine von Haxthausen). I februar 1828 ble han gift med Alette Sibbern.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Due tok militær utdannelse og ble i 1813 offiser. Han deltok i felttoget i 1814 som artillerioffiser og ble allerede i 1815 adjutant for den senere kong Oscar I. Videre var han statssekretær ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm i perioden 1822 til 1841, hvorpå han var Norges statsminister i årene 1841 til 1858. Due var videre tilknyttet hoffet som riksherold og ordensseremonimester, fra 1847 til 1858 ordenskansler for St. Olavs orden. Fra 1859 var Due norsk og svensk ambassadør i Wien. Han vendte tilbake til Kristiania i 1873.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Due ble tildelt en rekke ordener for sitt virke. Han ble av kongen utnevnt til storkors av St. Olavs orden «for fortjenstfuld embedsvirksomhed». Han var videre ridder av Serafimerordenen og storkors av både Nordstjerneordenen og Sverdordenen. Due var videre innehaver av storkors av den bayerske Sankt Mikaels fortjenstorden og første klasse (tilsvarende storkors) av den osmanske Mecidi-ordenen.

Hans våpenplate som serafimerridder henger fortsatt i Riddarholmskyrkan, Stockholm. På platen er malt hans heraldiske skjold med skrådeling, stjerne og en oppflygende due samt på skjoldet en murkrone med tre tårn.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947.
  • Hans Cappelen: «Norske Serafimerridderes våpenskjold», Heraldisk Tidsskrift, bind 2, side 237-238, København 1965-1969